Lukas’ evangelium 24:28-35

De nærmet seg etter hvert landsbyen som de skulle til, men Han så ut som om Han skulle gå videre. De spurte om ikke Han kunne bli med dem: «Vil du ikke bli med oss, for nå er det snart kveld, og det begynner å bli mørkt.» Da ble Han med dem hjem. De lagde kveldsmat, og da Han hadde satt seg til bords, tok Han brødet, løftet det opp og velsignet det. Deretter delte Han brødet i biter og ga det til dem. Da kjente de Ham straks igjen, og øynene deres ble åpnet så de kunne se at det var Ham. Men i samme øyeblikk ble Han borte og forsvant fra dem. Da sa de til hverandre: «Vi burde ha forstått at det var Ham, for vi ble varme om hjertet da Han snakket til oss. Brant det ikke i oss da Han snakket med oss på veien hit, og da Han forklarte Skriftene for oss?» De skyndte seg tilbake til Jerusalem for å fortelle dette til de elleve disiplene og de som var sammen med dem. Da de kom dit, fortalte de hva de hadde opplevd: «Herren er virkelig oppstått, og Han har vist seg for oss!» Så fortalte de om det som hadde hendt på veien, og om hvordan de hadde gjenkjent Ham da Han delte brødet for å gi det til dem.