<div class="version vid30 iso6393nob" data-vid="30" data-iso6393="nob">
 <div class="book bkGEN">
 <div class="chapter ch31" data-usfm="GEN.31">
 <div class="label">31</div><div class="s">Jakob flykter fra Laban</div><div class="p"> 1Jakob fikk h&#248;re at Labans s&#248;nner sa: &#171;Han har tatt alt det far eide. Av det som tilh&#248;rte v&#229;r far, har han lagt seg til all denne rikdommen.&#187; 2Jakob s&#229; p&#229; Labans ansikt at han ikke var den samme mot ham som f&#248;r. 3Da sa Herren til Jakob: &#171;Vend tilbake til dine fedres land og din slekt, og jeg skal v&#230;re med deg.&#187;#26,3+</div><div class="p"> 4Da sendte Jakob bud etter Rakel og Lea og bad dem komme ut p&#229; marken, hvor han var med buskapen sin. 5Han sa til dem: Jeg ser p&#229; ansiktet til deres far at han ikke er den samme mot meg som f&#248;r. Men min fars Gud har v&#230;rt med meg. 6Dere vet selv at jeg har tjent deres far av all min kraft. 7Og s&#229; har han bedratt meg og forandret l&#248;nnen min ti ganger. Men Gud lot ham ikke f&#229; gj&#248;re meg noe ondt. 8N&#229;r han sa: &#171;De flekkete dyr skal v&#230;re din l&#248;nn,&#187; fikk hele buskapen flekkete unger. Og n&#229;r han sa: &#171;De stripete skal du ha til l&#248;nn,&#187; fikk hele buskapen stripete unger. #30,32f 9Slik tok Gud feet fra deres far og gav det til meg. 10P&#229; den tid sm&#229;feet paret seg, hadde jeg en dr&#248;m. Jeg s&#229; at bukkene som sprang p&#229; sm&#229;feet, var stripete, flekkete og droplete. 11Og Guds engel sa til meg i dr&#248;mme: &#171;Jakob!&#187; Jeg svarte: &#171;Her er jeg.&#187; 12Da sa han: &#171;Se n&#229; fram for deg, s&#229; skal du f&#229; se at alle bukkene som springer p&#229; sm&#229;feet, er stripete, flekkete og droplete. For jeg har sett alt det Laban har gjort mot deg. 13Jeg er den Gud som du s&#229; i Betel, der du salvet en minnestein og avla et l&#248;fte for meg. Gj&#248;r deg n&#229; ferdig og dra bort fra dette landet, og vend tilbake til ditt hjemland!&#187;#28,13ff</div><div class="p"> 14Da tok Rakel og Lea til orde og sa til ham: &#171;Har vi enn&#229; arv og lodd i v&#229;r fars hus? 15Har han ikke regnet oss for fremmede? Han har jo solgt oss, og han har brukt opp det han fikk for oss. 16Ja, all den rikdommen Gud har tatt fra v&#229;r far, tilh&#248;rer oss og v&#229;re barn. Gj&#248;r n&#229; bare alt det Gud har sagt deg!&#187;</div><div class="p"> 17S&#229; gjorde Jakob seg ferdig og satte sine barn og koner opp p&#229; kamelene. 18Han tok med seg hele buskapen sin, det feet han hadde skaffet seg i Mesopotamia, og alle de eiendelene han hadde samlet. N&#229; ville han dra til Isak, sin far, i Kanaan.</div><div class="p"> 19Mens Laban var borte for &#229; klippe sauene sine, stjal Rakel farens husguder. #31,19 husguder sm&#229; gudebilder eller hellige gjenstander i familiens eie. De kunne bl.a. brukes n&#229;r en ville ta varsler. Sml. Esek 21,21. 20Og Jakob lurte arameeren Laban; for han sa ikke noe til ham om at han ville dra sin vei. 21Han r&#248;mte med alt det han eide. Han gav seg p&#229; veien, satte over Eufrat og drog i retning av Gilead-fjellet.</div><div class="s">Laban f&#248;lger etter Jakob</div><div class="p"> 22Den tredje dagen ble det fortalt Laban at Jakob hadde r&#248;mt. 23Da tok han med seg frendene sine og satte etter ham sju dagsreiser og n&#229;dde ham igjen p&#229; Gilead-fjellet. 24Men Gud kom til arameeren Laban i en dr&#248;m om natten og sa til ham: &#171;Ta deg i vare s&#229; du ikke sier et vondt ord til Jakob!&#187;#20,3+</div><div class="p"> 25Da Laban n&#229;dde Jakob igjen, hadde han satt opp sitt telt p&#229; fjellet, og Laban og hans frender slo ogs&#229; leir p&#229; Gilead-fjellet. 