Josef, du er som en kvist fra et vintre der det gror masse druer, som en kvist ved en vannkilde. Grenene strekker seg over muren. De som skyter med buer, skjøt på deg og hatet deg. Det gjorde deg bitter av sorg. Men din egen bue var sterk nok, og hendene og armene dine ble myke ved hjelp av Guds hender – Han som er Jakobs Mektige, Han som er Hyrden, Han som er det faste i Israels liv. Din fars Gud skal hjelpe deg, og Den Allmektige skal velsigne deg med velsignelser fra himmelen der oppe, velsignelser fra dypet som folder seg ut der nede, og velsignelser fra kvinners bryster som gir deg barn. Din fars velsignelser er blitt større enn de velsignelsene forfedrene våre hadde, og de har nå nådd grensene for de evige høyder. Velsignelsene skal komme over Josefs liv, over livet til han som ble fyrsten over brødrene sine.