Lukas 3
3
At Yohanes en ik olomu ʼbelabenebise laga wene
(Matius 3:1-12; Markus 1:1-8; Yohanes 1:19-28)
1Ap ʼgain onuk logo aʼge Kaisar Tiberius ai aphwami Roma aʼge ʼberlegat at eʼgik pam tenentarok 15 tahun oruakhwe ai hwerli en, ap Pontius Pilatus ai ebe gubernur o propinsi Yudea welaga. Ye, ap Herodes ai ebe ʼgain welat, o Galilea doʼgo eba tenentarok welaga. Ye, ap ʼgain Herodes ot Filipus ai ebe ʼgain welat e, o Iturea eba emin, o Trakhonitis eba emin, tenentarok welaga. Ye, ap Lisanias ai ebe ʼgain welat, o Abilene ebayat tenentarok welaga. 2Onuelak ʼgaindek pemerintah paget is eria oruakhwe, Allah paget e, ap Hanas Kayafas eʼbirek Allah eiye aʼge onuelak ʼgain welegesa. Asogo oruakhwe, at Yohanes ap Zakharia omlogo ano o leimu aphwami erlakma eba oruakma, Allah en wene mesik moʼgulesi. 3Asogo moʼgulesimu, o Yordan doʼgo eba da ya denagalat, aphwami moʼgulentasulat e, disogo ese laga,
“Wene henebam aʼge Allah en erlagapsogo ukpouwagoluk e, his wiak togu legep aʼge ai ukpoluk, henebabut heberlemis o. Henebabut heberlumu, an en ik olomu ʼbelaphenebise leik o,” oluk, moʼgulentil denaga laga. 4Asogo moʼgulentil denaga laga ai re, ap Yesaya, Allah iak moʼgulentasu laga aʼge ano en eselat e,
“Ap mesik o leimu aphwami erlakma eba en iak ngai eselat e,
Eiga! Nonue ʼgain Onuk Logo aʼge wemaʼgwe ebela opsogo yorogulat,
ʼgorlo ʼgelaʼge takholuk e, hegitsogo yorogulat, togu lemis a, oluk worlentasu.
5Doʼgoma holuk e, ʼgwiang petaksogo hegirap tugulat,
dom duktak holuk e, damulogo hegirap tugulat, ebela yorlo-ʼgorlotak holuk,
hegirap tugulat, sirak-harak holuk e, ʼbullogo ebelugulat, togu lemis a.
6Asogo togup holuk e, Allah en aphwami ʼberlek delnonobua aʼge mesik perakpou agoma henil hagup ani o,” (Yesaya 40:3-5)
oluk, Yesaya en pelal wokho pesi aʼge hegitsogoat, at Yohanes en ogo asogoat moʼgulentil denaga laga ai o.
7Asogo moʼgulentil denaga lagama re, is aphwami ebano modok aʼbik ik olomu ʼbelabonobuagoluk Yohanes eʼbek odoktu aga legesa aʼge disogo moʼgulentasu laga,
“His ʼgosu en dogoʼgwe aʼge yema logwe! His e, Allah olot het aʼbik om aʼge ano henebam pouema hweiye elirat lo oluk sa en moʼgulhentesimu no? Mia o. 8Holuk e, henede eberak poluk, wiak togu legep aʼge ukpoluk e, henebabut demat heberlago holuk enagat emagoluk hegitsogo nak togu lomup o. Ye, henede en e,
Abraham ai nis nenaik, oluk epagup o. At Allah en Abraham eiyagai ʼgelaʼge emagoluk helep yu aʼge elit tuat o, oluk moʼgulhentegis ai. 9E edip loʼbok eʼgen op aʼge egesiso erlak holuk, mukho odoukmu hwikhaigoluk ʼbesie e emeʼgen pam pangtak modok oruak o,” oluk moʼgulentesi. 10Asogo moʼgulentasu lagama, is aphwami aʼbik ebano en e, disogo moʼgulegisa,
“Holuk e, nis nenebabut ʼgesogo tu,” oluk moʼgulegisema, 11at en e, disogo moʼgulentesi,