26Laban sa til Jakob: &#171;Hva er det du har gjort? Du har lurt meg og f&#248;rt d&#248;trene mine bort som om de var h&#230;rtatt. 27Hvorfor r&#248;mte du i hemmelighet og lurte meg? Hvorfor sa du det ikke til meg, s&#229; jeg kunne f&#248;lge deg p&#229; veien med gledesrop og sang, med h&#229;ndtromme og lyre? 28Du lot meg ikke engang f&#229; kysse mine s&#248;nner og d&#248;tre. Dette var uklokt gjort av deg. 29Det st&#229;r i min makt &#229; skade dere. Men deres fars Gud sa til meg i natt: Ta deg i vare s&#229; du ikke sier et vondt ord til Jakob! 30Men n&#229;r du n&#229; har dratt bort, fordi du lengtet s&#229; etter din fars slekt, hvorfor stjal du da husgudene mine?&#187;#31,19</div><div class="p"> 31Jakob tok da til orde og sa til Laban: &#171;Jeg var redd. For jeg tenkte du kunne ta d&#248;trene dine fra meg med makt. 32Men den du finner dine husguder hos, skal miste livet. Se n&#229; etter hva jeg har med meg, mens v&#229;re frender er til stede, og ta det som tilh&#248;rer deg!&#187; Jakob visste ikke at Rakel hadde stj&#229;let dem.</div><div class="p"> 33Laban gikk inn i Jakobs telt og teltene til Lea og de to trellkvinnene, men fant ikke noe. S&#229; gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels telt. 34Rakel hadde tatt husgudene, lagt dem i kamelsalen og satt seg p&#229; dem. Laban lette i hele teltet, men fant ingen ting. 35Da sa Rakel til sin far: &#171;Min herre m&#229; ikke ta det ille opp at jeg ikke kan reise meg for ham. For jeg har det p&#229; kvinners vis.&#187; S&#229; lette han, men fant ikke husgudene.</div><div class="p"> 36Da ble Jakob harm og kom med anklager mot Laban. Han tok til orde og sa til ham: &#171;Hva ondt har jeg gjort? Hva er min synd, siden du forf&#248;lger meg slik? 37Du har gjennoms&#248;kt alt det jeg eier. Hva fant du som h&#248;rer til i ditt hus? Legg det fram her for mine og dine frender, s&#229; de kan d&#248;mme mellom oss to! 38N&#229; har jeg v&#230;rt hos deg i tjue &#229;r. Sauene og geitene dine har aldri f&#248;dt for tidlig. Og v&#230;rene i buskapen din har jeg ikke ett opp. 39Jeg kom ikke til deg med dyr som var revet i hjel, men godtgjorde skaden selv. N&#229;r noe var stj&#229;let, krevde du erstatning av meg, enten det hadde skjedd om dagen eller om natten. 40Om dagen ble jeg plaget av hete og om natten av kulde; jeg fikk ikke s&#248;vn p&#229; mine &#248;yne. 41I tjue &#229;r har jeg v&#230;rt i ditt hus. Fjorten &#229;r tjente jeg for dine to d&#248;tre og seks &#229;r for sm&#229;feet ditt; og ti ganger endret du min l&#248;nn. 42Hadde ikke min fars Gud v&#230;rt med meg, Abrahams Gud og Isaks Redsel, s&#229; hadde du sikkert n&#229; sendt meg tomhendt bort. Men Gud har sett min n&#248;d og mitt strev, og i natt har han felt sin dom.&#187;#31,42 Isaks Redsel &#171;Isaks fryktinngytende Gud&#187;. #31,24.29</div><div class="p"> 43Da tok Laban til orde og sa til Jakob: &#171;D&#248;trene er mine, barna er mine og buskapen er min. Alt det du ser, er mitt. Hva kan jeg i dag gj&#248;re for disse d&#248;trene mine eller barna som de har f&#248;dt? 44Kom n&#229;, la oss slutte en pakt med hverandre! Den skal v&#230;re vitne mellom meg og deg.&#187;</div><div class="s">Jakob og Laban slutter pakt</div><div class="p"> 45Da tok Jakob en stein og reiste den som en minnestein. 46Og han sa til frendene sine: &#171;Sank sammen stein!&#187; S&#229; tok de steiner og laget en r&#248;ys; og de holdt m&#229;ltid der ved r&#248;ysen. #31,46 m&#229;ltid hellig handling n&#229;r en pakt ble stadfestet. 47Laban kalte den Jegar-Sahaduta, og Jakob kalte den Gal-Ed. #31,47 Jegar-Sahaduta arameisk ord som betyr &#171;vitne-r&#248;ysen&#187;, hebr. Gal-Ed. 48Laban sa: &#171;Denne r&#248;ysen skal i dag v&#230;re vitne mellom meg og deg.