Lukas’ evangelium 20
20
Jesu autoritet
1-2En dag da Jesus underviste folket i tempelet og fortalte dem det gode budskapet fra Gud, kom øversteprestene, de skriftlærde og ledelsen i tempelet fram til Ham.
De spurte: «Fortell oss hvorfor Du gjør dette og hvem som har gitt Deg autoritet til å gjøre det Du gjør?»
3-4Jesus svarte med å si: «Jeg vil også spørre dere om noe: Dåpen til døperen Johannes – var den fra Himmelen eller fra mennesker?»
5-8De diskuterte med hverandre og sa: «Hvis vi sier at den var fra Himmelen, vil Han si: ‘Hvorfor trodde dere ham da ikke?’ Men hvis vi sier at den var fra mennesker, vil hele folket steine oss, for de er overbevist om at Johannes var en Guds profet.» Derfor svarte de at de ikke visste hvor den var fra. Da sa Jesus: «Da vil heller ikke Jeg fortelle dere med hvilken fullmakt Jeg gjør dette.»
Vingårdsarbeiderne
9-10Så fortalte Han folket denne lignelsen:
«En mann plantet en vingård og leide den ut til vingårdsarbeidere. Så dro han selv på en lengre reise til et land langt borte. Da tiden for innhøstningen kom, sendte han en tjener til vingårdsarbeiderne for at de skulle gi ham noe av frukten fra vingården. Men vingårdsarbeiderne slo ham og sendte ham bort uten noen ting.
11-13 Da sendte eieren en annen tjener, men også han ble mishandlet og slått, og de sendte ham tilbake tomhendt. Det samme skjedde også med den tredje tjeneren han sendte. Da sa eieren til seg selv: ‘Hva skal jeg gjøre? Jeg tror jeg må sende min elskede sønn, for ham vil de vel ha respekt for.’
14-16 Men da arbeiderne på gården så at sønnen kom, sa de til hverandre: ‘Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så arven kan bli vår.’ Så kastet de ham ut av vingården og drepte ham. Hva tror dere eieren av vingården vil gjøre nå? Jo, han vil selv dra dit og drepe disse vingårdsarbeiderne, og så vil han gi vingården til noen andre.» Da de hørte denne historien, sa de: «Dette må aldri skje!»
17-19Da så Han på dem og sa: «Hva betyr da dette som står skrevet: Steinen som ikke var god nok for bygningsmennene, er blitt hjørnesteinen– den som holder huset oppe? Alle de som snubler i denne steinen, kommer til å ødelegge seg, og de som får denne steinen over seg, kommer til å bli knust.»
Denne talen gjorde øversteprestene og de religiøse lederne bare enda mer bestemte på å få tatt Jesus, for de visste at det var dem Han snakket om, da Han fortalte om de onde vingårdsarbeiderne. Men der og da turte de ikke å gjøre noe, for de var redde for folket.
Narrespill
20-22De holdt øye med Jesus, og de sendte noen spioner til Ham. De ga seg ut for å være på jakt etter sannheten, men i virkeligheten var de sendt ut for å lure Jesus til å si noe de kunne arrestere Ham for. Da kunne de nemlig overgi Ham til de romerske myndighetene. Disse utsendingene spurte Jesus: «Mester, vi vet at Du underviser det som er Guds vilje, og at Du ikke gjør forskjell på folk. Derfor spør vi Deg: Er det rett å betale skatt til keiseren, eller er det ikke det?»
23-25Jesus gjennomskuet dem og visste at de var ute etter å lure Ham. Derfor sa Han til dem: «Hvorfor prøver dere å lure Meg? Vis Meg en romersk mynt! Hvem er det bilde av, og hvem sin innskrift er det?» De svarte og sa: «Det er keiserens.» Han fortsatte: «Så gi keiseren det som tilhører ham, og gi Gud det som tilhører Gud!»
26De klarte altså ikke å sette Jesus fast, uansett hva de spurte Ham om. De ble faktisk så forundret over svarene Hans at de ble helt tause.
Ektefeller i Himmelen?
27-33Deretter kom noen av saddukeerne til Jesus. Saddukeerne er de som nekter for at det finnes noe liv etter dette livet, og som ikke tror på oppstandelsen. De spurte Jesus: «Mester, Moses har en regel som sier at hvis en mann dør uten å ha fått barn, skal enken etter ham bli gift med mannens bror. Nå var det sju brødre. Den første giftet seg med en kvinne, men døde før de hadde fått noen barn. Så ble hun gift med en annen av brødrene, men heller ikke de fikk noen barn før han døde. Slik gikk det med alle brødrene – de giftet seg med kvinnen, men alle døde barnløse.
Til slutt døde også kvinnen. Vi lurer på hvem sin kone hun skal være i Himmelen? For alle sju hadde jo vært gift med henne.»
34-38Jesus svarte dem: «Det er bare her på jorden at menneskene gifter seg. De som er verdige til å komme til Himmelen, kommer ikke til å gifte seg eller bli giftet bort etter at de har stått opp fra døden.
De kan heller ikke dø mer, og på den måten vil menneskene være lik englene. De er Guds barn, for de har stått opp til et nytt liv.
Men Jeg vil minne dere om at også Moses snakker om et nytt liv etter dette livet. Da han skrev om den brennende busken, kalte han Herren for Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. Gud er da ikke de dødes Gud, men de levendes Gud, for alle mennesker er levende for Ham.»
39-44Da sa noen av de skriftlærde: «Bra svart, Mester!»
Etter dette våget ingen å spørre Ham om noe mer. Men Jesus fortsatte: «Hvordan kan de si at Messias er Davids Sønn? David selv sier jo i Salmenes bok: Herren sa til Min Herre: Sett Deg ved Min høyre hånd, til Jeg får lagt Dine fiender ned for Dine føtter. Hvordan kan David kalle sin sønn for Herre?»
Pass dere …
45-47Mens alle hørte på, advarte Jesus disiplene sine:
«Pass dere for de skriftlærde, de som underviser i de religiøse lovene! For de liker å gå i de fineste klærne, de elsker at folk hilser på dem på torgene, og de vil gjerne ha de beste plassene i synagogene og hedersplassene når de er i selskaper.
Likevel spiser de seg mette på fattige enkers bekostning, og de later som de lever etter Guds vilje fordi de står og ber lange bønner så alle kan se dem. Derfor kommer Gud til å straffe dem hardt.»
હાલમાં પસંદ કરેલ:
Lukas’ evangelium 20: BGO_Hver
Highlight
શેર કરો
નકલ કરો
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in
Hverdagsbibelen 2018 utgave © Hermon Forlag AS / Bibelforlaget, 2018.
