Dommerne 7:1-25

Jerubba’al, det er Gideon, og alt folket som var med ham, tok tidlig ut og slo leir ved Harod-kilden. Midianittenes leir lå lenger mot nord, fra More-haugen og ned i dalen. Da sa Herren til Gideon: Du har for mye folk med deg til at jeg skulle gi midianittene i deres hånd. For da kunne Israel rose seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg. La det nå ropes ut for folket: Den som er redd og fryktsom, kan snu og fare hjem igjen fra Gilead-fjellet! Da var det tjueto tusen av folket som vendte tilbake, men ti tusen ble igjen. Men Herren sa til Gideon: Ennå er det for mye folk! La dem gå ned til vannet, så vil jeg skille dem ut for deg der. Den som jeg sier skal gå med deg, han skal gå med deg. Men hver den som jeg sier ikke skal gå med deg, skal ikke gå. Så førte han folket ned til vannet, og Herren sa til Gideon: Alle de som lepjer vannet i seg med tungen slik som hunden, skal du stille for seg selv. Likeså alle som legger seg på kne for å drikke. Tallet på dem som førte vannet opp til munnen med hånden og lepjet, var tre hundre. Men resten av folket la seg på kne og drakk av vannet. Da sa Herren til Gideon: Med de tre hundre mann som lepjet, vil jeg frelse dere og gi midianittene i din hånd. Men resten av folket kan gå hver til sitt. Så tok de med seg folkets matforråd og deres horn. Alle de andre Israels menn lot Gideon fare hver til sitt telt, men de tre hundre mann lot han bli tilbake hos seg. Midianittenes leir lå lenger nede i dalen. Samme natten sa Herren til Gideon: Stå opp og dra ned mot leiren! Jeg har gitt den i din hånd. Men er du redd for å gå dit ned, så gå ned til leiren med din tjener Pura. Hør så etter hva de taler om. Da skal du kjenne deg så sterk at du tør dra ned mot leiren. Han og tjeneren hans Pura gikk da ned til forpostene som holdt vakt ytterst i leiren. Men midianittene og amalekittene og alle Østens barn lå der i dalen så tett som gresshopper, og det var ikke tall på kamelene deres. De var tallrike som sanden på havets strand. Med det samme Gideon kom ned, var det en mann som fortalte en annen en drøm og sa: Jeg hadde en drøm. Se, et byggbrød kom rullende mot midianittenes leir. Og da det kom til teltet, støtte det til det, så det falt. Det kastet det over ende, så det ble liggende der. Da svarte den andre og sa: Dette er ikke noe annet enn israelitten Gideons, Joasj’ sønns sverd. Gud har gitt midianittene og hele leiren i hans hånd. Da Gideon hørte denne drømmen fortalt og hvordan den ble tydet, tilba han. Så vendte han tilbake til Israels leir og sa: Stå opp! Herren har gitt midianittenes leir i deres hånd. Han delte de tre hundre mann i tre flokker. Så ga han dem alle horn i hendene og tomme krukker, og inne i krukkene var det fakler. Og han sa til dem: Dere skal se på meg og gjøre som jeg! Når jeg kommer til utkanten av leiren, så gjør som jeg gjør! Når jeg blåser i hornet, jeg og alle de som er med meg, da skal også dere blåse i hornene rundt omkring hele leiren og rope: For Herren og for Gideon! Så kom Gideon og hundre mann som var med ham, til utkanten av leiren ved begynnelsen av den mellomste nattevakten. De hadde nettopp satt ut vaktpostene. Da blåste de i hornene og knuste krukkene som de hadde i hånden. Alle de tre flokkene blåste i horn og knuste krukkene. Med venstre hånd grep de faklene og i høyre hånd holdt de hornene som de blåste i, og de ropte: Sverd for Herren og for Gideon! De ble stående hver på sin plass rundt leiren. Da begynte alle som var i leiren å løpe og rope, og så flyktet de. Mens de tre hundre blåste i horn, vendte Herren den enes sverd mot den andre overalt i leiren. Hæren flyktet til Bet-Hasjitta bort imot Serera, til kanten av Abel-Mehola forbi Tabbat. Israels menn av Naftali og av Asjer og av hele Manasse ble så kalt til våpen, og de forfulgte midianittene. Og Gideon sendte bud omkring på hele Efra’im-fjellet og sa: Dra ned mot midianittene og steng adgangen til vannene helt til Bet-Bara og Jordan! Så ble da hver mann i Efra’im kalt til våpen, og de stengte veien til vannene like til Bet-Bara og Jordan. De tok til fange to av midianittenes fyrster, Oreb og Se’eb. Oreb drepte de på Orebs klippe, og Se’eb drepte de i Se’ebs vinpresse. Så forfulgte de midianittene. Hodene av Oreb og Se’eb hadde de med seg til Gideon på den andre siden av Jordan.