Jakobs Brev 1:2-18

Mine søsken, regn alt bare som glede når dere blir utsatt for alle slags prøvelser. Dere vet at når troens ekthet blir prøvet, virker det tålmodighet. Men tålmodigheten må vise seg i moden gjerning, så dere selv kan være modne og helstøpte og ikke stå tilbake i noe. Hvis noen av dere mangler visdom, skal han be til Gud, Han som gir alle rikelig og uten anklage, og den skal bli gitt ham. Men han må be i tro, uten å tvile, for den som tviler, er lik en bølge på havet, som blir drevet og kastet av vinden. Det mennesket må ikke tro at han skal få noe fra Herren; han er jo en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier. Men den bror som lever i ringe kår, skal rose seg av hvor høyt han er satt, og den rike av sin fornedrelse. For som blomsten i gresset skal han forgå. Så snart solen har stått opp med brennende hete, visner gresset, blomsten faller av og dens skjønnhet går til grunne. Slik skal også den rike visne bort i alt sitt jag. Salig er den mann som holder ut i fristelse. For når han har bestått prøven, skal han få livets krone, som Herren har lovt dem som elsker Ham. Ingen må si når han fristes: «Jeg blir fristet av Gud.» For Gud kan ikke bli fristet av det onde, og selv frister Han ingen. Hver og en blir fristet ved at han blir dratt bort og lokket av sitt eget begjær. Når så begjæret har unnfanget, føder det synd. Og når synden er blitt fullmoden, føder den død. La dere ikke forføre, mine kjære søsken! All god gave og all fullkommen gave er ovenfra, den kommer ned fra lysenes Far. Hos Ham er det ingen forandring eller skiftende skygge. Fordi Han selv ville, fødte Han oss ved sannhetens ord, så vi skulle være førstegrøden av Hans skapninger.