YouVersion Logo
Search Icon

Lukas 12

12
“Ap Farisi aʼge enede ʼbiren ai en wiagaphonobuano oluk e, henebabut heberlogo welemis o,” oluk moʼgulentesi wene
(Matius 10:26-27)
1Wene asogo ogukhwe, aphwami modok aʼbigat eneragam odoktu egesema re, enebe modok ʼbi-ʼbeterakma oluk e, is pema en is nin pema onoyuk en sobut-sebat ontoluk laga legesa. Asogo legesema, at Yesus en e, osi iak wogu legesa aʼge ebano wene disogo naduk moʼgulentesi,
“Ap Farisi aʼge enebabut e, eʼgen soʼboru roti aʼge poruagoluk, ogola ʼgwelabogwi aʼge ai ʼgelaʼge welat e, enagap pam nak op ʼgelaʼge aʼge re, enede ʼbiren ai en, wiagaphonobuano oluk, henebabut heberlogo welemis o. 2Aʼge re, di aʼge yu aʼge sebelak aʼge ai ʼbaktagalat, hisogo oruak aʼge ai enalugapsogo selakma pasulat, tua nak o. 3Asogo tua ai en e, his o hiktakma welat ogu legep aʼge ai, o dakharakma en osokhwe ʼberlegat enesaʼgo holua o. Ye, o pam welat heniak ngorluksogo enesaʼgo eleʼgwe ogu legep aʼge ai re, o dum pam ligemarik eniak loksogo moʼgulontogukhwe holuayat o,” oluk moʼgulentesi.
“Allah honogorloksogo wolom o,” oluk moʼgulentesi wene
(Matius 10:28-31)
4Asogo moʼgulentesirik e, mesik disogo moʼgulentesi,
“Narilak norokhwi o! An wene yu his henebaget moʼgulhentaik o. Aphwami en henebe wathonobua ai honogorlok hagup o. Henagap oʼborl petne nak wathonobuarik e, is en pobuk mesik wiagaphonobo puk ai en, honogorlok hagup o. 5Aʼgeat de, his sa honogorloksogo wolom no. An en moʼgulhentaik. At Allah en henagap oʼborl petne wathonoboluk e, pobuk odouk orloukmu elit perakhonobo aʼge oruak aiat honogorloksogo wolomup o, oluk moʼgulhentasu legi ai o. 6Aʼge re, sue wulue ai oʼgo meren pam ʼbalogwi no. Ebe huaben aʼge oʼgo uang sen modok weiyat ʼbiren aʼge pam wogwi ani. Asogo togwi aʼgeat de, at Allah sue ai mesik nak holuk memerak pasu erlak eberak modok welago yo. 7Ye, his henasu henaʼgul pam oruak aʼge ʼberlegat, at Allah en eʼgik modok wonogo welago yo. At Allah en e, sue wulue aʼbik ai logo ʼgelaʼge epasu erlak o. Henebeat logo modok epasu o. Ai en e, honogorlok erlaksogo welemis o,” oluk moʼgulentesi.
Aphwami enilem, “Yesus an nue o,” oluk eniak ʼbaksogo u wene
(Matius 10:19-20, 10:32-33, 12:32)
8Asogo moʼgulentesirik, mesik disogo moʼgulentesi,
“Ap sa en,
Yesus ai an nue o, oluk aphwami enilem, ʼbaksogo oso holuk e, an abat daklau wegi ano en ogo re,
At yu an not o, oluk, is malaikat Allah en yoʼgo peragonobou wago aʼge ebano enilem niak ʼbaksogoat moʼgulentaik o. 9Aʼgeat de, ap sa en,
Yesus ai an neperlak o, oluk, aphwami enilem, elabe tago holuk e, an en ogo re,
At ai an neperlagat o, oluk, is malaikat ʼbogorl pam aʼge Allah en yoʼgo peragonobou ago aʼge ebano enilem niak ʼbaksogo moʼgulentaik o. 10An abat daklau wegi ano re, nobok wiak ʼbalogwi holuk e, wiak tua aʼge ai enebe loʼbok Allah en erlagapsogo ukpouwa aʼgeat de, Allah Arogun ai obok wiak ʼbalogwi holuk e, wiak tua aʼge ai Allah en erlagap pouwa modok erlak o. 11His henemdema wouwagoluk, aphwami en is aphwami Yahudi aʼge seʼban ogumu eba emin, is ap pemerintah aʼge onlogotma eba emin, is ap ʼgain ononuk logo aʼge onlogotma emin, wokhonoboluk henebei lagai holuk e, honogola en e,
Nis nenagap delogo wene oʼgo ʼge aʼge ul, oluk henede porogup o. 12Ai erlige re, his en wene oʼgo uagoluk Allah Arogun en,
Disogo it o, oluk, honogola ʼgagalua aʼge oruak o,” oluk moʼgulentesi.
