Første Mosebok 47
47
1-2Så dro Josef av sted og snakket med farao, og han sa: «Faren min og brødrene mine har kommet fra Kanaans land med husdyrene sine og alt de eier. Nå er de i landet Gosen.» Han tok med seg fem av brødrene og stilte dem fram for farao.
3-4Da sa farao til brødrene hans: «Hva lever dere av?» De sa til farao: «Vi, dine tjenere, er gjetere; det har vår slekt vært i generasjoner. Vi har kommet for å bo i landet, for sulten og nøden er stor der vi kommer fra, i Kanaans land. Der har vi ikke beite for dyrene våre. Vi ber deg derfor om at du lar oss, dine tjenere, bo i Gosen!»
5-6Da sa farao til Josef: «Faren din og brødrene dine er kommet til deg. Egypt ligger foran deg. La faren og brødrene dine bo i den beste delen av landet! La dem bo i Gosen! Hvis du vet om noen av dem er dyktige menn, så sett dem til å passe noen av mine dyr også!»
7-10Så førte Josef faren sin, Jakob, inn foran farao. Og Jakob velsignet ham. Farao spurte: «Hvor gammel er du?» Jakob sa til farao: «Jeg har levd i 130 år. Det har vært onde dager og år, og livet mitt har ikke vært like bra som det var for forfedrene mine.» Så velsignet Jakob farao og gikk derfra.
11-12Josef lot faren og brødrene bo i Egypt, og han ga dem en eiendom i den beste delen av landet – i landet Ramses, slik farao hadde befalt. Josef sørget for brød til faren sin, brødre sine, barna deres og alle som bodde med dem.
Josef gjør noe med nøden
13-15Det fantes ikke brød i landet, for matmangelen og sulten var veldig stor, både i Egypt og Kanaans land. Det var stor nød på grunn av dette. Josef hadde samlet alle pengene som folket i Egypt og Kanaans land hadde gitt for kornet de hadde kjøpt, og han ga dem til farao. Da det var slutt på pengene i Egypt og i Kanaans land, kom alle egypterne til Josef og klaget: «Skaff oss brød! Skal vi dø rett foran deg? Pengene har tatt slutt.»
16-17Da sa Josef: «Betal med husdyrene, jeg gir dere brød i bytte for dyr hvis dere ikke har penger.» Da kom de med husdyrene sine til Josef, og Josef ga dem brød i bytte for hester, sauer, geiter, kyr og esler. Slik ga han dem brød i bytte for alle dyrene deres det året.
18-19Også året etter kom de til ham og sa: «Vi vil ikke skjule at det er slutt på pengene, og dyrene har vi også gitt fra oss. Nå har vi ikke noe igjen, annet enn oss selv og vår jord. Hvorfor skulle vi dø for dine øyne, både vi og jorden vår? Kjøp oss og jorden vår for brød, så vil vi være slaver for farao på jordområdet. Gi oss såkorn, så vi kan leve og ikke dø, og jorden ikke blir lagt øde.»
20-22Så kjøpte Josef all jorden i Egypt til farao. Alle egypterne solgte jordeiendommene sine, siden nøden og sulten var så uutholdelig. Slik ble alt landet faraos eiendom. Han flyttet folket inn i byene, fra den ene grensen av Egypt til den andre. Bare prestenes jord kjøpte han ikke. For prestene fikk sin tilmålte lønn fra farao, og de levde av det som farao ga dem. Derfor solgte de ikke jorden sin.
23-24Så sa Josef til folket: «Det er en avtale at jeg kjøper både dere og jorden deres for farao. Se, her er såkorn til dere, og dere skal så i jorden. Når høsten kommer, skal det være slik at dere gir en femdel til farao. Fire femdeler skal dere ha selv, til såkorn og mat for dere, folkene deres og barna deres.»
25-26Da sa de: «Du har reddet livet vårt. Vis oss nåde, så skal vi være slaver for farao.» Josef lagde en lov for hele Egypt, som gjelder helt fram til denne dag, at farao skulle ha en femdel av avlingen. Bare prestenes jord var unntatt fra dette, for den var ikke blitt faraos eiendom.
Josefs løfte til Jakob
27-31Så bodde Israel i Egypt, i landet Gosen. De fikk eiendom der, og familien vokste og ble mange. Jakob levde i Egypt i 17 år, til han ble 147 år gammel. Da det nærmet seg tiden da han skulle dø, kalte han til seg sønnen sin Josef og sa til ham: «Hvis du vil være nådig mot meg, så ber jeg deg; legg hånden under hoften min, og vis meg barmhjertighet og trofasthet! Du må ikke begrave meg i Egypt! Men begrav meg hos forfedrene mine! Før meg ut av Egypt og begrav meg på gravstedet deres!» Josef svarte: «Jeg skal gjøre som du har sagt.» Da sa han: «Sverg på det for meg!» Og han sverget for ham. Så tilba Israel Gud mens han bøyde seg i sengen.
Markert nå:
Første Mosebok 47: BGO_Hver
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
Hverdagsbibelen 2018 utgave © Hermon Forlag AS / Bibelforlaget, 2018.
