Obadja 1:1-14

Obadjas syn. Så sier Herren Herren om Edom: En tidende har vi hørt fra Herren, et bud er sendt ut blant hedningefolkene: Stå opp, la oss reise oss til kamp mot Edom. Se, jeg vil gjøre deg liten blant hedningefolkene. Du skal bli dypt foraktet. Ditt hjertes overmot har bedratt deg, du som bor i fjellkløfter, i din høye bolig. Du som sier i ditt hjerte: Hvem vil styrte meg ned til jorden? Om du bygger høyt som ørnen, om du setter ditt rede blant stjerner, så vil jeg styrte deg ned derfra, sier Herren. Om tyver kom til deg, eller røvere om natten - å, hvor du blir tilintetgjort! - ville de da stjele mer enn de trengte? Om det kom til deg folk som ville høste din vin, ville de da ikke la det bli en etterhøst tilbake? Men hvor blir ikke Esau* ransaket, hans skjulte skatter oppsøkt! Dine forbundsfeller driver deg like til grensen, de du hadde fred med, sviker deg og får overhånd over deg. De menn som spiser ditt brød, setter snare for deg. - Det er ingen forstand hos ham! Skal jeg ikke på den dagen, sier Herren, gjøre ende på alle vismenn i Edom og all forstand på Esaus berg? Dine kjemper, Teman, skal bli motløse, så hver mann blir drept og utryddet på Esaus berg. For ditt voldsverk mot Jakob, din bror, skal skam dekke deg. Du skal bli utryddet til evig tid. Den dagen da du sto på avstand, den dagen da fremmede førte bort hans gods, da utlendinger gikk inn i hans porter og kastet lodd om Jerusalem - da var også du som en av dem. Se ikke med skadefryd på din brors dag, på hans ulykkes dag. Gled deg ikke over Judas barn den dag de går til grunne. Lukk ikke din munn så vidt opp på trengselens dag. Dra ikke inn gjennom mitt folks port den dagen de er i nød. Se ikke også du med skadefryd på deres ulykke den dagen de er i nød. Legg ikke hånd på deres gods den dagen de er i nød. Stå ikke ved veiskillet for å hogge ned dem av mitt folk som er sluppet unna. Overgi ikke dets flyktninger til fienden på trengselens dag.