Første Kongebok 15:1-8

I det attende regjeringsåret til kong Jeroboam, Nebats sønn, ble Abiam konge over Juda. Han var konge i Jerusalem i tre år. Hans mors navn var Ma’aka, barnebarn av Abisjalom. Han vandret i alle syndene til sin far, dem han hadde gjort før ham. Hans hjerte var ikke helt med Herren hans Gud, slik hans far Davids hjerte hadde vært. Men for Davids skyld lot Herren hans Gud en lampe skinne for ham i Jerusalem ved at Han oppreiste hans sønn etter ham, og ved at Han grunnfestet Jerusalem. For David gjorde det som var rett i Herrens øyne, og i alle sine levedager vek han ikke av fra noe av alt det Han hadde befalt ham, bortsett fra det som hendte med hetitten Uria. Det var krig mellom Rehabeam og Jeroboam alle dagene han levde. De andre gjerningene til Abiam og alt det han gjorde, er ikke det skrevet ned i krønikeboken om Judas konger? Det var krig også mellom Abiam og Jeroboam. Så la Abiam seg til hvile hos sine fedre, og de begravde ham i Davids by. Deretter ble hans sønn Asa konge i hans sted.