I begynnelsen var Ordet,;
og Ordet var hos Gud,
og Ordet var Gud.
Han var i begynnelsen hos Gud.
Alt ble til ved Ham,
og uten Ham ble ingenting til
av det som ble til.
I Ham var liv,
og livet var menneskenes lys.
Lyset skinner i mørket,
og mørket forsto det ikke.
Det var et menneske sendt av Gud, hans navn var Johannes.
Han kom for å avlegge vitnesbyrd, for å vitne om Lyset, for at alle kunne komme til tro ved ham.
Han var ikke selv dette Lyset, men var sendt for å vitne om Lyset.
Dette var Det sanne Lyset
som kommer inn i verden,
og som gir lys til hvert menneske.
Han var i verden,
verden ble til ved Ham,
og verden kjente Ham ikke.
Han kom til sine egne,
og Hans egne
tok ikke imot Ham.
Men hver den
som tok imot Ham
ga Han rett til å bli Guds barn,
de som tror på Hans navn,
de er født, ikke av blod,
ikke av kjøtts vilje,
heller ikke av manns vilje,
men av Gud.
Ordet ble kjøtt
og tok bolig iblant oss,
og vi så Hans herlighet,
den herlighet som Den
enbårne har fra sin Far,
full av nåde og sannhet.
Johannes vitner om Ham og roper ut: «Det var om Ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet foran meg, for Han var før meg.»
Og av Hans fylde
har vi alle fått,
og det nåde over nåde.
For loven ble gitt ved Moses,
nåden og sannheten kom
ved Jesus Kristus.
Aldri har noen sett Gud.
Den enbårne Sønn,
som er i Fars favn,
Han har vist oss hvem Han er.
Dette er Johannes’ vitnesbyrd da jødene sendte prester og levitter fra Jerusalem for å spørre: «Hvem er du?»
Da bekjente han og nektet ikke – han bekjente: «Jeg er ikke Kristus.»
Og de spurte ham: «Hva så? Er du Elia?» Han sa: «Det er jeg ikke.» «Er du Profeten?» Og han svarte: «Nei.»
Da sa de: «Hvem er du, så vi kan gi et svar til dem som har sendt oss? Hva sier du om deg selv?»
Han sa: «Jeg er røsten av en som roper i ødemarken: Gjør Herrens vei rett , som profeten Jesaja har sagt.
Utsendingene var fra fariseerne.
De spurte ham: «Hvorfor døper du da – hvis du verken er Kristus, Elia eller Profeten?»
Johannes svarte dem: «Jeg døper med vann, men det står En blant dere som dere ikke kjenner.
Han er den som kommer etter meg, Han som er kommet foran meg, og som jeg ikke er verdig til å løse sandalremmen for.»
Dette skjedde i Betabara, bortenfor Jordan, hvor Johannes døpte.