Klagesangene 3:17-24

Du har støtt min sjel bort fra freden, jeg glemte det gode. Jeg sa: «Min styrke og mitt håp til Herren er tapt.» Husk min elendighet og mitt omflakkende liv, malurten og gallen! Min sjel husker det sannelig ennå og faller sammen i meg. Men dette vil jeg igjen legge meg på hjertet, derfor håper jeg. Det er Herrens miskunn at det ikke er ute med oss, for det er ikke slutt på Hans barmhjertighet. Den er ny hver morgen. Stor er Din trofasthet. «Herren er min del», sier min sjel, «derfor håper jeg på Ham.»