Dommerne 7:1-25

Del

Dommerne 7:1-25 Norsk Bibel 88/07 (NB)

Jerubba’al, det er Gideon, og alt folket som var med ham, tok tidlig ut og slo leir ved Harod-kilden. Midianittenes leir lå lenger mot nord, fra More-haugen og ned i dalen. Da sa Herren til Gideon: Du har for mye folk med deg til at jeg skulle gi midianittene i deres hånd. For da kunne Israel rose seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg. La det nå ropes ut for folket: Den som er redd og fryktsom, kan snu og fare hjem igjen fra Gilead-fjellet! Da var det tjueto tusen av folket som vendte tilbake, men ti tusen ble igjen. Men Herren sa til Gideon: Ennå er det for mye folk! La dem gå ned til vannet, så vil jeg skille dem ut for deg der. Den som jeg sier skal gå med deg, han skal gå med deg. Men hver den som jeg sier ikke skal gå med deg, skal ikke gå. Så førte han folket ned til vannet, og Herren sa til Gideon: Alle de som lepjer vannet i seg med tungen slik som hunden, skal du stille for seg selv. Likeså alle som legger seg på kne for å drikke. Tallet på dem som førte vannet opp til munnen med hånden og lepjet, var tre hundre. Men resten av folket la seg på kne og drakk av vannet. Da sa Herren til Gideon: Med de tre hundre mann som lepjet, vil jeg frelse dere og gi midianittene i din hånd. Men resten av folket kan gå hver til sitt. Så tok de med seg folkets matforråd og deres horn. Alle de andre Israels menn lot Gideon fare hver til sitt telt, men de tre hundre mann lot han bli tilbake hos seg. Midianittenes leir lå lenger nede i dalen. Samme natten sa Herren til Gideon: Stå opp og dra ned mot leiren! Jeg har gitt den i din hånd. Men er du redd for å gå dit ned, så gå ned til leiren med din tjener Pura. Hør så etter hva de taler om. Da skal du kjenne deg så sterk at du tør dra ned mot leiren. Han og tjeneren hans Pura gikk da ned til forpostene som holdt vakt ytterst i leiren. Men midianittene og amalekittene og alle Østens barn lå der i dalen så tett som gresshopper, og det var ikke tall på kamelene deres. De var tallrike som sanden på havets strand. Med det samme Gideon kom ned, var det en mann som fortalte en annen en drøm og sa: Jeg hadde en drøm. Se, et byggbrød kom rullende mot midianittenes leir. Og da det kom til teltet, støtte det til det, så det falt. Det kastet det over ende, så det ble liggende der. Da svarte den andre og sa: Dette er ikke noe annet enn israelitten Gideons, Joasj’ sønns sverd. Gud har gitt midianittene og hele leiren i hans hånd. Da Gideon hørte denne drømmen fortalt og hvordan den ble tydet, tilba han. Så vendte han tilbake til Israels leir og sa: Stå opp! Herren har gitt midianittenes leir i deres hånd. Han delte de tre hundre mann i tre flokker. Så ga han dem alle horn i hendene og tomme krukker, og inne i krukkene var det fakler. Og han sa til dem: Dere skal se på meg og gjøre som jeg! Når jeg kommer til utkanten av leiren, så gjør som jeg gjør! Når jeg blåser i hornet, jeg og alle de som er med meg, da skal også dere blåse i hornene rundt omkring hele leiren og rope: For Herren og for Gideon! Så kom Gideon og hundre mann som var med ham, til utkanten av leiren ved begynnelsen av den mellomste nattevakten. De hadde nettopp satt ut vaktpostene. Da blåste de i hornene og knuste krukkene som de hadde i hånden. Alle de tre flokkene blåste i horn og knuste krukkene. Med venstre hånd grep de faklene og i høyre hånd holdt de hornene som de blåste i, og de ropte: Sverd for Herren og for Gideon! De ble stående hver på sin plass rundt leiren. Da begynte alle som var i leiren å løpe og rope, og så flyktet de. Mens de tre hundre blåste i horn, vendte Herren den enes sverd mot den andre overalt i leiren. Hæren flyktet til Bet-Hasjitta bort imot Serera, til kanten av Abel-Mehola forbi Tabbat. Israels menn av Naftali og av Asjer og av hele Manasse ble så kalt til våpen, og de forfulgte midianittene. Og Gideon sendte bud omkring på hele Efra’im-fjellet og sa: Dra ned mot midianittene og steng adgangen til vannene helt til Bet-Bara og Jordan! Så ble da hver mann i Efra’im kalt til våpen, og de stengte veien til vannene like til Bet-Bara og Jordan. De tok til fange to av midianittenes fyrster, Oreb og Se’eb. Oreb drepte de på Orebs klippe, og Se’eb drepte de i Se’ebs vinpresse. Så forfulgte de midianittene. Hodene av Oreb og Se’eb hadde de med seg til Gideon på den andre siden av Jordan.

