Markus 5:5-20

Hele tiden, natt og dag, for han omkring i gravene og fjellene, og han skrek og slo seg selv med steiner. Da han nå så Jesus langt bortefra, kom han løpende og falt ned for ham. Han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Den Høyeste Guds Sønn? Jeg besverger deg ved Gud at du ikke må pine meg! For han hadde sagt til ham: Du urene ånd, far ut av mannen! Han spurte ham: Hva er ditt navn? og han svarte: Legion er navnet mitt, for vi er mange. Og han bønnfalt ham om at han ikke måtte sende dem ut av bygden. Nå gikk det en stor svineflokk på beite der ved fjellet. De urene åndene ba ham og sa: Send oss i svinene, så vi kan fare inn i dem. Han ga dem lov til det. Da for de urene åndene ut av mannen og inn i svinene. Og hele flokken av svin, omkring to tusen i tallet, styrtet seg utfor stupet, ned i sjøen, og de druknet i sjøen. De som gjette dem, tok flukten, og de fortalte om dette i byen og i grendene. Folk kom da ut for å se hva som var skjedd. Da de kom fram til Jesus, fikk de se den besatte sitte der påkledd og ved sans og samling, han som hadde vært besatt av legionen. Og de ble slått av frykt. De som hadde sett det, fortalte dem hvordan det var gått til med den besatte, og hva som var skjedd med svinene. Og de begynte å bønnfalle ham om å dra bort fra bygdene deres. Da han gikk i båten, ba han som hadde vært besatt, om å få bli med ham. Han lot ham ikke få lov til det, men sa til ham: Gå hjem til dine egne og fortell alt det Herren har gjort for deg, og at han har vist barmhjertighet mot deg. Han gikk da av sted og begynte å gjøre kjent i Dekapolis alt det Jesus hadde gjort for ham. Og alle undret seg.