Markus 12
12
“Ap pema anggur yabuk ʼgwelakharok welegesa,” oluk, ebam elitsogo moʼgulentesi wene
(Matius 21:33-46; Lukas 20:9-19)
1At Yesus en wene asogo moʼgulentesirik e, pobuk wene mesik ebam elitsogo re, disogo moʼgulentesi,
“Ap mesik iabukmu anggur owi yeregei. Yeregeitik e, leget wasulat, eʼgen ʼberelogo aʼbosu naʼgogulomma ʼgwiang patle deliselat, enil wolomma e ʼberla tiselat, tegei. Tegeitik e, ap logon yabuk ebano pekharok welemagoluk onoboluk e, ebe o momu eba laga. 2Lagarik oruakhwe, eʼgen egesisoam ʼbalogwi eriano hegit lau wagama re, ap iabuk eiye aʼge ano en is ap pekharok welemagoluk enebesi aʼge ebano en anggur eʼgen logon ʼbalogo wogontouwagoluk, eragam aʼge mesik eneʼbek perakpou waga. 3Perakpou wagama, is ap ebano eneʼbek waga ʼgal e, ebe ʼgoʼbu wusogo anggur eʼgen logon daganum erlakma en, weat togolik perakpegesa. 4Perakpogwiam lagama re, pobuk eragam aʼge agaikhen eneʼbek perakpou wagama waga ʼgal e, is en eʼgerli wusogo ʼgoʼbu aʼgul hwerik di-diaksogo werigisa. 5Asogo tigisema re, pobuk eragam aʼge agaikhen perakpou wagayat. Wagama re, ebe modogat ʼbeʼgi werigisa. Werigisema re, pobuk at eragam aʼge logon enebe esanat, is ap ebano eneʼbek peragonobou wagama re, waga legesa aʼge is en e, pema ʼgoʼbu wusogo onobogulat, pema enebe modok ʼbeʼgi waronobogulat, tigisa. 6Asogo perlengsogo warenebegisema re, at iabuk eiye aʼge ano omlogo ede hwedik aʼge mesik nak agama re, at en e,
An nomlogo yuat eneʼbek perakpouema re, hau doʼgoksogo wusogo wouwa o, oluk epesirik e, ebe pobuk eneʼbegat perakpou waga. 7Perakpou wagoam wagama, is ap yabuk tenak welegesa aʼge ebano en, is-is nak ogulat e, disogo egesa,
Ap ai aik ebelema yabuk eiye ema aʼge ano ebe waga etle o. Holuk yabuk yu nisat eiye wolomogoluk ebe woruok o, oluk egesarik, 8ebe tenak poluk werigisarik e, werak ano anggur yabukmu en leget oʼborl akhit hwikhai legesa. 9Asogo tigisa ai en e, ap ʼgain yabuk eiye aʼge ano en e, noʼgosogo tua epegep. At ebe wemarik e, disogo tua. Is ap ai enebe modogat wusogo hwigontoluk e, enebalema yabuk anggur yabuk ano pekharok welemagoluk ap mu aʼge edigonobouwayat o. 10His en Allah iak pelal disogo wokho pegesa aʼge onuk moʼgulik erlak welegep no? Is en e,
Is ap tukang o helep pam worogwi aʼge en e,
o ebe worugulat e,
Helep yu wiak, oluk ukpegesa aʼge ano
waʼgiat dalagama o.
11Asogo aga ai,
nenaik Allah ʼgain Onuk Logo aʼge enat tegei o,
oluk nenil hegerik e,
Eige! oluk erliktogu lege, (Mazmur 118:22-23)
oluk pelal wokho pegesa aʼge ai onuk moʼgulogu legep erlak no? Moʼgulogu legebat o,” oluk moʼgulentesi. 12Asogo moʼgulentesimu, is en e, disogo moʼgulegisa,
“Wene ebam elitsogo egei ai, nis nenebagerat moʼgulnentesi hegi,” oluk, pobi tigisa. Pobi tigisarik e, Yesus ebe tenakpouwogoluk tigisa aʼgeat de, aphwami esan ebano onogorlok en ukpoluk ʼbogoligisa.