Dommerne 7:1-25 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)

Jerubba’al, det vil si Gideon, og alt folket som var med ham, sto tidlig opp og slo leir ved Harodkilden, slik at leiren til midjanittene ble liggende på nordsiden av dem, ved Morehøyden i dalen. Herren sa til Gideon: «Det folket du har med deg, er altfor mange til at Jeg kan gi midjanittene i deres hånd. Skjer det, vil Israel gi seg selv ære i stedet for å gi ære til Meg. Da vil de si: ‘Min egen hånd har frelst meg.’ Derfor skal du nå rope ut så folket hører det, og si: Den som frykter og er redd, kan få vende tilbake og straks forlate Gileadfjellet.» Da vendte 22 000 av folket tilbake, og 10 000 ble igjen. Men Herren sa til Gideon: «Folket er fremdeles altfor stort. Ta dem med ned til vannet, så skal Jeg sile dem ut for deg der. Da skal det skje, når Jeg sier til deg: Denne skal gå med deg, så skal han gå med deg, og når Jeg sier til deg: Denne skal ikke gå med deg, så skal han ikke gå.» Så førte han folket ned til vannet. Herren sa til Gideon: «Hver den som lepjer vannet i seg med tungen, slik en hund lepjer, skal du holde for seg selv. Det samme skal du gjøre med hver den som legger seg ned på knærne for å drikke.» Tallet på dem som lepjet ved å sette hånden for munnen, var 300 menn. Men alle de andre av folket la seg på kne for å drikke av vannet. Da sa Herren til Gideon: «Ved de 300 mennene som lepjet, skal Jeg frelse dere, og Jeg skal overgi midjanittene i din hånd. Men la alle de andre gå, hver mann til sitt eget sted.» Så tok folket forsyningene og basunene i hendene sine. Alle de andre av Israel sendte han av sted, hver mann til sitt telt, og han holdt de 300 mennene igjen hos seg. Midjans leir lå nedenfor ham i dalen. Samme natt sa Herren til ham: «Stå opp og gå ned til leiren, for Jeg har overgitt den i din hånd. Men hvis du frykter for å gå ned, skal du gå ned til leiren sammen med din tjener Pura. Du skal høre etter hva de sier. Da skal hendene dine bli styrket så du våger å gå ned mot leiren.» Sammen med sin tjener Pura gikk han så ned til utposten av de bevæpnede mennene i leiren. Midjanittene, amalekittene og alt folket fra Østen lå i dalen så tallrike som gresshopper. Kamelene deres kunne ikke telles; i antall var de som sanden på havets strand. Da