Høysangen 4:1-9

Hvor vakker du er, min kjæreste! Hvor vakker du er! Dine øyne er duer bak ditt slør. Ditt hår er som en flokk av geiter som leirer seg nedover Gilead-fjellet. Dine tenner er som en flokk av nyklipte sauer som stiger opp av badet. Alle har de tvillinger, og ingen blant dem er uten lam. Dine lepper er som en skarlagensnor, og din munn er yndig. Som et stykke granateple er din tinning bak ditt slør. Din hals er som Davids tårn, bygd til våpenhus. Tusen skjold henger på det, alle krigsmennenes skjold. Dine bryster er som tvillinger av en gasell som beiter mellom liljer. Når dagen blir sval og skyggene flyr, vil jeg gå til Myrra-åsen og til Virak-haugen. Alt er vakkert ved deg, min kjæreste. Det er ikke noen lyte på deg. Kom med meg fra Libanon, min brud! Kom med meg fra Libanon! Se ut fra Amanas topp, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenes bosteder, fra panternes fjell! Du har vunnet mitt hjerte, min søster, min brud! Du har vunnet mitt hjerte med et eneste øyekast, med en av kjedene om din hals.