&#187; Derfor kalte de den Gal-Ed #Jos 22,27; 24,27 49og Mispa, for han sa: &#171;Herren skal vokte p&#229; meg og deg, n&#229;r vi ikke lenger ser hverandre. #31,49 Mispa by i Gilead. Navnet betyr vaktt&#229;rn. 50Farer du ille med d&#248;trene mine, eller tar du deg andre koner ved siden av dem, s&#229; skal du vite at Gud er vitne mellom meg og deg, om det ikke er et menneske til stede.&#187; #1 Sam 12,5f 51Da sa Laban til Jakob: &#171;Se, denne steinr&#248;ysen og minnesteinen har jeg reist mellom meg og deg! 52B&#229;de r&#248;ysen og steinen skal v&#230;re vitner p&#229; at jeg ikke drar forbi dem til deg, og at du ikke kommer forbi dem til meg for &#229; gj&#248;re noe ondt. 53Abrahams Gud og Nakors Gud, han som var deres fars Gud, skal d&#248;mme mellom oss.&#187; S&#229; sverget Jakob ved sin far Isaks Redsel. 54Jakob ofret et slaktoffer p&#229; fjellet og bad sine frender til m&#229;ltid. De spiste og ble natten over p&#229; fjellet.</div><div class="p"> 55Morgenen etter stod Laban tidlig opp. Han kysset d&#248;trene sine og barna deres og velsignet dem. S&#229; f&#243;r han hjem igjen.</div>
 </div>
 </div>
</div>

Jakob fikk høre at Labans sønner sa: «Han har tatt alt det far eide. Av det som tilhørte vår far, har han lagt seg til all denne rikdommen.» Jakob så på Labans ansikt at han ikke var den samme mot ham som før. Da sa Herren til Jakob: «Vend tilbake til dine fedres land og din slekt, og jeg skal være med deg.»
Da sendte Jakob bud etter Rakel og Lea og bad dem komme ut på marken, hvor han var med buskapen sin. Han sa til dem: Jeg ser på ansiktet til deres far at han ikke er den samme mot meg som før. Men min fars Gud har vært med meg. Dere vet selv at jeg har tjent deres far av all min kraft. Og så har han bedratt meg og forandret lønnen min ti ganger. Men Gud lot ham ikke få gjøre meg noe ondt. Når han sa: «De flekkete dyr skal være din lønn,» fikk hele buskapen flekkete unger. Og når han sa: «De stripete skal du ha til lønn,» fikk hele buskapen stripete unger. Slik tok Gud feet fra deres far og gav det til meg. På den tid småfeet paret seg, hadde jeg en drøm. Jeg så at bukkene som sprang på småfeet, var stripete, flekkete og droplete. Og Guds engel sa til meg i drømme: «Jakob!» Jeg svarte: «Her er jeg.» Da sa han: «Se nå fram for deg, så skal du få se at alle bukkene som springer på småfeet, er stripete, flekkete og droplete. For jeg har sett alt det Laban har gjort mot deg. Jeg er den Gud som du så i Betel, der du salvet en minnestein og avla et løfte for meg. Gjør deg nå ferdig og dra bort fra dette landet, og vend tilbake til ditt hjemland!»
Da tok Rakel og Lea til orde og sa til ham: «Har vi ennå arv og lodd i vår fars hus? Har han ikke regnet oss for fremmede? Han har jo solgt oss, og han har brukt opp det han fikk for oss. Ja, all den rikdommen Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gjør nå bare alt det Gud har sagt deg!»
Så gjorde Jakob seg ferdig og satte sine barn og koner opp på kamelene. Han tok med seg hele buskapen sin, det feet han hadde skaffet seg i Mesopotamia, og alle de eiendelene han hadde samlet. Nå ville han dra til Isak, sin far, i Kanaan.
Mens Laban var borte for å klippe sauene sine, stjal Rakel farens husguder. Og Jakob lurte arameeren Laban; for han sa ikke noe til ham om at han ville dra sin vei. Han rømte med alt det han eide. Han gav seg på veien, satte over Eufrat og drog i retning av Gilead-fjellet.

Den tredje dagen ble det fortalt Laban at Jakob hadde rømt. Da tok han med seg frendene sine og satte etter ham sju dagsreiser og nådde ham igjen på Gilead-fjellet. Men Gud kom til arameeren Laban i en drøm om natten og sa til ham: «Ta deg i vare så du ikke sier et vondt ord til Jakob!»