Gideon hadde kommet, var det en mann som fortalte en drøm til vennen sin. Han sa: «Jeg hadde en drøm. Se, et byggbrød kom rullende inn i Midjans leir. Det kom til et telt og traff det, så det falt ned, og teltet ramlet fullstendig sammen.» Da svarte vennen hans og sa: «Dette kan ikke være noe annet enn Gideons sverd, han som er Joasjs sønn, en mann fra Israel! Gud har overgitt Midjan og hele leiren i hans hånd.» Da Gideon hørte meldingen om drømmen og tolkningen av den, falt han ned og tilba. Han vendte tilbake til Israels leir og sa: «Bryt opp, for Herren har overgitt Midjans leir i deres hånd.» Så delte han de 300 mennene inn i tre tropper, og hver mann ga han en basun i hånden, sammen med tomme krukker og fakler inne i krukkene. Han sa til dem: «Se på meg og gjør på samme måten. Se nøye etter! Når dere kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre som jeg gjør. Når jeg blåser i basunen, jeg og alle som er med meg, da skal dere også blåse i basunene rundt hele leiren. Så skal dere rope: For Herren og for Gideon!» Så kom Gideon og de 100 mennene som var med ham, til utkanten av leiren da mellomvakten begynte, da de nettopp hadde satt ut vaktene. De blåste i basunene og knuste krukkene som de hadde i hendene. Så blåste de tre flokkene i basunene og knuste krukkene – de holdt faklene i venstre hånd og basunene i høyre hånd, så de kunne blåse i dem – og de ropte: «For Herren og for Gideon!» Hver mann ble stående på sin plass rundt i hele leiren. Og hele hæren løp hit og dit, ropte og flyktet av sted. Da de 300 blåste i basunene, lot Herren alle i leiren rette sverdet mot hverandre. Hæren flyktet til Bet-Hasjitta, mot Serera, helt til grensen mot Abel-Mehola, ved Tabbat. Israels menn samlet seg fra Naftali, fra Asjer og fra hele Manasse, og de forfulgte midjanittene. Så sendte Gideon budbærere ut over hele Efraims fjelland og sa: «Kom ned mot midjanittene og ta fra dem vanningsplassene helt til Bet-Bara og Jordan.» Hver mann i Efraim ble samlet, og de tok vanningsplassene helt til Bet-Bara og Jordan. Midjanittenes to fyrster, Oreb og Se’eb, tok de til fange. De drepte Oreb ved Orebklippen, og Se’eb drepte de ved Se’ebs vinpresse. De forfulgte Midjan, og hodene av Oreb og Se’eb tok de med til Gideon på den andre siden av Jordan.

