Johannes’ evangelium 4
4
Jesus i Samaria
1-4Jesus fikk høre at fariseerne gjorde et nummer ut av at Han fikk flere etterfølgere og døpte flere enn døperen Johannes. Nå var det egentlig ikke Jesus som døpte folk, men disiplene Hans. Jesus dro fra Judea og tilbake til Galilea. På veien dit måtte Han gå gjennom Samaria.
5-7Etter hvert kom Han til en by i Samaria, kalt Sykar. Byen lå nær det jordstykket som Jakob ga sin sønn Josef. Der lå også Jakobs brønn.
Jesus var nå trøtt etter reisen, og satte seg derfor ned ved brønnen. Det var omkring klokken tolv på formiddagen. Mens Han satt der, kom det en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sa til henne: «Kan du gi Meg litt vann?»
8-9Disiplene Hans hadde gått inn i byen for å kjøpe mat. Den samaritanske kvinnen svarte: «Hvordan kan Du som er jøde, snakke til meg og be meg om å få noe å drikke?» Det var nemlig vanlig at jøder ikke ville ha noe med samaritanene å gjøre.
10-12Jesus svarte henne: «Hvis du bare hadde forstått hvilken gave Gud har til menneskene! Hvis du bare hadde visst hvem det er som spør deg om vann, da ville du ha spurt Meg om å få noe å drikke, og Jeg skulle gitt deg levende vann.»
Hun svarte uforstående: «Men Herre, Du har ikke noe å øse opp vannet med, og brønnen er dyp. Hvor skulle Du så få det levende vannet fra?
Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob? Det var han som ga oss denne brønnen. Både han selv, sønnene hans og dyrene deres drakk av denne brønnen.»
13-14Jesus svarte henne: «Alle som drikker av dette vannet, vil bli tørste igjen. Men den som drikker av det vannet som Jeg gir, skal aldri bli tørst igjen! Dette vannet vil bli i menneskets indre som en vannkilde, og det skal strømme vann fra denne kilden som gir evig liv.»
15Da sa kvinnen: «Herre, slikt vann vil jeg ha! Jeg vil gjerne slippe å bli tørst igjen! Da trenger jeg heller ikke å komme hit for å hente vann opp av brønnen igjen og igjen.»
16-18Jesus fortsatte samtalen: «Kan du gå og hente mannen din?» Da svarte hun: «Jeg har ingen mann.» Jesus sa: «Du har rett, for du har hatt fem menn, og den mannendu har nå, er ikke din mann. Du har svart ærlig.»
19-20Men da sa hun: «Jeg forstår at Du er en profet. Kanskje Du kan forklare meg hvorfor dere jøder vil at man skal tilbe Gud i Jerusalem? Forfedrene våre brukte å tilbe på dette fjellet.»
21-24Jesus svarte henne: «Kjære deg, tro Meg når Jeg sier at det vil komme en tid da dere ikke trenger å diskutere om dere skal tilbe Gud her på fjellet eller i Jerusalem. Problemet er at dere ber til en Gud dere ikke kjenner. Vi ber til En vi kjenner! Guds redning for menneskeheten kommer fra jødene.
Men nå er tiden inne for en sann tilbedelse fra menneskenes hjerter. Gud vår Far leter etter dem som inderlig og av oppriktige hjerter ønsker å tilbe Ham. Gud er Ånd, og de som tilber Ham, må tilbe Ham ærlig og oppriktig.»
25-26Da sa hun: «Jeg vet at vi venter på Messias, Han som kalles Kristus. Når Han kommer, skal Han forklare oss alt!» Jesus sier: «Jeg er Han som skal komme, du snakker med Ham nå.»
27Da Jesus akkurat hadde sagt dette, kom disiplene tilbake med mat. De syntes det var rart at Han snakket med en kvinne. Likevel var det ingen som turte å spørre hva Han ville henne, eller hvorfor Han snakket med henne.
28-30Kvinnen lot vannkrukken stå igjen og gikk rett inn i byen. Der sa hun til alle hun møtte: «Kom og se! Jeg har truffet et Menneske som har fortalt meg alt jeg har gjort. Er det mulig at Han kan være den Kristus vi har ventet på?» Folk ble grepet av det hun sa, og gikk ut av byen for å møte denne Mannen.
