YouVersion Logo
Search Icon

Lukas 8

8
Hwami Yesus eʼberlik denagalat, at ebaget togu legesa wene
1At Yesus asogo tegeitik e, wolom erlakma enat, pobuk op wene Allah eragam enebasu wene ano, o seli lok oʼgwe wei oʼgwe moʼgulentil denaga laga. Moʼgulentil denagalat, at osi enebe 12 ebano emin, 2is hwami pema muʼgat enebabut wiak aʼge onogola ʼgolukmu henokho lebigenebasulat, enebam ou wiak aʼge obabenebiselat, naduksogo obabenebegei aʼge logon emin, enemin denaga legesa. Hwami eria pema re, hwe Maria owi Magdala ogu legesa aʼge, nadugat muʼgat enebabut wiak aʼge enebe sabiren ogola ʼgoluk oruakma, at Yesus en henokho lebigenebesi aʼge ano emin, 3ye, mesik e, ap ʼgain Herodes aʼge di aʼge yu aʼge eʼgik pam welat taga laga aʼge ap onuk Khuza ai ugwe Yohana emin, hwe Susana emin, ye, mesik e, is hwami pema esan ebano emin, uang is enaʼge pam di aʼge yu aʼge oʼgo ʼbalogo Yesus osi eneminat lerontogulat denaga legesa.
“Ap mesik eʼgen owi pelil laga,” oluk ebam elitsogo moʼgulentesi wene
(Matius 13:1-9; Markus 4:1-9)
4At Yesus o eba oruakma, aphwami modok aʼbik o da ya en, esan aʼbigat eʼbek odoktu wegesema, at en wene ebam elitsogo disogo moʼgulentesi, 5“Ap mesik yabuk wokho owi yeriso aʼge eʼgen owi peligoluk libaga. Libagarik, pelil lasumu re, eʼgen owi mesik ebela pam ʼbelakpoluk laga. Asogo ʼbisoam aphwami lagalat e, onoyuk en sobut-sebat holuk legesema re, sue darak noso aʼge wagarik perlengsogo neʼgei. 6Ye, eʼgen owi logon e, helep delakma ʼbelakpoluk lagama re, perleneat ʼbaktegeitik e, ʼgwiang aʼbosu erlak en ʼbuk aga. 7Ye, eʼgen owi logon e, molip salma ʼbelabegei aʼge re, molip ebano emin mesik erlige ʼbaktegeirik e, owi op aʼge ano molip ebano en sebelhesimu re, obuk hesirik ʼgen-ʼgen aga. 8Ye, pema re, ʼgwiang eseimu pelil laga aʼge re, ʼbaktegeirik e, lok agarik, edip loʼbok eʼgen 100 ʼgelaʼge egesil laga,” oluk moʼgulentesi. Asogo moʼgulontoluk iak loksogoat eselat e,
“Henesaʼgo oruak holuk e, opsogo hwelit o,” oluk moʼgulentesi.
At Yesus en e, “Wene ebam elitsogo moʼgulhentasu legi ai re, ebe disogo oluk o,” oluk moʼgulentesi wene
(Matius 13:10-17; Markus 4:10-12)
9Asogo moʼgulentesimu, at osi iak wogu legesa aʼge ebano en, at Yesus disogo moʼgulegisa,
“Hat en wene ebam elitsogo moʼgulnentigen ai, ebe ʼgesogo paget en egen,” oluk moʼgulegisema, 10at Yesus en e, disogo moʼgulentesi,
“Allah en eragam enebasu wene ai, at ogola hisogo welago aʼge ano, his nak e, wene ai henaluk emagoluk ʼbaksogo moʼgulhonto oluk, epesi aʼgeat de, is aphwami ado ebano at Allah en e,
Enil hogu lema aʼgeat de, dokhumsogo hogu lema erlak o.
Ye, enesaʼgo hologu lema aʼgeat de, dokhumsogo pobi hogu lema erlak o, (Yesaya 6:9-10)
oluk egei ai hegit emagoluk wene ai ebam elitsogoat moʼgulentasu legi o,” oluk moʼgulentesi.