Dommerne 7:1-25 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)

Og Jerubba'l, det er Gideon, og alt folket som var med ham, tok tidlig ut og leiret sig ved Harodkilden; men midianittenes leir lå nordenfor, fra More-høiden og ned i dalen. Da sa Herren til Gideon: Du har for mange folk med dig til at jeg skulde gi midianittene i deres hånd; for da kunde Israel rose sig mot mig og si: Min egen hånd har frelst mig. La nu utrope for folket: Den som er fryktsom og redd, kan vende om og fare hjem igjen fra Gileadfjellet! Da vendte to og tyve tusen av folket om, og ti tusen blev igjen. Men Herren sa til Gideon: Ennu er det for mange folk; la dem gå ned til vannet, så vil jeg prøve dem for dig der, og den som jeg sier skal gå med dig, han skal gå med dig; men hver den som jeg sier ikke skal gå med dig, skal ikke gå. Så lot han folket gå ned til vannet, og Herren sa til Gideon: Alle som lepjer vannet i sig med tungen likesom hunden, skal du stille for sig selv, og likeså alle som legger sig på kne for å drikke. Og tallet på dem som lepjet med hånden til munnen, var tre hundre; men hele resten av folket la sig på kne og drakk av vannet. Da sa Herren til Gideon: Med de tre hundre mann som lepjet, vil jeg frelse eder og gi midianittene i din hånd; men resten av folket kan gå hver til sitt. Så tok de til sig folkets matforråd og deres basuner, og alle de andre Israels menn lot han fare hver til sitt telt; men de tre hundre mann lot han bli igjen hos sig. Og midianittenes leir var lenger nede i dalen. Og samme natt sa Herren til ham: Stå op og dra ned imot leiren! Jeg har gitt den i din hånd. Men er du redd for å dra ned, så gå med din tjener Pura ned til leiren Og hør efter hvad de sier; så skal du kjenne dig så sterk at du tør dra ned imot leiren. Og han og hans tjener Pura gikk ned til de krigsfolk som holdt vakt ytterst i leiren. Men midianittene og amalekittene og alle ¥stens barn lå der i dalen så tett som gresshopper, og det var ikke tall på deres kameler; de var tallrike som sanden på havets bredd. Med det samme Gideon kom, var der en mann som fortalte en annen en drøm og sa: Jeg hadde en drøm, og se, et byggbrød kom rullende imot midianittenes leir, og da det kom til teltet, støtte det til det, så det falt; det kastet det over ende, og teltet lå der. Da svarte den andre og sa: Dette er ikke noget annet enn israelitten Gideons, Joas'sønns sverd; Gud har gitt midianittene og hele leiren i hans hånd. Og da Gideon hørte denne drøm fortalt og hvorledes den blev tydet, tilbad han. og han vendte tilbake til Israels leir og sa: Stå op! Herren har gitt midianittenes leir i eders hånd. Og han delte de tre hundre mann i tre flokker og gav dem alle sammen basuner i hendene og tomme krukker, og inne i krukkene var det fakler. Og han sa til dem: I skal se på mig og gjøre som jeg; når jeg kommer til utkanten av leiren, så skal I gjøre som jeg gjør. Når jeg støter i basunen, jeg og alle de som er med mig, da skal også I støte i basunene rundt omkring hele leiren og rope: For Herren og for Gideon! Så kom Gideon og hundre mann som var med ham, til utkanten av leiren ved begynnelsen av den mellemste nattevakt; de hadde just satt ut vaktpostene. Og de støtte i basunene og slo i stykker krukkene som de hadde i hånden. Og alle de tre flokker støtte i basunene og slo i stykker krukkene; med venstre hånd grep de faklene og med høire hånd basunene og støtte i dem og ropte: Sverd for Herren og for Gideon! Og de blev stående hver på sitt sted rundt omkring leiren; da begynte alle i leiren å løpe og skrike og flykte. Og de støtte i de tre hundre basuner, og Herren vendte den enes sverd imot den andre i hele leiren; og de som var i leiren, flyktet til Bet-Hasitta bortimot Serera, til elvebredden ved Abel-Mehola forbi Tabbat. Og Israels menn av Naftali og av Aser og av hele Manasse blev kalt til våben og forfulgte midianittene. Og Gideon sendte bud omkring på hele Efra'm-fjellet og lot si: Dra ned imot midianittene og avsteng dem fra vannene like til Bet-Bara og Jordan! Så blev da hver mann i Efra'm kalt til våben, Og de stengte veien til vannene like til Bet-Bara og Jordan. De tok to av midianittenes fyrster, Oreb og Se'b, og de drepte Oreb på Orebs klippe, og Se'b drepte de i Se'bs vinperse; så forfulgte de midianittene. Orebs og Se'bs hoder hadde de med sig til Gideon på den andre side av Jordan.

Dommerne 7:1-25 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)