31-34Jesus var i mellomtiden sammen med disiplene, som hadde ordnet til et måltid. De ba Ham om å spise. Men da sa Jesus til dem: «Jeg har mat å spise som dere ikke vet om.»
Da spurte disiplene hverandre: «Har noen andre gitt Ham noe å spise?» Jesus forklarte: «Min næring kommer av å gjøre det Gud vil Jeg skal gjøre – Han som har sendt Meg til jorden. Det er som mat for Meg å fullføre det oppdraget Han har gitt Meg.
35-38 Sier ikke dere: Det er ennå fire måneder til vi kan høste kornet? Men Jeg sier: Se dere omkring. Det er en innhøstning som allerede er moden! Men den må sees med åndelige øyne, for overalt er det mennesker som er modne for å ta imot Gud! Den som begynner å samle sjeler for Himmelen, vil få lønn! Det er en innhøstning som gir evig liv. Både den som sår ut Guds Ord, og den som høster inn sjeler, kan til slutt glede seg sammen. For slik fungerer dette: Én sår, og en annen høster. Jeg sendte dere ut for å høste inn det andre har sådd ut. Slik blir dere en del av et større arbeid.»
De hørte, og de trodde!
39-42I Samaria var det mange som begynte å tro på Jesus på grunn av kvinnen Han hadde møtt ved brønnen. Hun fortalte om møtet med Jesus og hvordan Han visste alt om henne: «Han fortalte meg alt det jeg har gjort.» Innbyggerne i byen ba Ham inntrengende om å bli hos dem en liten stund til, og Han ble der i enda to dager. Han talte til dem, og det var mange som begynte å tro. Så sa de til kvinnen: «Vi tror ikke bare på grunn av det du fortalte, men nå tror vi fordi vi selv har hørt Ham! Nå vet vi at det er sant at Han er Verdens Frelser, Kristus.»
Jesus helbreder sønnen til en kongelig tjenestemann
43-45To dager senere dro Han derfra og videre til Galilea. Jesus hadde selv forkynt at en profet ikke vinner respekt på sitt eget hjemsted. Men da Jesus kom til Galilea, var galileerne positivt innstilt til Ham. Mange hadde sett alt det Jesus hadde gjort i Jerusalem under høytiden, for også de hadde vært i Jerusalem da.
46-48Nå var Jesus tilbake i Kana i Galilea, der Han hadde gjort vann til vin. Der var det en kongelig tjenestemann som hadde en syk sønn hjemme i Kapernaum.
Da han hørte at Jesus var kommet fra Judea, gikk han for å treffe Ham. Han ba Jesus inntrengende om å komme hjem til ham for å helbrede sønnen hans, som holdt på å dø. Jesus svarte ham: «Dere vil bare tro på Meg som Frelser dersom dere ser tegn og under, ellers vil dere slett ikke tro.»
49-54Den kongelige tjenestemannen bønnfalt Ham: «Herre, kom hjem til oss før barnet mitt dør!» Da sa Jesus til ham: «Gå hjem! Sønnen din skal leve!» Mannen trodde på Jesus, og gikk fort hjemover. På hjemveien ble han møtt av tjenerne sine, som sa: «Din sønn er blitt frisk, han kommer til å overleve!» Faren spurte ved hvilken tid sønnen var blitt bedre. De kunne fortelle at sønnen hadde blitt bedre dagen før, rundt klokken ett på formiddagen – da hadde feberen sluppet taket. Faren visste at det var akkurat da Jesus hadde sagt: «Sønnen din skal leve!» Både mannen og alle de som bodde i huset hans, trodde nå at Jesus var deres Frelser!
Dette var det andre tegnet Jesus gjorde etter at Han var kommet fra Judea til Galilea.
Valið núna:
Johannes’ evangelium 4: BGO_Hver
Áherslumerki
Deildu
Afrita
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in
Hverdagsbibelen 2018 utgave © Hermon Forlag AS / Bibelforlaget, 2018.