“Ap sa en, osum aʼgul akhit aʼge ʼbiren oruak holuk e, at ap osum erlak aʼge mesik wogoum o. Ye, soʼboru oruak holuk e, asogoat lerontoat o,” oluk moʼgulentesi. 12Asogo moʼgulentesimu re, is ap pemerintah paget uang ʼgonu oluk wogwi aʼge Yohanes eʼbek wegesarik e, disogo egesa,
“Nis ogo re, ik olomu ʼbelapnonobogun en e, nue. Nenebabut noʼgosogo tugulom,” oluk, asogo moʼgulegisema, 13at Yohanes en e, disogo moʼgulentesi,
“His en oʼgo wogulat, honogola en ʼgagalogo logon ebam mangnosogo wogwi erlak, we,
Disogo wogu lomup o, oluk moʼgulhontogwi aʼge aiat hegitsogo wogu lomup o,” oluk moʼgulentesi. 14Asogo moʼgulentesimu, is ap tentara aʼge wegesarik e, disogo moʼgulegisa,
“Nis ogo re, nenebabut noʼgosogo tugulom,” oluk moʼgulegisema re, at Yohanes en e,
“Aphwami enaʼge aʼge wokhontouwagoluk heniak ningsogo moʼgulontogulat, heniak eseiyat wene enebam poluk onouang horlogulat, togup no yo. At e, yabuk togu legep hegitsogoat, oʼgo gaji wokhontogwi ai,
Elirat woknentigisa, oluk henede yamuksogoat wogu lomup o,” oluk moʼgulentesi. 15Asogo moʼgulentesimu, is aphwami ebano en enede eberugulat e,
“Allah en ap mesik delnonobuagoluk edikpoluk perakpou weigoluk, yetharok welege aʼge ano, at Yohanes yuat hwi a?” oluk enede opogwi oruakma re, 16at Yohanes en disogo moʼgulentesi,
“An nebe malik wei aʼge nanni erlak aʼge en, we, ik olomu nak ʼbelaphenebise legi o. Aʼge re, at mesik ʼgain anni aʼbik aʼge pobuk wema o. At ebe wemarik e, at en ik olomu ʼbelaphonobu ʼgelaʼge, Allah Arogun emin, odouk magale emin, henebam ʼbelakpouma o. At ebe ʼgain anni aʼbik ai en e, oyuk sum herle hettak aʼge, an nebe malik wei aʼge en hebelu re, mia o. 17Gandum eʼgen degelu ebele paget, wabun pam pusogo hwikhai louwa aʼge, at eiye aʼge eʼgikmu tenakho oruak ai. Degelu hegit lau wago holuk, op aʼge holuk, degelogo pasumu ebale opma pasulat, ollong wiak aʼge holuk degelogo odouk nekhi oso erlakma ebano hwikhai lasulat, tua o,” oluk moʼgulentesi. 18Op wene ano aphwami aʼbik moʼgulentasulat e, enesaʼgo asogo wetil denaga laga. 19Enesaʼgo asogo wetil denagalat e, at ʼgain onuk logo aʼge Herodes ai en ot ugwe Herodias ai eʼgik abusak lisogo wasulat, di wiak yu wiak aʼbik tagalat, til denaga laga aʼge paget, at eminat esaʼgo weregeimu re, 20at Herodes ano wiak til waga lagarik e, pobuk ebam louksogo, Yohanes ebe eʼgik herle wusogo re, o aphwami eneʼgik herle wusogo onobugumu ebano ʼgwelakpesi.
At Yesus ik olomu ʼbelabegei wene
(Matius 3:13-17; Markus 1:9-11)
21At Yohanes en aphwami ʼberlegat ik olomu ʼbelabenebiselat e, at Yesus ogo ik olomu ʼbelabegeiyat. Ik olomu ʼbelabegeimu, at Yesus ebe en seʼban osokhwe re, ʼbogorl hialogo, 22Allah Arogun sue ʼberl ʼgelaʼge ebam duk laʼbu aga. Asogo tegeimu re, ʼbogorl pam en iak disogo egei,
“Hat hebe an nomlogo nede hwedik aʼge. Hat hebaget nogola nagai epasu legi o,” oluk egei.
