4 Mosebok 7:1-41

Moses var nå ferdig med å reise tabernaklet. Han hadde salvet det og helliget det med alt det som hørte til. Likeså hadde han salvet og helliget alteret med alt som hørte til det. Da kom Israels høvdinger, overhodene for sine familier, stammehøvdingene, de som sto over alle som var blitt mønstret, og bar fram gaver. De bar fram sin gave for Herrens åsyn: Seks vogner med dekke over og tolv okser, en vogn for to høvdinger og en okse for hver. Og de førte dem fram foran tabernaklet. Og Herren sa til Moses: Ta imot dette av dem, for at det kan brukes til tjenesten ved sammenkomstens telt. Du skal gi det til levittene, etter som hver enkelt av dem trenger det til sin tjeneste. Da tok Moses vognene og oksene og ga dem til levittene. To av vognene og fire av oksene ga han til Gersjons barn, etter deres særlige tjeneste. Fire av vognene og åtte av oksene ga han til Meraris barn, etter deres særlige tjeneste under oppsyn av Itamar, sønn til Aron, presten. Men til Kahats barn ga han ikke noe, fordi de skulle ta vare på de hellige ting og bære dem på sine skuldrer. Den dagen alteret ble salvet, kom høvdingene med gaver til innvielsen. De bar sin gave fram foran alteret. Da sa Herren til Moses: La høvdingene komme med sin gave til innvielsen av alteret hver sin dag! Den som bar fram sin gave den første dagen, var Nahson, Amminadabs sønn, høvdingen for Judas stamme. Hans gave var et sølvfat som veide ett hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel etter helligdom-mens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer; en skål av gull på ti sekel, full av røkelse, en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennofferet; en geitebukk til syndoffer, og til fredsoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Nahsons, Amminadabs sønns gave. Den andre dagen kom Netanel, Suars sønn, Issakars høvding, med sin gave. Han bar fram som sin gave et sølvfat som veide ett hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel etter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer; en skål av gull på ti sekel, full av røkelse, en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer; en geitebukk til syndoffer, og til fredsoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Netanels, Suars sønns gave. Den tredje dagen kom høvdingen for Sebulons barn, Eliab, Helons sønn. Hans gave var et sølvfat som veide ett hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel etter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel, blandet med olje, til matoffer; en skål av gull på ti sekel, full av røkelse, en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer; en geitebukk til syndoffer, og til fredsoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Eliabs, Helons sønns gave. Den fjerde dagen kom høvdingen for Rubens barn, Elisur, Sjede’urs sønn. Hans gave var et sølvfat som veide ett hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel etter helligdom-mens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer; en skål av gull på ti sekel, full av røkelse, en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer; en geitebukk til syndoffer, og til fredsoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Elisurs, Sjede’urs sønns gave. Den femte dagen kom høvdingen for Simeons barn, Sjelumiel, Surisjaddais sønn. Hans gave var et sølvfat som veide ett hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel etter helligdom-mens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer; en skål av gull på ti sekel, full av røkelse, en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer; en geitebukk til syndoffer, og til fredsoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Sjelumiels, Surisjaddais sønns gave.