Jerubbaal, det er Gideon, dro tidlig ut, og hele hæren med ham, og de slo leir ved Harod-kilden. Midjanittenes leir lå nord for Gideon, ved More-haugen nede på sletten. Da sa HERREN til Gideon: «Du har for mye folk med deg. Jeg vil ikke gi midjanittene i hendene på dem. For da kunne Israel briske seg mot meg og si: Ved min egen hånd har jeg blitt berget! Rop nå så folket hører det: Den som er redd og engstelig, kan snu og vende hjem fra Gilead-fjellet!» Da var det tjueto tusen mann som dro, og ti tusen ble igjen. Men HERREN sa til Gideon: «Ennå er det for mye folk. La dem gå ned til vannet, så skal jeg skille ut noen for deg der. Når jeg sier til deg: Denne skal gå med deg, så skal han bli med. Men sier jeg: Denne skal ikke gå med deg, så skal han ikke være med.» Så førte Gideon hæren ned til vannet, og HERREN sa til ham: «Alle som lepjer vannet i seg med tungen slik som hunder gjør, skal du stille opp for seg, og på samme måte alle som legger seg på kne for å drikke.» De som lepjet vann fra hånden, var tre hundre i tallet. Alle de andre la seg på kne og drakk. Da sa HERREN til Gideon: «Med de tre hundre som lepjet, skal jeg berge dere, og jeg vil gi midjanittene i dine hender. Resten av hæren kan dra hver til sitt.» De overtok matforsyningen og bukkehornene fra resten av hæren. Så sendte Gideon alle de andre israelittene hjem til sine egne telt, men han beholdt tre hundre mann. Midjanittenes leir lå lenger nede i dalen. Den natten sa HERREN til ham: «Stå opp og gå ned til leiren! Jeg gir den i dine hender. Men er du redd, skal du først gå ned sammen med Pura, tjenestegutten din. Lytt til det de sier, så får du styrke nok i hendene til å dra ut mot leiren.» Da gikk han og tjeneren Pura ned til leiren, så langt som til forpostene utenfor. Midjanittene, amalekittene og alle folkene fra øst lå nede i dalen så tett som gresshopper. Kamelene deres var det ikke tall på; de var som sandkorn på havets strand. Med det samme Gideon kom, var det en som fortalte kameraten sin en drøm. Han sa: «Du, jeg har hatt en drøm om at et byggbrød kom trillende ned mot midjanittenes leir. Da det kom fram, støtte det mot teltet så det veltet og ble snudd opp ned, og der ble det liggende.» Da svarte kameraten hans: «Det der kan ikke være noe annet enn sverdet til israelitten Gideon, sønn av Joasj. Gud har gitt midjanittene og hele leiren i hans hender.» Da Gideon hørte drømmen som ble fortalt, og tydningen, bøyde han seg og tilba. Så vendte han tilbake til israelittenes leir og sa: «Stå opp! For HERREN har gitt midjanittleiren i deres hender.» Så delte han de tre hundre mennene i tre flokker. Han ga alle bukkehorn og tomme krukker i hendene, og fakler til å ha inni krukkene. Han sa til dem: «Se på meg og gjør som jeg! Når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre det samme som jeg gjør. Når jeg og alle som er med meg, blåser i bukkehorn, skal dere også blåse i bukkehorn rundt hele leiren og rope: For HERREN og for Gideon!» Gideon og de hundre mennene som fulgte med ham, kom til utkanten av leiren da midnattsvakten begynte; vaktpostene var nettopp satt ut. Da blåste de i bukkehornene og knuste krukkene som de hadde med seg. Alle tre flokkene blåste i bukkehorn og knuste krukkene sine. Faklene holdt de i venstre hånd, og i høyre hadde de bukkehornene som de blåste i. Og de ropte: «Sverd for HERREN og for Gideon!» Men de ble stående hver mann på sin plass rundt leiren, mens hele leiren løp fram og tilbake og sprang skrikende bort. Da de tre hundre blåste i bukkehornene, gjorde HERREN det slik at alle i leiren løftet sverd mot hverandre. De flyktet til Bet-Hasjitta, i retning Serera, til utkanten av Abel-Mehola ved Tabbat. Da samlet israelittene seg til strid, fra Naftali, Asjer og hele Manasse, og satte etter midjanittene. Over hele Efraim-fjellet sendte Gideon budbærere som skulle si: «Dra ned og møt midjanittene. Avskjær dem fra elven helt ned til Bet-Bara ved Jordan!» Hver eneste mann i Efraim ble utkommandert, og de avskar dem fra elven helt ned til Bet-Bara og Jordan. De fanget to midjanitthøvdinger, Oreb og Seeb. Oreb drepte de på Oreb-klippen, Seeb drepte de ved Seebs pressekum. Så satte de etter midjanittene. Hodene av Oreb og Seeb brakte de til Gideon på den andre siden av Jordan.

Dommerne 7:1-25 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)

