Simeons sønner var Nemuel, Jamin, Jarib, Serah og Saul,
hans sønn Sjallum, hans sønn Mibsam og hans sønn Misjma.
Misjmas sønner var hans sønn Hammuel, hans sønn Sakkur og hans sønn Sjimi.
Sjimi hadde 16 sønner og seks døtre. Men hans brødre hadde ikke mange barn, og deres slekter vokste heller ikke så mye som Judas barn.
De bodde i Be’er-Sjeba, i Molada, i Hasar-Sjual,
i Bilah, i Esem, i Tolad,
i Betuel, i Horma, i Siklag,
i Bet-Markabot, i Hasar-Susim, i Bet-Biri og i Sja’arajim. Dette var byene deres fram til David ble konge.
Landsbyene som hørte til, var Etam, Ajin, Rimmon, Token og Asjan, fem byer,
og alle landsbyene som lå rundt disse byene, helt til Ba’al. Dette var bostedene deres, og de hadde sin egen slektstavle:
Mesjobab, Jamlek og Josja, Amasjas sønn,
Joel og Jehu, sønn av Josjibja, sønn av Seraja, sønn av Asiel,
Eljoenai, Ja’akoba, Jesjohaja, Asaja, Adiel, Jesimiel, Benaja,
Sisa, sønn av Sjifi, sønn av Allon, sønn av Jedaja, sønn av Sjimri, sønn av Sjemaja.
Disse som er nevnt ved navn, var høvdinger for sine slekter, og deres fars hus vokste kraftig.
Så dro de til inngangen av Gedor, helt til østsiden av dalen, for å lete etter beite for småfeet sitt.
De fant rike, gode beitemarker, og landet var vidstrakt, rolig og fredelig. For tidligere bodde det noen av Kams slekt der.
De som her er nedskrevet ved navn, kom i Juda-kongen Hiskias dager. De slo til mot teltene deres og de meunittene som ble funnet der, og de lyste dem i bann, så de er utryddet til denne dag. Så bosatte de seg på stedet deres, for der var det beite til småfeet deres.
Noen av dem, 500 menn av Simeons sønner, dro til Se’irs fjelland. Som sine overhoder hadde de Pelatja, Nearja, Refaja og Ussiel, Jisjis sønner.
De slo ned resten av de amalekittene som hadde sluppet unna. De slo seg ned der og er der til denne dag.
Bibelappen
Bibelappen for barn
