Lukas’ evangelium 18:1-14

Så fortalte Han dem en lignelse om alltid å være utholdende i bønn og ikke bli trette. Han sa: «I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud eller tok hensyn til noe menneske. Det var en enke i den byen. Hun kom til ham og sa: ‘Hjelp meg å få rett mot den jeg er i strid med.’ Til å begynne med ville han ikke. Men til slutt sa han til seg selv: ‘Selv om jeg verken frykter Gud eller tar hensyn til noe menneske, vil jeg hjelpe henne til å få rett, fordi denne enken plager meg. Ellers vil hun slite meg ut ved stadig å komme hi.’» Så sa Herren: «Hør hva den urettferdige dommeren sier! Skal ikke Gud skaffe sine utvalgte deres rett, de som roper til Ham dag og natt? Er Han ikke tålmodig med dem? Jeg sier dere at Han skal skynde seg å gi dem deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, vil Han da finne troen på jorden?» Han fortalte også denne lignelsen til dem som stolte på seg at de selv var rettferdige, og som foraktet de andre: «To mennesker gikk opp til tempelet for å be, den ene var en fariseer og den andre en toller. Fariseeren sto for seg selv og ba slik: ‘Gud, jeg takker Deg for at jeg ikke er som andre mennesker, tyver, urettferdige, ekteskapsbrytere eller som denne tolleren. Jeg faster to ganger i uken. Jeg gir tiende av alt jeg eier.’ Men tolleren sto langt borte. Han ville ikke engang løfte øynene sine mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: ‘Gud, vær meg synder nådig!’ Jeg sier dere: Denne mannen gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, den andre ikke. For hver den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket. Og den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet.»