At Yesus en, “Ap mesik eʼgen owi pelil laga, oluk moʼgulhentegis ano re, ebe disogo,” oluk moʼgulentesi wene
(Matius 13:18-23; Markus 4:13-20)
11Asogo moʼgulentesirik e, pobuk mesik disogo moʼgulentesi,
“Wene ebam elitsogo moʼgulhentegis ano re, ebe disogo oluk. Owi pelil laga egi ano re, ebe Allah iak aiat o. 12Ebela pam ʼbegei ai ebe re, is aphwami pema Allah iak enesaʼgo holugularat de, demat oluk wogumu, Allah en enebe delonobuano oluk, Iblis wagalat e, wene onogola aʼge henokho woluk lasu aiat o. 13Ye, helep pam ʼbegei ai ebe re, is aphwami pema Allah iak enesaʼgo holugularat de, onogola enagai hil hil wogularat de, enedemu emeʼgen yogo erlak en, demat oluk agauwa wei nak enede eberak poluk oruakma, wiak tuagoluk onogola ʼgagalu agoam e, arat ʼgoboksogo ukpoluk libagai aiat o. 14Ye, molip salma ʼbelabegei ai ebe re, is aphwami pema Allah iak ai enesaʼgo holugulat enat de, onogola en e,
Eige. Noʼgosogo tul e, oluk, mennei yat horok eberugulat,
Naʼge aʼbik wellep e, oluk onogola eberugulat, ʼgwiangma aʼge onogola en enagai ho aʼge eberugulat, togwi ai en e, onogola Allah iak ai eʼgen hurle ago erlakma en, lologo erlak ago aiat o. 15Ye, ʼgwiang opma ʼbegei ai ebe re, is aphwami pema wene op wene ai enesaʼgo holugularat de, enedemu modok pobisogo horloluk ukpogwi erlak tenak welat, eʼgen aʼbik oso aiat o,” oluk moʼgulentesi.
Esaga ebam elitsogo moʼgulentesi wene
(Markus 4:21-25)
16Asogo moʼgulontoluk e, mesik disogo moʼgulentesi,
“Aphwami en e, esaga ʼgwialogo sogoluak en sebelogo pogulat, nogogumu ebano e lekho pogulat, togwi erlak o. Aphwami o pam ʼgwi lagalat atiarak oruakma enagat houwagoluk e, esaga e delak aʼge pam hweriogo pogwi o. 17Asogo pogwiam e, di aʼge yu aʼge orlomurak welago aʼge ebano, selakma agalat, wene onogola hisogo welago aʼge ano, selakma ʼbaksogo pogulat, tua 18ai en e, wene henesaʼgo holugu legep aʼge ai, opsogo pobi togu lomup o. Is aphwami en tenak oruak aʼge ai re, logon emin ebam louksogo wogontouwa o. Aʼgeat de, is pema tenak erlak aʼge ai re, onogola en e,
Weiyat ya re, elit oruak, opogwi aʼge ai delogo horlouwa o,” oluk moʼgulentesi.
“An nia nosi his yuat o,” oluk moʼgulentesi wene
(Matius 12:46-50; Markus 3:31-35)
19Asogo moʼgulentasu oruakma, at Yesus ia emin, osi emin, at eʼbek wegesa ʼgal e, aphwami aʼbik emin oruak en e, eʼbek ʼgwilo mia aga. 20Asogo agama re, is aphwami pema en disogo moʼgulegisa,
“Yesus! Hat hia emin, hosi emin, horohebil wegesarik odipmu oruak o,” oluk moʼgulegisema, 21at Yesus en e, disogo moʼgulentesi,
“An nia nosi re, aphwami Allah iak enesaʼgo holugulat e, hegitsogo togwi aʼge aiat o,” oluk moʼgulentesi.
At Yesus en yasobu lok aʼge erlagaptegei wene
(Matius 8:23-27; Markus 4:35-41)
