Apostlenes gjerninger 17
17
Evangeliet får tilhengere og motstandere
1-3Da de hadde reist gjennom Amfipolis og Apollonia, kom de til Tessalonika. Der gikk Paulus inn i synagogen, slik han pleide, og hver sabbat i tre uker forkynte han for dem og forklarte De hellige skriftene for dem.
Han viste dem at Kristus måtte lide og stå opp igjen fra de døde, og han sa: «Denne Jesus som jeg forkynner for dere, er den samme Kristus som vi leser om i Skriftene.»
4-9Mange av jødene ble overbevist da de hørte dette, og flere grekere overga seg til Kristus. I tillegg var det mange av de ledende kvinnene som sluttet seg til Paulus og Silas.
Men de jødene som ikke ble overbevist, ble misunnelige. De gikk til torget og samlet en stor flokk mennesker for å lage opprør i hele byen. De gikk til angrep på Jasons hus, der de trodde at Paulus og Silas holdt til. De ville jage dem ut til folket, så de kunne få tatt dem. Men da de ikke fant dem, dro de Jason og noen av de andre kristne som var der, med seg til byens dommere. Så ropte de anklagende mot dem: «Paulus og Silas, som har snudd verden opp ned, har nå også kommet hit.
Jason har latt dem bo hos seg, og de er alle skyldige i forræderi mot keiseren. De påstår nemlig at det er en annen som er konge, en som heter Jesus.» Lederne i byen ble skremt da de hørte dette, og det ble folkemengden også. Jason og de andre ble ikke sluppet fri før de hadde betalt kausjon.
Forkynnelse i Berøa
10-12Samme natt ble Paulus og Silas sendt av sted til Berøa. Da de kom dit, gikk de inn i jødenes synagoge. Folket der var vennligere enn de i Tessalonika, og de lyttet villig til det apostlene underviste. Hver dag studerte de Skriftene for å finne ut hvordan ting hang sammen. Derfor kom mange av dem til tro, blant dem var også flere framtredende greske kvinner og menn.
13-15Men da jødene fra Tessalonika fikk greie på at Guds Ord ble forkynt av Paulus i Berøa, kom de også dit og hisset opp folkemengden. Derfor sendte de kristne brødrene Paulus bort for at han skulle dra til kysten, men både Silas og Timoteus ble igjen der.
De som fulgte med Paulus til kysten, dro videre sammen med ham til Aten. Da de kom tilbake til Berøa, hadde de med beskjed fra Paulus at han ville at Silas og Timoteus skulle komme etter så fort som mulig. Da dro også de mot Aten.
Filosofene i Aten
16-17Mens Paulus ventet på dem i Aten, ble han opprørt over at byen var full av avgudsbilder.
Han snakket med lederne i synagogen og med de andre troende, og han prøvde å påvirke dem som daglig gikk forbi ham på torget.
18-21Han diskuterte også med noen av filosofene, både epikureere og stoikere. Men da han fortalte dem om Jesus, og at Han hadde oppstått fra de døde, sa de: «Hva er det denne pratmakeren vil si?» Andre igjen sa: «Det virker som om han forkynner om andre guder.» De tok Paulus med seg og førte ham til Areopagos, som var en høyde der folk samlet seg for å diskutere, for de var stadig opptatt av å høre og snakke om nye ting som skjedde. De sa: «Kan vi få vite hva denne nye læren som du snakker om er? For det du forteller, er fremmed for oss. Derfor vil vi vite hva dette betyr.»
Talen på Areopagos
22-25Paulus stilte seg fram midt på Areopagosog sa:
«Atenske menn, det er ikke vanskelig å se at dere er veldig religiøse. For da jeg gikk omkring her og så på helligdommene deres, fant jeg også et alter der det sto skrevet: Til en ukjent Gud. Dere tilber altså Én som dere ikke kjenner! Det er Ham jeg forteller dere om. Han er Gud, Han som har skapt hele verden og alt som er i den. Han bor ikke i templer som er bygd med menneskehender, siden Han er Herre over himmel og jord. Mennesker har ikke noe å gi Ham, for Han står jo selv over alle ting og det er Han som gir liv til alle som lever.
26-27Han har skapt de forskjellige folkeslagene og latt dem bo over hele jorden. Han har på forhånd bestemt hvor de skal bo, og hvor lenge deres riker skal bestå. Slik har Han lagt alt til rette for at de skulle søke Ham og finne Ham, for Han er ikke langt borte fra en eneste av oss.
28-29For det er i Ham vi lever og beveger oss og er til. Noen av deres egne diktere sier det slik: ‘For vi er også Hans slekt.’ Siden vi altså kommer fra Gud, kan vi jo ikke tenke at Gud er lagd av gull, sølv eller stein – eller i det hele tatt at Han er en som mennesker kan lage et bilde eller en avstøpning av.
30-31I lang tid har Gud vært tålmodig med menneskene, men nå befaler Han at alle mennesker over hele jorden skal forlate sine avguder og vende seg til Ham. Allerede nå har Han fastsatt en dag da Han skal dømme verden gjennom Jesus, Han som Gud oppreiste fra de døde.»
32-33Da de hørte om dette med oppstandelse fra døden, var det noen som ble skeptiske og hånte Paulus, mens andre ble nysgjerrige og gjerne ville høre mer om dette en annen gang. Så dro Paulus bort fra dem.
34Men det var noen fra Aten som ble kristne, og som slo følge med Paulus. Blant dem var Dionysios – en av dommerne på Areopagos, en kvinne som het Damaris, og noen andre sammen med dem.
Markert nå:
Apostlenes gjerninger 17: BGO_Hver
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
Hverdagsbibelen 2018 utgave © Hermon Forlag AS / Bibelforlaget, 2018.
