Første Mosebok 42
42
Josefs brødre reiser til Egypt
1-5Da Jakob fikk vite at det var korn i Egypt, sa han til sønnene sine: «Hvorfor ser dere bare på hverandre? Jeg har hørt at det er korn i Egypt. Dra ned dit og kjøp korn til oss, så vi ikke dør.» Så dro de ti brødrene til Josef ned for å kjøpe korn i Egypt. Men Jakob sendte ikke Josefs bror Benjamin av sted sammen med brødrene, for han sa: «Han må ikke rammes av noen ulykke.» Sønnene reiste sammen med de andre som dro for å kjøpe korn, for det var stor matmangel i Kanaans land.
6-7Det var Josef som var hersker i landet, og det var han som solgte korn til folket. Da Josefs brødre kom, bøyde de seg ned for ham med ansiktet mot jorden. Josef så brødrene sine og kjente dem igjen, men han oppførte seg som en fremmed og snakket strengt til dem: «Hvor kommer dere fra?» De sa: «Vi kommer fra Kanaans land for å kjøpe mat.»
8-13Selv om Josef kjente brødrene sine igjen, kjente ikke de ham. Da husket Josef drømmene han hadde hatt om dem, og han sa til dem: «Dere er spioner. Dere er kommet for å sjekke ut landet vårt.» De sa til ham: «Nei, min herre, vi er kommet for å kjøpe mat. Vi er alle sønner av én mann. Vi er ærlige menn og ikke spioner.» Men han sa til dem igjen: «Nei, jeg tror at dere er kommet for å spionere på landet vårt.» De svarte igjen: «Ærede Herre, vi er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er hjemme hos vår far, og én er ikke lenger til.»
14-17Men Josef sa til dem: «Jeg tror ikke på dere. Men jeg skal finne ut om dere snakker sant: En av dere får dra hjem for å hente den yngste broren deres! Så sant farao lever, skal dere ikke dra herfra uten at han først er kommet hit. Imens skal dere andre holdes i fengsel. Slik skal jeg få se om dere snakker sant. Dersom dere lyver, er det tydelig at dere er spioner.» Så satte han dem i fengsel i tre dager.
18-20På den tredje dagen sa Josef til dem: «Hvis dere gjør dette, så skal dere få leve, for jeg setter Gud høyt. Hvis dere er ærlige, kan dere andre reise hjem med korn til hjelp i matmangelen hjemme, mens én av brødrene deres sitter igjen her i fangenskap. Hent hit den yngste broren deres; slik kan dere bevise at dere snakker sant, og da skal dere ikke dø.» De gjorde det.
21-22De sa til hverandre: «Sannelig, nå får vi igjen på grunn av det vi gjorde mot Josef. Vi så hvor livredd han var da han bønnfalt oss, men vi ville ikke høre. Derfor har denne nøden kommet over oss.» Ruben sa til dem: «Sa ikke jeg til dere: ‘Ikke gjør gutten noe ondt’? Men dere ville ikke høre. Se, dette er straffen for at han ble drept.»
23-24Josef brukte tolk for å snakke med dem, så de visste ikke at han forsto det de sa. Men han snudde seg bort fra dem og gråt. Så snudde han seg mot dem igjen og snakket med dem. Han tok Simeon fra dem og bandt ham mens brødrene så på.
Brødrene vender tilbake til Kanaan
25-28Så befalte Josef at veskene deres skulle fylles med korn, og at hver av dem skulle få pengene sine igjen i sekken, og at de skulle få mat til hjemreisen. Alt dette gjorde han for dem. Så lesset de kornet på eslene sine og dro derfra. Men da en av dem åpnet sekken sin for å gi eselet fôr ved leiren, så han pengene sine der de lå øverst i sekken. Da sa han til brødrene sine: «Jeg har fått pengene mine tilbake, de ligger der i sekken.» Da ble de kjemperedde og sa skjelvende til hverandre: «Hva er det Gud har gjort med oss?»
29-34Så dro de til sin far Jakob i Kanaans land og fortalte ham alt det som hadde hendt dem. De sa: «Lederen i landet snakket strengt til oss, og han tok oss for å spionere på landet. Men vi sa til ham: ‘Vi er ærlige menn. Vi er ikke spioner. Faren vår har tolv sønner, én er ikke lenger til, og den yngste er nå hos faren vår i Kanaans land.’ Så sa mannen: ‘På denne måten skal jeg finne ut om dere er ærlige menn: La en av brødrene deres bli igjen her hos meg, ta med dere det dere trenger mot matmangelen som dere har hjemme, og dra av sted! Ta så med den yngste broren deres hit til meg! Slik kan jeg finne ut at dere ikke er spioner, men at dere er ærlige menn. Jeg skal gi broren tilbake til dere, og dere kan handle det dere vil her.’»
35-36Da de tømte sekkene sine, fant hver av dem pengene sine i sekken sin. Da de og deres far fikk se pengene, ble de redde. Deres far Jakob sa til dem: «Dere har gjort meg barnløs. Josef er borte, Simeon er borte, og nå vil dere ta Benjamin med dere. Dette er forferdelig for meg.»
37-38Da sa Ruben til faren sin: «Du kan drepe de to sønnene mine hvis jeg ikke kommer tilbake til deg med Benjamin. Overlat ham til meg, og jeg skal komme tilbake til deg med ham.» Men han sa: «Benjamin skal ikke dra ned sammen med dere, for broren hans er død, og han er alene igjen. Hvis noen ulykke skulle ramme ham på reisen, ville dere føre en så stor sorg over meg at jeg kan dø, for jeg er gammel.»
Markert nå:
Første Mosebok 42: BGO_Hver
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
Hverdagsbibelen 2018 utgave © Hermon Forlag AS / Bibelforlaget, 2018.
