2 Krønikebok 28:1-15

Akas var tjue år gammel da han ble konge, og regjerte seksten år i Jerusalem. Han gjorde ikke det som var rett i Herrens øyne, som hans far David hadde gjort, men vandret på Israels kongers veier og laget til og med støpte bilder av Ba’alene. Han brente røkelse i Hinnoms sønns dal, og han lot sønnene sine gå gjennom ilden etter de avskyelige skikker hos de hedningefolkene som Herren hadde drevet bort for Israels barn. Han ofret og brente røkelse på haugene og bakkene og under hvert grønt tre. Så ga Herren hans Gud ham i syrerkongens hånd. De slo ham og førte mange av folkene hans bort som fanger til Damaskus. Han ble også gitt i Israels konges hånd, som vant en stor seier over ham. Pekah, Remaljas sønn, drepte på én dag hundre og tjue tusen mann i Juda, alle sammen djerve menn, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. Og Sikri, en stor stridsmann fra Efra’im, drepte kongesønnen Ma’aseja og slottshøvdingen Asrikam og Elkana, som var nest etter kongen. Israels barn førte bort med seg to hundre tusen fanger fra sine brødre - deres koner, sønner og døtre. De tok også mye krigsbytte blant dem og førte det til Samaria. Der var det en Herrens profet som hette Oded. Han gikk ut mot hæren da den kom til Samaria, og sa til dem: Hør, Herren, deres fedres Gud, har i sin harme over Juda gitt dem i deres hånd. Men dere har hogd ned blant dem med slik vrede at det er nådd like til himmelen. Og nå tenker dere på å tvinge Judas og Jerusalems barn til å være treller og trellkvinner for dere. Har dere ikke selv skyld nok på dere for Herren deres Gud? Så hør nå på meg, og send tilbake de fangene som dere har tatt blant deres brødre! For Herrens brennende vrede er over dere. Da var det noen menn blant overhodene for Efra’ims barn - det var Asarja, Johanans sønn, og Berekja, Mesjillemots sønn, og Hiskia, Sjallums sønn, og Amasa, Hadlais sønn - som trådte fram for dem som kom fra krigen, og sa til dem: Dere skal ikke føre fangene inn her! Dere tenker på å øke våre synder og vår skyld, og føre skyld for Herren over oss. Men vår skyld er alt stor nok, og det er brennende vrede over Israel. Da ga stridsmennene fra seg fangene og hærfanget for høvdingenes og hele folkemengdens øyne. Og de mennene som nettopp er nevnt, kom og tok fangene og kledde alle som var nakne blant dem, med klær som de tok fra hærfanget. De ga dem både klær og sko, mat og drikke, og salvet dem. Og alle de skrøpelige blant dem satte de opp på esler og førte dem til Jeriko, Palmebyen, til brødrene deres. Så vendte de selv hjem igjen til Samaria.