Apostlenes gjerninger 25:1-21

Da Festus var kommet til provinsen, dro han etter tre dager opp fra Cæsarea til Jerusalem. Øverstepresten og de fremste menn blant jødene kom da til ham med anklager mot Paulus. De anmodet ham og ba om den nådige velvilje at han ville kalle ham til Jerusalem, mens de lå i bakhold langs veien for å drepe ham. Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i Cæsarea, og at han selv skulle dra dit om kort tid. Så sa han: «La derfor de som har myndighet blant dere, dra ned med meg og anklage denne mannen, for å se om det er noe galt med ham.» Da han hadde vært hos dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg på dommersetet og ga ordre om at Paulus skulle føres fram. Da han var kommet, kom mange av jødene som var kommet ned fra Jerusalem, og stilte seg rundt ham og framsatte mange alvorlige anklager mot Paulus, anklager som de ikke var i stand til å bevise. Da førte han sitt eget forsvar og sa: «Verken mot jødenes lov eller mot tempelet eller mot keiseren har jeg forbrutt meg på noen måte.» Men Festus ville gjøre jødene en tjeneste, og derfor svarte han Paulus: «Er du villig til å dra opp til Jerusalem og der bli dømt av meg i denne saken?» Da sa Paulus: «Jeg står for keiserens domstol, av den bør jeg bli dømt. Mot jødene har jeg ikke gjort noe galt, som du meget vel vet. For om jeg er en lovbryter eller har begått noe som fortjener døden, så setter jeg meg ikke imot å dø. Men hvis det ikke er noe i alt dette som disse menn anklager meg for, kan ingen overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren.» Da Festus hadde rådført seg med rådet, svarte han: «Du har anket til keiseren? Til keiseren skal du reise!» Etter noen dager kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea for å hilse på Festus. Da de hadde vært der i flere dager, la Festus saken til Paulus fram for kongen og sa: «Det er en mann her som Feliks lot være igjen som fange. Da jeg var i Jerusalem, kom øversteprestene og jødenes eldste til meg med anklage mot ham og ba om en dom imot ham. Jeg svarte dem: Det er ikke skikk blant romerne å overgi noe menneske til henrettelse før den anklagede får møte anklagerne ansikt til ansikt og har fått anledning til å forsvare seg mot anklagen. Da de var kommet sammen, satte jeg meg derfor på dommersetet dagen etter uten å utsette saken, og jeg befalte at mannen skulle føres inn. Da anklagerne sto fram, kom de ikke med noen anklage mot ham om slike ting som jeg hadde trodd, men de hadde noen spørsmål til ham om deres egen gudsdyrkelse og om en Jesus som var død, men som Paulus påsto var i live. Fordi jeg var usikker i slike spørsmål, spurte jeg om han var villig til å dra til Jerusalem og bli dømt i disse sakene der. Da Paulus anket for å få saken sin avgjort av Augustus, befalte jeg at han skulle holdes som fange her til jeg kunne sende ham til keiseren.»