22Agauwa mesik erlige re, at Yesus ebe emin, osi iak wogu legesa aʼge ebano emin, ik so ogola ʼgwigisarik e, disogo moʼgulentesi,
“Ik esaʼgo etle akhit libomok o,” oluk moʼgulontoluk e, libegesa. 23Libagalat e, at Yesus ano nogo egei. Nogo osokhwe, yasobu loksogo punhau wagama, ik hererimtak wagalat e, ʼgwisalogo ik so ogola ʼgwegeimu, so ano edenogo ʼbigoluk tegei. 24Asogo tegeimu, is ebano en, at Yesus nogosoma elalugaptugulat e, disogo moʼgulegisa,
“Nonue a! Nonue a! Nis arat ik olomu ʼbi lul ai a!” oluk moʼgulegisema, at Yesus elaluk agarik e, yasobu emin, ik hererimtak waga laga aʼge ano emin, wene yagesimu ʼgarok egeitik e, modok haʼbuk egei. 25Haʼbuk egeimu, at Yesus en osi ebano disogo moʼgulentesi,
“Henede an nebam heʼberik welegep aʼge ano, ʼgeba lagama en ogu legep,” oluk, asogo moʼgulentesimu is onogorlok egesarik, is-is nak ogulat e,
“Eige! Ap yu sa epegep. Yasobu emin, ik hererimtak wago aʼge emin, at iak pam,
Erlak emen, osoam, iak hologoat, erlak aga ai nogorlok o,” oluk erliktigisa.
At Yesus en ap o Gerasa aʼge mesik muʼgat enebabut wiak aʼge ogola ʼgoluk oruakma henokho lebigenebesi wene
(Matius 8:28-34; Markus 5:1-20)
26Asogo oluk, pobuk e, at Yesus osi enemin ik Galilea omugwe esaʼgo etle akhit ik so wusogo o Gerasa libegesa. 27-29Libegesarik, ik iak pam libegesa ʼgal e, ap mesik owi seli kota ai aʼge muʼgat ebabut wiak aʼge ogola ʼgwi lagama welaga aʼge, at Yesus eʼbek waga. Ap ai page enat muʼgat ebabut wiak aʼge agauwa nin hwedik nan hwedik ogola ʼgwisoam, is aphwami pema en eʼgik oyuk ʼbesimeʼgen herle pam hettogu legesa aʼgeat de, herle derlep-derlapsogo hwikholuk, muʼgat enebabut wiak aʼge ano en woluk o leimu aphwami erlakma eba lasu lagarik e, pobuk osum ʼbuktak erlak ageʼgolomat, at owi pam opsogo wolom erlakma en owik werak aʼge onobugumu eba modok welat Yesus ebe wagoam il yetholuk e, eragam hutla ʼgwegeitik iak loksogoat disogo moʼgulesi,
“Yesus. Hat Allah ʼgain Onuk Logo aʼge omlogo yu, an noʼgosogo taknebaigoluk wegen,” oluk moʼgulosokhwe, at Yesus en muʼgat enebabut wiak aʼge ebano libemagoluk moʼgulesimu, at ano en e,
“Nue. Wiagapnobogun o,” oluk iak sakhosogo moʼgulesi. 30Asogo moʼgulesimu re, at Yesus en hin wokhasulat e, disogo moʼgulesi,
“Hat honuk sa,” oluk moʼgulesimu, ap ano muʼgat enebabut wiak aʼge esan logolak mesik ogola ʼgoluk welegesa aʼge ebano en e,
“Nonuk esan logolak u ʼgelaʼge, Legiun,” oluk moʼgulesi. 31Asogo moʼgulotluk e, is muʼgat enebabut wiak aʼge ebano mukho ʼgwiang ogola opma orogobu ʼbelabonobuano oluk eniak sakhosogoat, Yesus moʼgulegisa. 32Ai erlige, o eba dom petne wam modok aʼbigat mugwa wil nosoma re, is muʼgat enebabut wiak aʼge ebano en e, Yesus disogo moʼgulegisa,
“Wam etleba ogola yagatlai lul en e, peraknenebemen o,” oluk, eniak sakhosogo moʼgulegisa. Asogo moʼgulegisema, at Yesus en e,
