Første Samuelsbok 30:21-31

Så kom David tilbake til de 200 mennene som hadde vært så utmattet at de ikke kunne følge David. Det var disse de hadde latt bli igjen ved Besorbekken. De dro ut for å møte David og for å møte folket som var sammen med ham. Da David kom nær folket, hilste han dem med fred. Alle de onde og dårlige mennene blant dem som hadde dratt med David, svarte da og sa: «Siden de ikke dro med oss, vil vi ikke gi dem noe av byttet som vi har vunnet tilbake, bortsett fra at hver mann skal få tilbake sin kone og sine barn. Så kan de ta dem med seg og dra av sted.» Men David sa: «Mine brødre, slik skal dere ikke gjøre med det Herren har gitt oss, Han som har bevart oss og som har overgitt flokken som kom imot oss, i vår hånd. For hvem kan vel høre på dere i denne saken? Nei, den som gikk ned til krigen, og den som ble igjen ved forsyningene, skal ha like stor del. De skal dele likt.» Slik ble det fra den dagen av. Han gjorde dette til lov og rett for Israel til denne dag. Da David kom til Siklag, sendte han noe av byttet til de eldste i Juda, til vennene sine, og sa: «Se, her er en gave til dere fra byttet etter Herrens fiender.» Han sendte noe til dem som var i Betel, dem som var i Ramot i sør, dem som var i Jattir, dem som var i Aroer, dem som var i Sifmot, dem som var i Esjtemoa, dem som var i Rakal, dem som var i jerahme’elittenes byer, dem som var i kenittenes byer, dem som var i Horma, dem som var i Bor-Asjan, dem som var i Atak, dem som var i Hebron, og til alle de stedene dit David selv og hans menn pleide å dra.