“Uang pemerintah paget ʼgonu ogwiam wogonto a? Erlak a,” oluk Yesus ebam hin wegesa wene
(Matius 22:15-22; Lukas 20:20-26)
13Pobuk e, is ap ʼgaindek ebano en e, Yesus il walsogo iak ua aʼge ai pam eʼgen poluk en de, wene ebam pouwogoluk, is en is ap Farisi aʼge logon emin, is ap Herodes oruak oʼgwe aʼge logon emin, enemin en Yesus emdema wouwagoluk eʼbek peragonobou wegesa. 14Peragonobou wegesema, wegesarik e, disogo moʼgulegisa,
“Nue. Hat hebabut e, wene dem aʼge nak eselat, aphwami onorogole pam nak yerontoluk, logon holukhwema enebasulat, logon hoʼborlma enebasulat tago erlak. We, enebe hogorlok erlaksogoat welat e, Allah ogola en,
Aphwami disogo togu lemak, oluk epasu aʼge demat nak moʼgulnentasu legen ai nis nenaluk o. Holuk e, nis Yahudi aʼge togwi hegitsogo, uang pemerintah paget, ʼgain onuk logo aʼge Kaisar wogoum e, elit a? Mia a. Wogogu lomok a? Ye, ugobogu lomok a,” oluk hin wegesema, 15at Yesus en e,
“Eniak lalogo moʼgulnegisa ani o,” oluk enebabut enak aʼge ʼbalegeitik e, disogo moʼgulentesi,
“An nebabut ʼbaluogoluk egep ai nopaget. Uang perak yabuk agauwa mesik paget togwiam eneʼgik oʼgo wogontogwi ano aʼge mesik nil haik en e, wai lit o,” oluk moʼgulentesimu, 16woluk wegesema, at Yesus en e, disogo moʼgulentesi,
“Yu sa orogole heleʼgik aʼge pam onuk pelal wogo oruak epegep,” oluk moʼgulentesimu is en e,
“Ai Kaisar at o,” oluk moʼgulegisema, 17at Yesus en e, disogo moʼgulentesi,
“Kaisar en aʼge holuk e, Kaisar at wogugulat, Allah en aʼge holuk e, Allah at wogugulat, togu lemis o,” oluk moʼgulentesimu is en e,
“Eige! Nonogorlok e,” oluk erliktigisa.
Ap Saduki aʼge en, aphwami warotluk enelaluk om aʼge paget Yesus ebam hin wegesa wene
(Matius 22:23-33; Lukas 20:27-40)
18Pobuk e, is ap Saduki aʼge en,
“Aphwami warotluk enelaluk ema erlak,” oluk ogwi aʼge logon Yesus eʼbek wegesa. Wegesarik at ebam hin wokhogulat e, disogo moʼgulegisa,
19“Nue. At Musa en disogo moʼgulnentesi,
Ap mesik eiyagai dagonobu erlakma en ugwe sugwe ukpoluk ebe warago holuk e,
ebalema emalik logon dagonobuagoluk hwe sugwe ai ap ai orat wo yo, (Ulangan 25:5-6)
oluk moʼgulnentesirik, pelal wogo pesimu oruak o. 20Asogo egei aʼge oruakma re, ap enebe sabiren aʼge de, enaik mesigat en dogo welegesa. Welat, onue naduk aʼge ai ugwe wesirik, emalik dagonobu erlakma en waragayat. 21Waragama re, ot eʼberlik aʼge ano en hwe sugwe ano wesirik emalik dagonobu erlakma enat waraga. Waragama re, pobuk onot eneʼberlik aʼge ano en ogo asogoat tegei. 22Asogo is ap enebe sabiren en enemalik dagonobu erlakma en waretil nak wegesema re, pobuk ologun ʼgoboksogo re, hwe ai ebe waragayat. 23Holuk e, is ap enebe sabiren ai, hwe mesigat aʼge aiat wil wegesarikmu re, pobuk Allah en aphwami werak aʼge enelalugabenebisoam is ebano enelaluk agalat, hwe ai sa ʼgelaʼge ugwe ema epegen,” oluk Yesus ebam hin wokhegesema, 24at en e, disogo moʼgulentesi,
“His e, Allah iak pelal wogo ai emin, Allah anni ai emin, heneperlagat welat, heniak dagansogo egep ai o. 25Aphwami werak aʼge Allah en enelalugabonobua hwerli en, hwami horlogulat, is nin pema wogontugulat, togu lema modok erlak o. We, is malaikat ʼbogorl pam aʼge welagai ai ʼgelaʼgeat welema o. 26Aphwami waragaiam Allah en enelalugabonobua, oluk wene Musa en pelal wesi aʼge ano onuk moʼgulik erlak welegep no? At Musa ano e hourak aʼge mesik edipmu lagarik oruakma re, at Allah en disogo moʼgulesi,
Abraham o, Ishak o, Yakub o, enaik Allah anat o, (Keluaran 3:6)
oluk moʼgulesimu pelal wesi aʼge ano onuk moʼgulik erlak welegep no? Onuk moʼguligebat ani o. 27At Allah re, aphwami werak aʼge enaik puk. Enelaluk aʼge enaigat o. Asogo aʼgeat de, his heniak dagansogo modok egep ai o,” oluk moʼgulentesi.
