Աստվածաշնչի հայտնի հատվածներ 1. Mosebok 6-ից

Կիսվել

Da angret Herren at han hadde skapt menneskene på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte.

Herren så at menneskenes ondskap var stor på jorden. Alle tanker som rørte seg i deres hjerter, var onde dagen lang.

Men Noah fant nåde for Herrens øyne.

Dette er historien om Noah og hans ætt. Noah var en rettferdig og hederlig mann blant sine samtidige. Noah vandret med Gud.

Han sa: «Jeg vil utrydde fra jorden menneskene som jeg har skapt, ja, ikke bare menneskene, men også feet og krypdyrene og fuglene under himmelen. For jeg angrer at jeg har skapt dem.»

Menneskene begynte å bli mange på jorden, og de fikk døtre. Gudesønnene så at menneskedøtrene var vakre, og de tok noen av dem til koner, dem de helst ville ha. Herren sa: «Min ånd skal ikke for alltid bo i menneskene; for de er bare svake skapninger. Deres levetid skal være 120 år.» På den tiden, og siden også, var det kjemper på jorden. For gudesønnene levde sammen med menneskedøtrene og fikk barn med dem. Det var de veldige menn fra eldgammel tid, de navngjetne.

Og Noah gjorde så; i ett og alt gjorde han som Gud hadde pålagt ham.

Da sa Gud til Noah: «Jeg har satt meg fore å gjøre ende på hver levende skapning; for de har fylt jorden med lovløshet. Nå vil jeg utrydde dem fra jorden.

Du skal lage deg en ark av sypresstre, innrede den med mange rom og tjærebre den både innvendig og utvendig.

Da Gud så på jorden, var den fordervet; for alle mennesker over hele jorden gikk på onde veier.

Blant alle levende skapninger skal du ta ett par av hvert slag inn i arken, så de berger livet sammen med deg. Hann og hunn skal det være.