Markus 6:45-56

Straks nødde han disiplene sine til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, til Betsaida, mens han selv sendte folket av sted. Og da han hadde tatt avskjed med dem, gikk han opp i fjellet for å be. Da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, og han var alene på land. Han så at de slet hardt med å ro, for de hadde vinden imot. I den fjerde nattevakt kom han til dem vandrende på sjøen, og ville gå forbi dem. Men da de fikk se ham der han gikk på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og satte i et skrik. For de så ham alle og ble slått av skrekk. Men straks talte han til dem og sa: Vær frimodige! Det er meg, frykt ikke. Han steg da opp i båten til dem, og stormen stilnet. Men de var helt ute av seg av forundring. For de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene, men deres hjerte var forherdet. Da de hadde krysset sjøen, la de til ved Gennesaret-landet, og fortøyde der. Og da de steg ut av båten, ble han straks gjenkjent. Folk løp omkring i hele nabolaget, og begynte å bære de syke i bårene deres dit hvor de hørte at Jesus var. Hvor han kom, til landsbyer, byer eller bygder, la de sine syke ut på torgene. De ba ham at de måtte få røre, om så bare ved minnedusken på kappen hans. Og alle som rørte ved ham, ble helbredet.

Gratis leseplaner og andakter relatert til Markus 6:45-56