Da Laban nådde Jakob igjen, hadde han satt opp sitt telt på fjellet, og Laban og hans frender slo også leir på Gilead-fjellet. Laban sa til Jakob: «Hva er det du har gjort? Du har lurt meg og ført døtrene mine bort som om de var hærtatt. Hvorfor rømte du i hemmelighet og lurte meg? Hvorfor sa du det ikke til meg, så jeg kunne følge deg på veien med gledesrop og sang, med håndtromme og lyre? Du lot meg ikke engang få kysse mine sønner og døtre. Dette var uklokt gjort av deg. Det står i min makt å skade dere. Men deres fars Gud sa til meg i natt: Ta deg i vare så du ikke sier et vondt ord til Jakob! Men når du nå har dratt bort, fordi du lengtet så etter din fars slekt, hvorfor stjal du da husgudene mine?»
Jakob tok da til orde og sa til Laban: «Jeg var redd. For jeg tenkte du kunne ta døtrene dine fra meg med makt. Men den du finner dine husguder hos, skal miste livet. Se nå etter hva jeg har med meg, mens våre frender er til stede, og ta det som tilhører deg!» Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
Laban gikk inn i Jakobs telt og teltene til Lea og de to trellkvinnene, men fant ikke noe. Så gikk han ut av Leas telt og inn i Rakels telt. Rakel hadde tatt husgudene, lagt dem i kamelsalen og satt seg på dem. Laban lette i hele teltet, men fant ingen ting. Da sa Rakel til sin far: «Min herre må ikke ta det ille opp at jeg ikke kan reise meg for ham. For jeg har det på kvinners vis.» Så lette han, men fant ikke husgudene.
Da ble Jakob harm og kom med anklager mot Laban. Han tok til orde og sa til ham: «Hva ondt har jeg gjort? Hva er min synd, siden du forfølger meg slik? Du har gjennomsøkt alt det jeg eier. Hva fant du som hører til i ditt hus? Legg det fram her for mine og dine frender, så de kan dømme mellom oss to! Nå har jeg vært hos deg i tjue år. Sauene og geitene dine har aldri født for tidlig. Og værene i buskapen din har jeg ikke ett opp. Jeg kom ikke til deg med dyr som var revet i hjel, men godtgjorde skaden selv. Når noe var stjålet, krevde du erstatning av meg, enten det hadde skjedd om dagen eller om natten. Om dagen ble jeg plaget av hete og om natten av kulde; jeg fikk ikke søvn på mine øyne. I tjue år har jeg vært i ditt hus. Fjorten år tjente jeg for dine to døtre og seks år for småfeet ditt; og ti ganger endret du min lønn. Hadde ikke min fars Gud vært med meg, Abrahams Gud og Isaks Redsel, så hadde du sikkert nå sendt meg tomhendt bort. Men Gud har sett min nød og mitt strev, og i natt har han felt sin dom.»
Da tok Laban til orde og sa til Jakob: «Døtrene er mine, barna er mine og buskapen er min. Alt det du ser, er mitt. Hva kan jeg i dag gjøre for disse døtrene mine eller barna som de har født? Kom nå, la oss slutte en pakt med hverandre! Den skal være vitne mellom meg og deg.»

Da tok Jakob en stein og reiste den som en minnestein. Og han sa til frendene sine: «Sank sammen stein!» Så tok de steiner og laget en røys; og de holdt måltid der ved røysen. Laban kalte den Jegar-Sahaduta, og Jakob kalte den Gal-Ed. Laban sa: «Denne røysen skal i dag være vitne mellom meg og deg.» Derfor kalte de den Gal-Ed og Mispa, for han sa: «Herren skal vokte på meg og deg, når vi ikke lenger ser hverandre. Farer du ille med døtrene mine, eller tar du deg andre koner ved siden av dem, så skal du vite at Gud er vitne mellom meg og deg, om det ikke er et menneske til stede.» Da sa Laban til Jakob: «Se, denne steinrøysen og minnesteinen har jeg reist mellom meg og deg! Både røysen og steinen skal være vitner på at jeg ikke drar forbi dem til deg, og at du ikke kommer forbi dem til meg for å gjøre noe ondt. Abrahams Gud og Nakors Gud, han som var deres fars Gud, skal dømme mellom oss.» Så sverget Jakob ved sin far Isaks Redsel. Jakob ofret et slaktoffer på fjellet og bad sine frender til måltid. De spiste og ble natten over på fjellet.
Morgenen etter stod Laban tidlig opp. Han kysset døtrene sine og barna deres og velsignet dem. Så fór han hjem igjen.

सुन्नुहोस् 1. Mosebok 31