“At Allah en nenesaʼgo weregei wene logo re, ʼbiren eriayat o,” oluk moʼgulesi wene
(Matius 22:34-40; Lukas 10:25-28)
28Wene asogo emin ogukhwe re, is ap Allah iak pelal wogo eiye aʼge ebano mesigat aʼge wegesarik esaʼgo hwelak welagarik, ogola en e, disogo epesi,
“Is ap yema Yesus ebam hin wokhegesema re, at en e, wene oʼgo hegitsogo moʼgulentesi hegi,” oluk ogola epesirik disogo moʼgulesi,
“Nue. Wene Allah en nenesaʼgo weregei wene ano wene ebe logo aʼge re, ʼge egei epegen,” oluk Yesus ebam hin wesi. 29Ebam hin wesimu, at Yesus en disogo moʼgulesi,
“Wene ai logo re, Musa en disogo egei,
His ap Yahudi aʼge yema henesaʼgo hwelit o!
Nenaik ʼgain Onuk Logo aʼge re, Allah emategat o.
30Holuk e, henede emin, henebabut emin, honogola emin, henanni emin, mesigat otluk
nenaik ʼgain Allah Onuk Logo aʼge ebe aiat henede hwedik welemis o, (Ulangan 6:4-5)
oluk moʼgulentesi aʼge, wene logo re, aiat o. 31Ye, wene ai eʼberlik aʼge ʼgelaʼge re, disogo egei ani o,
Honuʼgwarek henebe henede hwedik welegep ai ʼgelaʼge re,
is aphwami logon enemin welegep aʼge ai henede hwedik wolomup o, (Imamat 19:18)
oluk wene ʼbiren egei eriayat logo yo. Wene nenesaʼgo weregei aʼge logon oruak aʼgeat de, abel akhit aʼge ʼgelaʼge nak o,” oluk moʼgulesi. 32Asogo moʼgulesimu, at Allah iak pelal wogo eiye aʼge ano en e, disogo moʼgulesi,
“I nue. Wene hegirat egen hegi.
At Allah ebe mesigarat o, ʼbiren erlak o, (Ulangan 4:35)
oluk demat egen. 33Holuk e, at Allah uam wusogo ebe ebesik odouk olomu narlogulat, di aʼge yu aʼge at akhit pogulat, tugulom mia ʼgelaʼge aʼgeat de, nenede emin, nonogola emin, nenanni emin, mesigat otluk, at Allah ebe nenede hwedik welat e, is aphwami pema enemin welege aʼge nonuʼgwarek nenebe ʼgelaʼge nenede hwedik wolom aiat logo yo,” oluk moʼgulesimu, 34at Yesus ogola en e,
“Ap yu ede oruak aʼge en egei hegi,” oluk epesirik e, disogo moʼgulesi,
“Hat e, Allah eragam horoksogo ʼgwilo ebelerak welegen hegi o,” oluk moʼgulesimu is aphwami ebano en e, pobuk Yesus ebam wene hin wo onogorlok aga.
