Første Mosebok 48
48
Jakob velsigner Josefs sønner
1-2Etter at dette hadde hendt, ble det sagt til Josef: «Se, faren din er syk.» Da tok han med seg de to sønnene sine, Manasse og Efraim, og de sa til Jakob: «Se, nå kommer din sønn Josef til deg.» Israel samlet kreftene sine og satte seg opp i sengen.
3-4Så sa Jakob til Josef: «Den Allmektige Gud viste seg for meg i Lus i Kanaans land, og Han velsignet meg. Han sa til meg: «Se, Jeg skal gi deg mange barn og gjøre slekten din stor, og Jeg skal gjøre deg til en skare av folkeslag. Jeg skal gi dette landet til slekten din som en evig eiendom.»
5-7Se nå, de to sønnene dine, Efraim og Manasse, som du fikk i Egypt før jeg kom ned til deg, de skal være sønnene mine. Slik Ruben og Simeon er mine, skal de være mine. Men de barna du blir far til etter dem, skal være dine. Når det gjelder arv, skal de regnes som brødre til de andre av sønnene mine. Da jeg kom fra Mesopotamia, døde Rakel ved min side i Kanaans land, bare et lite stykke fra Efrat. Jeg begravde henne der ved veien til Efrat, som er et annet navn på Betlehem.»
8-11Da så Israel at Josef hadde sønnene der og sa: «Hvem er disse?» Josef sa til sin far: «Dette er sønnene mine, som Gud har gitt meg her.» Og Israel sa: «Jeg ber deg, ta dem hit til meg, så skal jeg velsigne dem.» Israels øyne var blitt svake med alderen, så han kunne ikke se. Så Josef førte dem bort til ham, og han kysset dem og omfavnet dem. Israel sa til Josef: «Jeg hadde ikke forventet at jeg skulle få se ansiktet ditt. Men se, nå har Gud til og med vist meg slekten din!»
12-14Guttene sto ved Jakobs seng. Josef la sønnen Efraims høyre hånd mot Israels venstre hånd, og Manasses venstre hånd mot Israels høyre hånd. Slik førte han sønnene bort til Jakob. Men Israel krysset armene og la sin høyre hånd på hodet til Efraim, som var den yngste, og sin venstre hånd la han på hodet til Manasse. Det gjorde han selv om Manasse var den eldste.
15-16Han velsignet Josef og sa: «Den Gud som mine fedre Abraham og Isak levde i nærværet av, Den Gud som har vært min Hyrde fra jeg ble til og helt til i dag, Engelen, Han som hjelper meg fra alt vondt, Han vil velsigne guttene! Navnet mitt nevnes på grunn av dem sammen med Abrahams og Isaks navn. Må de vokse og bli store på jorden!»
17-20Da Josef så at faren la den høyre hånden på Efraims hode, syntes han det var galt. Derfor grep han farens høyre hånd for å ta den bort fra Efraims hode og legge den på Manasses hode. Josef sa til faren sin: «Ikke slik, far, for denne er den eldste. Legg den høyre hånden din på hodet hans!» Men faren hans avviste ham og sa: «Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal også bli et folk, og han skal også bli stor. Likevel skal den yngre broren hans bli større enn ham, og slekten hans skal bli til velsignelse for hedningene.» Så velsignet han dem den dagen og sa: «Når Israel skal velsigne, vil de si: ‘Må Gud gjøre med deg som med Efraim og Manasse!’» Slik gjorde han Efraim mer betydningsfull enn Manasse.
21-22Så sa Israel til Josef: «Se, jeg skal dø, men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til landet til forfedrene deres. Jeg gir deg en del mer enn brødrene dine, et område jeg tok fra amorittene med sverdet og buen min.»
Markert nå:
Første Mosebok 48: BGO_Hver
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
Hverdagsbibelen 2018 utgave © Hermon Forlag AS / Bibelforlaget, 2018.