At Yesus aʼbu eʼbalak dagatil wegesa wene
(Matius 1:1-17)
23At Yesus ebe umur 30 tahun agarik e, di bele yu bele til denaga leigoluk eʼgik tenhesi. Ye, at ebe re, is aphwami en Yusuf omlogo oluk epegesa.
Ye, Yusuf ai re, Eli omlogo.
24Ye, Eli ai re, Matat omlogo.
Ye, Matat ai re, Lewi omlogo.
Ye, Lewi ai re, Malkhi omlogo.
Malkhi ai re, Yanai omlogo.
Yanai ai re, Yusuf omlogo.
25Yusuf ai re, Matica omlogo.
Matica ai re, Amos omlogo.
Amos ai re, Nahum omlogo.
Nahum ai re, Hesli omlogo.
Hesli ai re, Nagai omlogo.
26Nagai ai re, Maat omlogo.
Maat ai re, Matica omlogo.
Matica ai re, Simei omlogo.
Simei ai re, Yosekh omlogo.
Yosekh ai re, Yoda omlogo.
27Yoda ai re, Yohanan omlogo.
Yohanan ai re, Resa omlogo.
Resa ai re, Zerubabel omlogo.
Zerubabel ai re, Sealtiel omlogo.
Sealtiel ai re, Neri omlogo.
28Neri ai re, Malkhi omlogo.
Malkhi ai re, Adi omlogo.
Adi ai re, Kosam omlogo.
Kosam ai re, Elmadam omlogo.
Elmadam ai re, Er omlogo.
29Er ai re, Yesua omlogo.
Yesua ai re, Eliezer omlogo.
Eliezer ai re, Yorim omlogo.
Yorim ai re, Matat omlogo.
Matat ai re, Lewi omlogo.
30Lewi ai re, Simeon omlogo.
Simeon ai re, Yehuda omlogo.
Yehuda ai re, Yusuf omlogo.
Yusuf ai re, Yonam omlogo.
Yonam ai re, Elyakim omlogo.
31Elyakim ai re, Melea omlogo.
Melea ai re, Mina omlogo.
Mina ai re, Matata omlogo.
Matata ai re, Natan omlogo.
Natan ai re, Daud omlogo.
32Daud ai re, Isai omlogo.
Isai ai re, Obed omlogo.
Obed ai re, Boas omlogo.
Boas ai re, Salmon omlogo.
Salmon ai re, Nahason omlogo.
33Nahason ai re, Aminadab omlogo.
Aminadab ai re, Admin omlogo.
Admin ai re, Arni omlogo.
Arni ai re, Hezron omlogo.
Hezron ai re, Peres omlogo.
Peres ai re, Yehuda omlogo.
34Yehuda ai re, Yakub omlogo.
Yakub ai re, Ishak omlogo.
Ishak ai re, Abraham omlogo.
Abraham ai re, Terah omlogo.
Terah ai re, Nahor omlogo.
35Nahor ai re, Serug omlogo.
Serug ai re, Rehu omlogo.
Rehu ai re, Peleg omlogo.
Peleg ai re, Eber omlogo.
Eber ai re, Salmon omlogo.
36Salmon ai re, Kenan omlogo.
Kenan ai re, Arpakhsad omlogo.
Arpakhsad ai re, Sem omlogo.
Sem ai re, Nuh omlogo.
Nuh ai re, Lamekh omlogo.
37Lamekh ai re, Metusalah omlogo.
Metusalah ai re, Henokh omlogo.
Henokh ai re, Yared omlogo.
Yared ai re, Mahalaleel omlogo.
Mahalaleel ai re, Kenan omlogo.
38Kenan ai re, Enos omlogo.
Enos ai re, Set omlogo.
Set ai re, Adam omlogo.
Adam ai re, Allah omlogo.
Pašlaik izvēlēts:
Lukas 3: WUL
Izceltais
Dalīties
Kopēt

Vai vēlies, lai tevis izceltie teksti tiktu saglabāti visās tavās ierīcēs? Reģistrējieties vai pierakstieties