“I o. Lit o,” oluk, moʼgulentesimu re, 33is muʼgat enebabut wiak aʼge ebano, ap ano ogola en henokho liplau wegesarik, wam ebano ogola yagatlai legesema re, modok ʼbule lusogo, ik omugwe yeʼgelakma ʼboluk e, lulasogo ik olomu legesa. 34Asogo agama re, is ap wam ʼgwelakharok welegesa aʼge enil hegesarik e, pungtak yoʼgo legesarik, wene aga aʼge ano aphwami o seli wei oʼgwe, lok oʼgwe, moʼgulentil legesa. 35Asogo moʼgulentil legesema is aphwami ebano en e,
“Noʼgosogo agama en egesa,” oluk, enil houwogoluk Yesus eʼbek wegesa. Wegesema re, ap muʼgat enebabut wiak aʼge ogola en libaga aʼge ano ebabut heberlagarik osum ʼbuksogo Yesus eragam hweriogo oruakma enil hegesarik, onogorlok aga. 36Onogorlok agama re, is aphwami pema Yesus en ap ano obaptisokhwe enil hegesa aʼge en, disogo moʼgulentigisa,
“Ap muʼgat enebabut wiak aʼge ogola ʼgoluk welegesa ebano aʼge disogo obaptegei,” oluk ʼbeliʼgogo moʼgulentigisa. 37Asogo moʼgulentigisema, is aphwami o kota Gerasa aʼge emin, o esaʼgoʼgwe aʼge emin, enebe ʼberlegat onogorlok aʼbik agarik e, Yesus disogo moʼgulegisa,
“Yesus. Hat hebe nenemin yema wolorogun erlak. Lak o,” oluk moʼgulegisa. Asogo moʼgulegisema, at Yesus ik so ogola ʼgwegeitik wusogo re, togolik waga. 38Weigoluk tagoma re, ap muʼgat enebabut wiak aʼge ogola ʼgoluk oruakma henokho lebikpesi aʼge ano en, disogo egei,
“Nue. Neʼbirek noʼgu lomul en, louwok o,” oluk, iak erlagaik ʼgusogo Yesus moʼgulesimu, at Yesus en e,
“Erlak o,” oluk owi pam perakpasulat e,
39“Howi pam lak o. Laguntik e, Allah en takhebesi aʼge ai ʼbeliʼgogo moʼgulentil denaga lomup o,” oluk, esaʼgo wusogo perakpesimu ap ano owi pam lagarik e,
“Yesus en disogo taknebesi o,” oluk, ʼbeliʼgogo is aphwami o kota eba aʼge ʼberlegat moʼgulentil denaga laga.
At Yesus en Yairus agalogo elalugap pasulat, hwe mesik emep lasu modok welaga aʼge obap pasulat, tegei wene
(Matius 9:18-26; Markus 5:21-43)
40At Yesus ebe ik etle akhit en naikheʼgwe liplau wagama re, is aphwami enebe aʼbik en, at ebe yetharok welegesarikmu no oluk e, hau wusogo ebe wegesa. 41-42Asogo wegesema, ap mesik onuk Yairus, o aphwami Yahudi aʼge seʼban ogumu eba onue ʼgain aʼge, agalogo mesigat dogo aʼge ebe dagaga hwerli en, umur 12 tahun aga ʼgelaʼge, ou en wareriogoluk tagokhwe, Yesus eʼbek wagarik eragam odogorlu pam hurotluk hau weriselat e, disogo moʼgulesi,
“Nue. An nowi pam louwok o,” oluk, iak erlagaik ʼgusogo iak moʼgulesi. Asogo moʼgulesimu, Yesus at eʼbirek louwogoluk lagaimu re, aphwami modok aʼbigat eʼberlik ʼbi-ʼbetesogo legesa. 43Lagaimu re, hwe mesik emep lasu modok oruakhwe 12 tahun tegei aʼge, is pema en obaptuagoluk yoʼgo enebasu laga aʼgeat de, is en obaptu erlak oruakhwe, emep ano ʼgarok u erlak modok welagarik, 44aphwami aʼbik ebano lagaihwe, Yesus oʼborl akhit lagarik e, osum ologun eʼgik tenhesi. Asogo tenhasukhwe erianoat emep ano ʼgarok egei. 45Asogo eʼgik tenhesimu, at Yesus en e, disogo egei,
