Simeons sønner var Nemuel og Jamin og Jarib og Serah og Saul.
Hans sønn var Sjallum, hans sønn Mibsam, hans sønn Misjma. Misjmas sønner var hans sønn Hammuel, og hans sønn Sakkur og hans sønn Sjime’i. Sjime’i hadde seksten sønner og seks døtre, men hans brødre hadde ikke mange sønner, så hele deres ætt vokste ikke så sterkt som Judas sønner. De bodde i Be’er-Sjeba og Molada og Hasar-Sjual og i Bilha og i Esem og i Tolad og i Betuel og i Horma og i Siklag og i Bet-Markabot og i Hasar-Susim og i Bet-Biri og i Sja’arajim - det var deres byer inntil David ble konge - med tilhørende landsbyer, og i Etam og Ajin, Rimmon og Token og Asjan - fem byer - og alle de landsbyene som lå rundt omkring disse byene helt til Ba’al. Dette var deres bosteder, og de hadde sin egen ætteliste. Mesjobab og Jamlek og Josja, Amasjas sønn, og Joel og Jehu, sønn av Josjibja, som var sønn av Asiels sønn Seraja, og Eljoenai og Ja’akoba og Jesjohaja og Asaja og Adiel og Jesimiel og Benaja og Sjisja, sønn av Sifi, som var sønn av Allon, som var sønn av Jedaja, som var sønn av Simri, som var sønn av Sjemaja - disse som er nevnt her ved navn, var høvdinger i sine ætter, og deres familier ble meget utbredt. De dro av sted bort imot Gedor helt til østsiden av dalen for å finne beite for småfeet.
Der fant de rikt og godt beite. Landet var vidt og rommelig, det var rolig og stille, for de som bodde der før, var av Kams ætt. I Judas konge Hiskias dager kom de som her er opptegnet ved navn*, og ødela teltene deres og hogg ned de meunitter som fantes der. De slo dem med bann så de nå ikke mer er til. Så bosatte de seg i landet deres, for der var beite for småfeet deres. Fem hundre mann av dem, av Simeons barn, dro til Se’ir-fjellene under førerskap av Pelatja og Nearja og Refaja og Ussiel, Jisjis sønner. De slo i hjel resten av de amalekittene som hadde sluppet unna. Så bosatte de seg der og bor der den dag i dag.