Jeremia 4
4
1Dersom du vil vende om, Israel, så vend tilbake til meg, sier Herren. Og dersom du tar dine styggedommer bort fra mitt åsyn, skal du ikke vanke hjemløs om. 2Dersom du sverger: Så sant Herren lever! - i sannhet, med rett og rettferdighet, da skal hedningefolk velsigne seg i ham og rose seg av ham. #12:16. 5Mos 6:13. Jes 45:25. 65:16. 3For så sier Herren til Judas menn og til Jerusalem: Bryt dere nytt land og så ikke blant torner! #Esek 18:31. Hos 10:12. Matt 13:7,22.
Profeten forutsier invasjon fra en fryktelig fiende
4Omskjær dere for Herren og ta bort hjertets forhud, Judas menn og Jerusalems innbyggere! Ellers skal min harme fare ut som ild og brenne, uten at noen slokker, for deres onde gjerningers skyld. #21:12. 5Mos 10:16. 30:6. Rom 2:28 ff. Kol 2:11. 5Forkynn det i Juda og kunngjør det i Jerusalem og si: Blås i horn i landet! Rop ut med full røst og si: Samle dere og la oss gå inn i de befestede byene! #8:14. Hos 5:8. Joel 2:1. 6Løft opp banner bort imot Sion, flytt bort, stans ikke! Jeg lar ulykke komme fra nord og stor ødeleggelse. #1:14. 6:1. Jes 62:10. 7En løve har reist seg fra sitt kratt, han som ødelegger folkene, har brutt opp, har dratt ut fra sitt hjem for å gjøre ditt land til en ørken. Dine byer skal ødelegges, så ingen bor der. #5:6. 25:38. 50:17,44.
8Derfor, bind opp om dere med sekk, klag og skrik! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss. #6:26. 30:24. Jes 5:25. 9På den dagen, sier Herren, skal kongens forstand og høvdingenes forstand svikte, og prestene skal forferdes og profetene bli fylt av redsel. 10Da sa jeg: Å, Herre Herre! Sannelig, ille har du sveket dette folket og Jerusalem, da du sa: Dere skal få fred! Og nå er sverdet trengt inn i sjelen. #6:14. 14:13 ff.
11På den tiden skal det bli sagt til dette folket og til Jerusalem: En brennende vind fra de nakne haugene i ørkenen blåser mot mitt folks datter. Det er ikke en vind til å kaste eller rense korn med. 12Nei, en sterkere vind lar jeg komme. Nå vil også jeg avsi dom over dem. 13Se, som skyer drar han* opp, og som stormvind er hans vogner. Hans hester er lettere enn ørner. Ve oss, vi er ødelagt. #Jes 5:28. Klag 4:19. Hab 1:8. *fienden. 14Rens ondskapen ut av ditt hjerte, Jerusalem, så du kan bli frelst! Hvor lenge skal dine syndige tanker bo i ditt indre? #Jes 1:16. Matt 9:4. Apg 22:16. 15For en røst kommer med melding fra Dan og varsler ondt fra Efra’ims fjell. #8:16. 16Forkynn det for folkene, kunngjør det for Jerusalem: En beleiringshær kommer fra det fjerne land, og de lar sin røst høre mot byene i Juda. 17Som vaktmenn på en åker beleirer de henne på alle kanter. For hun har vært gjenstridig mot meg, sier Herren. #5:23. 6:3. Luk 19:43. 18Din egen ferd og dine egne gjerninger har ført dette over deg. Dette er frukten av din ondskap, at det er bittert, at det når like til ditt hjerte. #2:19.
Profeten klager over ødeleggelsen som nå kommer
19Mitt indre, mitt indre! Jeg skjelver av angst! Å, mitt hjertes vegger! Mitt hjerte bruser i meg, jeg kan ikke tie! For hornets klang, krigsskrik har du hørt, min sjel! #9:1. Jes 16:11. 22:4.
20Ødeleggelse på ødeleggelse roper de om. Hele landet er ødelagt. Brått er mine telt ødelagt, i et øyeblikk mine teltduker.
21Hvor lenge skal jeg se banneret? Hvor lenge skal jeg høre hornets klang? 22Uklokt er mitt folk, meg kjenner de ikke. De er uvettige barn, og uforstandige er de. De er kloke til å gjøre ondt, men å gjøre det gode skjønner de ikke. #5:21. 5Mos 32:6. Jes 1:3. Rom 16:19. 23Jeg så jorden, og se, den var øde og tom. Jeg så opp til himmelen, og dens lys var borte. #1Mos 1:2. Jes 24:19. 24Jeg så fjellene, og se, de bevet, og alle haugene skalv. #10:10. Nah 1:5. 25Jeg så, og se, det var ikke noe menneske mer, alle himmelens fugler var fløyet bort. #9:10. 12:4. Sef 1:2 ff.
26Jeg så, og se, det fruktbare landet var en ørken. Alle dets byer var brutt ned av Herren, av hans brennende vrede. 27For så sier Herren: Hele landet skal bli til ørken. Men jeg vil ikke gjøre helt ende på det. #5:10,18. 30:11. 46:28. 3Mos 26:44. 28Derfor skal jorden sørge, og himmelen der oppe skal mørkne til, for jeg har talt det og villet det slik. Jeg angrer det ikke og tar det ikke tilbake. 29Alle byer er på flukt for larmen av ryttere og bueskyttere. De går inn i skogene og stiger opp på fjellene. Alle byene er forlatt, det er ingen som bor i dem. 30Og du, når du blir ødelagt, hva vil du da gjøre? Om du kler deg i purpur, om du pryder deg med gullstas, om du gjør dine øyne store med sminke, så gjør du deg yndig til ingen nytte. Dine elskere forsmår deg, de vil ta ditt liv. #2Kong 9:30. Esek 23:9 ff.
31Jeg hører et rop som av en kvinne i barnsnød, et angstskrik som fra en kvinne når hun føder sitt første barn. Det er Sions datter som roper. Hun stønner, hun strekker hendene ut og sier: Ve meg! Min sjel synker maktløs ned i morderes hender. #6:24. Klag 1:17.
Markert nå:
Jeremia 4: NB
Marker
Del
Kopier
Vil du ha høydepunktene lagret på alle enhetene dine? Registrer deg eller logg på
Norsk Bibel AS