“Sa en eʼgik tenniesi logwe,” oluk egeimu is aphwami ebano ʼberlek en,
“Nis erlak o,” oluk mo egesema, at Petrus en e, disogo moʼgulesi,
“Nue! Aphwami modok aʼbik hi-hoposogo wagalat oluk e, hat hebetne egilluk wegesema ai o,” oluk moʼgulesi. 46Asogo moʼgulesimu, at Yesus en e, disogo egei,
“Erlak o. Aphwami pema en eneʼgik tenniegesema en de, an nannisogo elalin tagenebasu legi ano aʼge nogola en aphwami logon enebam lagama enagat hegi o,” oluk moʼgulesi. 47Moʼgulesimu, at hwe ano ogola en e,
“Arat pobi nebegei hegi o,” oluk, ogorlok agarik e, uak erlik-erlik Yesus eʼbek wagarik e, odogorlu pam eragam hutla ʼgwegeitik disogo moʼgulesi,
“An disogo oluk hosum neʼgik tenhegi o. Asogo tenhasukhwe erianoat op egi ai o,” oluk, aphwami enilem ʼbeliʼgogo moʼgulesi. 48Asogo moʼgulesimu, at Yesus en disogo moʼgulesi,
“Nerei o! Hede nebam heʼberik pegen ai en op egen o. Holuk e, hogola opsogo lak o,” oluk perakpesi.
49Asogo moʼgulosokhwe erianoat, o aphwami Yahudi aʼge seʼban ogumu onue ʼgain ano owi pam en ot mesik yoʼgo wagarik e, disogo moʼgulesi,
“Nue. Hagalogo ano arat waragama wegi o. Holuk e, nonue ʼgain wene moʼgulnentasu aʼge ai, ʼburlat heʼbirek louwogoluk ebam wik-wiaktak pagun o,” oluk moʼgulesi. 50Asogo moʼgulesimu at Yesus esaʼgo hwelegeitik e, ʼgain ano disogo moʼgulesi,
“Hede perik togun. Hede nebam heʼberik pagun holuk e, hagalogo ai op ema o,” oluk moʼguletil etil e, 51Yairus owi pam legesa. Legesarik e, aphwami pema odipmu welemagoluk moʼgulontoluk e, Petrus emin, Yohanes emin, Yakobus emin, hwele ano aik ia emin, enebe eria nak wogonoboluk ogola ʼgwegei. 52ʼGwigisa ʼgal e, aphwami modok aʼbik hwele ano werakma welat e, ebaget loʼgu marogulat, enede wathorlugulat, tugumu ʼgoluk at Yesus en e, disogo moʼgulentesi,
“Loʼgu marogwi puk o. Hwele ai warom erlak. We nogoso yo,” oluk moʼgulentesimu, 53is en e,
Hwele ai arat waraga, oluk enalukmu no oluk e, Yesus eida aʼbik ebigisa. 54Asogo tigisema, at Yesus en hwele ano eʼgik tenakho edikpesirik e, disogo moʼgulesi,
“Nagalogo yo. Inemen o!” oluk moʼgulosokhwe erianoat, 55arogun libaga aʼge pobuk ʼgwegeimu ebe arat elaluk agarik inaga. Inagama, at Yesus en moʼguleselat e,
“Osoʼboru mesik nouwagoluk wogomis o,” oluk moʼgulentesi. 56Asogo moʼgulentesimu, at hwele ano aik ia en e,
“Nonogorlok o!” oluk, erliktigisa aʼgeat de, at Yesus en e, disogo moʼgulentesi,
“An tagokhwe henil niegep aʼge ai, aphwami logon modok moʼgulentagup o,” oluk, enesaʼgo weregei.

Currently Selected:

Lukas 8: WUL

Highlight

Share

Copy

None

Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in