Jerubba’al, det er Gideon, drog tidlig en morgen av sted med alle de menn han hadde. Han slo leir ved Harod-kilden slik at han hadde midjanittenes hær nord for More-haugen, nede på sletten. Da sa Herren til Gideon: «Du har for mye folk med deg. Jeg vil ikke gi midjanittene i hendene på så mange. Ellers kunne Israel briske seg mot meg og si: Jeg har berget meg med min egen hånd! Rop nå ut så folket hører det: Den som er redd og engstelig, kan snu og dra hjem igjen fra Gilead-fjellet.» Da var det tjueto tusen mann som vendte tilbake, men ti tusen ble igjen. Men Herren sa til Gideon: «Ennå er det for mye folk. La dem gå ned til vannet, så skal jeg skille ut noen for deg der. Hver den som jeg sier du skal ta med deg, han skal gå med deg; og den jeg sier du ikke skal ta med deg, han skal ikke gå med deg.» Så førte Gideon hæren ned til vannet, og Herren sa til ham: «Alle de som lepjer vannet i seg med tungen likesom en hund, skal du stille for seg, og likeså alle som legger seg på kne for å drikke.» Tallet på dem som førte vannet til munnen med hånden og lepjet, var tre hundre. Alle de andre la seg på kne og drakk av vannet. Da sa Herren til Gideon: «Med de tre hundre mann som lepjet, vil jeg berge dere, og jeg vil gi midjanittene i din hånd. Alle de andre kan dra hjem igjen.» De tok med seg den matforsyningen folket hadde, og hornene. Så lot Gideon alle de andre israelittene dra hjem; bare de tre hundre mann beholdt han. Midjanittenes leir lå lenger nede i dalen. Den natten sa Herren til Gideon: «Gjør deg klar og dra ned i leiren! Jeg gir den i dine hender. Er du redd for å dra ned, så gå først til leiren sammen med din tjener Pura. Hør på det de sier, og du vil få mot til å angripe leiren.» Da gikk han og hans tjener Pura ned til forpostene utenfor leiren. Midjanittene, amalekittene og alle som tilhørte stammene i øst, lå nede i dalen så tett som gresshopper. Og kamelene deres var det ikke tall på; det var så mange av dem som det er sandkorn på havets strand. Med det samme Gideon kom, var det en som fortalte kameraten sin en drøm. Han sa: «Nå skal du høre hva jeg har drømt. Et byggbrød kom trillende ned mot midjanittenes leir. Da det kom til et telt, støtte det mot teltet og veltet det over ende, så det ble liggende.» Da svarte kameraten hans: «Det kan ikke være noe annet enn sverdet til israelitten Gideon, sønn av Joasj. Gud har gitt midjanittene og hele leiren i hans hånd.» Da Gideon hørte drømmen som ble fortalt, og tydningen av den, bøyde han seg og tilbad Gud. Så vendte han tilbake til israelittenes leir og sa: «Stå opp! Herren har gitt midjanittenes hær i hendene på dere.» Så delte han de tre hundre mann i tre flokker. Han gav dem alle horn og tomme krukker i hendene og fakler til å ha inne i krukkene. Han sa til dem: «Se på meg og gjør likedan! Når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre det samme som jeg gjør. Når jeg og alle de som er med meg, blåser i horn, skal også dere blåse i hornene rundt hele leiren og rope: For Herren og for Gideon!» Gideon og de hundre mann som fulgte ham, kom til utkanten av leiren da midnattsvakten begynte, og vaktpostene nettopp var satt ut. Da blåste de i hornene og knuste krukkene som de hadde med seg. Alle de tre flokkene blåste i horn og knuste krukkene sine. Faklene holdt de med venstre hånd, og i den høyre hadde de hornene som de blåste i. Og så ropte de: «Dra sverdet for Herren og for Gideon!» De ble stående hver på sin plass rundt leiren. Da begynte alle som var i leiren, å løpe og rope, og de rømte. Mens de tre hundre blåste i hornene, gjorde Herren det så at den ene rettet sverdet mot den andre i hele leiren. Hæren flyktet til Bet-Hasjitta, bort imot Serera, til kanten av Abel-Mehola nær Tabbat. Da samlet de seg til strid, israelittene av Naftali, Asjer og hele Manasse, og satte etter midjanittene. Så sendte Gideon bud over hele Efraim-fjellet: «Gå ned og møt midjanittene og steng dem ute fra elvebredden helt ned til Bet-Bara ved Jordan.» Hver eneste mann i Efraim ble utkommandert, og de stengte veien til elvebredden helt ned til Bet-Bara ved Jordan. De fanget to av midjanittenes høvdinger, Oreb og Se’eb. Oreb drepte de på Orebs-berget, og Se’eb drepte de ved Se’ebs pressekum, og så satte de etter midjanittene. Hodene av Oreb og Se’eb brakte de til Gideon på den andre siden av Jordan.