“At Kristus ai, ebe sa epegep,” oluk moʼgulentesi wene
(Matius 22:41-46; Lukas 20:41-44)
35Asogo tigisema re, pobuk at Yesus en Allah owi werikmu wene moʼgulentasulat disogo moʼgulentesi,
“Is ap Allah iak pelal wogo eiye aʼge ebano en e,
Kristus Allah en yoʼgo poluk perakpou weik egei ano, ebe Daud en dogoʼgwe aʼge o, oluk ogwi ai re, ʼgesogo oluk ogwi epegep. 36At Daud Allah Arogun ogola welat, uʼgwarek en disogo egei,
Allah ʼgain Onuk Logo aʼge en an nue ʼgain Onuk Logo aʼge moʼguleselat e,
Aphwami hat heselei aʼge ebano hoyuk en al ʼbesilogo enebagun en,
an en owan heʼbek onobou wom erlak oruakhwe,
hat an neragam neʼgik ʼbekhit akhit hebe ʼgain hweriogo wolorogun o, (Mazmur 110:1)
oluk Allah en Kristus moʼgulesi, oluk Daud en egei. 37At Daud uʼgwarek en Kristus ebe paget,
An nue ʼgain Onuk Logo aʼge,
oluk egei aʼgeat de, his en,
Kristus ai Daud en dogoʼgwe aʼge o, oluk noʼgosogo u epegep. Asogo u mia o,” oluk moʼgulentesi. Wene asogo moʼgulentasuam e, is aphwami esan ebano, at iak holugulat e, onogola enagai hogu legesa.
“Is ap Allah iak pelal wogo eiye aʼge en wiagaphonobuano,” oluk moʼgulentesi wene
(Matius 23:1-36; Lukas 20:45-47)
38Aphwami aʼbik ebano onogola enagai aʼbik hogukhwe re, at Yesus en wene mesik disogo moʼgulentesi,
“Is Allah iak pelal wogo eiye aʼge ai en wiagaphonobuano oluk, his henebabut heberlogo welemis o. Is onogola enagai en togwi ano re, yuat o. Onosum yat aʼge ʼbuktak poluk pasar oʼgo wogumu ebano aphwami en hau sakhosogo waronobuagoluk lagalat, 39o aphwami Yahudi aʼge seʼban ogumu ebano ap ʼgain huragaimu enemin ʼgolokho hutla ʼgugulat, aphwami seni lok sakho noʼgumu is ap ʼgaindek huragaimu ebano ʼgolokho hutla ʼgugulat, tugulom enagai welagai ai o. 40Asogo welat, hwami sugwe aʼge onowi werik emin, enaʼge emin, sebelhorlugularat de, aphwami en enesaʼgo holugulat,
Is op, opouwagoluk seʼban yat wiak litil-latil lagai ai asogo tugullep erlak wellepma re, Allah en wene weiyat enebam poluk wellep. Aʼge re, asogo togwi ai en, wene eʼgin aʼge enebam poluk wiagabonobua o,” oluk moʼgulentesi.
Hwe sugwe aʼge mesik en uang Allah akhit pesi wene
(Lukas 21:1-4)
41Wene asogo moʼgulentesirik e, at Yesus ebe huragarik hweriogo welat, peti uang Allah paget ogola pogwi aʼge abel pema akhit oruakma re, aphwami esan ebano en uang yagarak pil pil legesa. 42Asogo yagarak pil legesa aʼgeat de, at hwe sugwe aʼge ilmu erlak aʼge mesik wagarik e, uang sen aʼge mesik po ʼgelaʼge re, uang sen tembaga aʼge wei aʼge ʼbiren nak poluk laga. 43-44Asogo poluk lagama re, at Yesus en e, osi iak wogu legesa aʼge ebano worlentasuam wegesema re, disogo moʼgulentesi,
“Is aphwami ʼberlegat ai enaʼge aʼbikmu re, eʼgerlakma aʼge hialogo pei legesa ai, weisogoat o. Aʼgeat de, at hwe sugwe ilmu erlak aʼge ai nak e, osoʼboru oʼgo ʼbalogo no aʼge ʼberlegat pesi ai nak e, modok aʼbik ʼgelaʼge pesi o, oluk demat moʼgulhentegis o,” oluk moʼgulentesi.
Currently Selected:
Markus 12: WUL
Highlight
Share
Copy

Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in