“Ap mesik ʼgain ilmu oruak aʼgeat de, ebabut e, uo ʼgelaʼge tegei,” oluk ebam elitsogo moʼgulentesi wene
13At Yesus en asogo moʼgulentasukhwe, is aphwami aʼbik odoktak welegesa aʼge ebano mesik en e, disogo moʼgulesi,
“Nue. An nue en nis nenaik waragalat, at emening aʼge nis neʼbirek nenebaget poluk laga aʼgeat de, nare omu nak hwerlesirik oruak ai, logon meʼgisogo woknemagoluk, moʼgulomup o,” oluk moʼgulesimu, 14at Yesus en e, disogo moʼgulesi.
“Henebe degelogo honoboluk henaʼge loʼbok soʼburonto ai, an ediknebegesema epegen?” oluk moʼgulesirik e, 15aphwami aʼbik ebano disogo moʼgulentesi,
“Aphwami enaʼge aʼbik welagai ai pam enelaluk welagai erlak o. Di aʼge yu aʼge an naʼge nak wellep, oluk enede opogu lemano oluk henebabut heberlogo wolomup o,” oluk asogo moʼgulentesirik e, 16wene mesik ebam elitsogo disogo moʼgulentesi,
“Ap ʼgain aʼge mesik en iabuk ʼgwiang eseimu owi yeregeimu re, ebe eʼgen aʼbik egeimu, 17at ap ano ogola en e,
Owi yeregis aʼge ebe eʼgen aʼbik egesegei ai, ebe ʼbalogo paikmu ebale erlak yema re, noʼgosogo tik, oluk, ede eberise laga. 18Ede eberise lagarik e,
Disogo tik, oluk, ede epesi,
O werik naduk pasu legimu eba yu moluksogo re, pobuk lok aʼge mesik werik poluk, naʼge emin, di aʼge yu aʼge owi yeregis aʼge eʼgen ʼbelak aʼge emin, o eba modogat pasu leik o. 19Asogo poluk oruakhwe, nuʼgwarek en nesaʼgo weriselat e,
Yogo. Mo ligagalat, ʼbu agalat, tisokhwe di tahun yu tahun paget naʼge aʼbik elitsogo pagathwerlegirikmu re, op o. Yogodak set hwalogo welat, soʼboru nasulat, anggur eʼgen aʼbosu nasulat, tagalat e, nogola nagai hasu leik o, oluk nuʼgwarek nesaʼgo werise leik, oluk ede epasu lagama, 20at Allah en e,
Ap yu, hede modok erlak yema re! Yogo hup nogogumu yayat harogun ʼgegilogo lebikpou wema ani o. Lebikpou wagoam, haʼge modok aʼbik odoksogo pagathwerlegen eba sa eiye ema epegen, oluk asogo moʼgulesi. 21Ai ʼgelaʼge re, is aphwami Allah ilem ebe aʼge wo erlak welat, is onuʼgwarek en aʼge nak odoksogo pagathorlogwi ai, ai emin hegirat o,” oluk moʼgulentesi.
“Henede perik togup o,” oluk moʼgulentesi wene
(Markus 6:25-34)
22Asogo moʼgulontoluk, at osi iak wogu legesa aʼge ebano disogo moʼgulentesi,
“An en asogo moʼgulhentegis ai re, his honogola en e,
Nenelaluk wolomogoluk e, nonsoʼboru ʼge aʼge nul. Nonosum ʼge aʼge ʼbuktul, oluk, henede perik welat wenemennei yat horok eberogu lorogupno oluk moʼgulhentegis o. 23Noʼgwi aʼge ai abel akhit aʼgeat de, logo re, henebe henelaluk wolom aiat o. Ye, sum ʼbuktogwi aʼge ai abel akhit aʼgeat de, logo re, henebe aiat o. 24At sue ʼboʼgiet tago aʼge pobi tit o. At en e, di aʼge yu aʼge owi yeriselat, eʼgen ʼbaliselat, tago modok erlak o. Ye, pobuk no aʼge paget eʼgen ʼbalogo o werikmu pagathwerlasumu modok erlak aʼgeat de, at Allah en osoʼboru wogosoat o. Aʼge re, at Allah en sue ai ede ningtak pasu a? Erlak o. We, his henebe aiat modok ede ningtak pasulat honsoʼboru wokhontouwa erlak no? Wokhontouwayat o. 25Hat ap mesik en e,
An nebe wareik eria hegit e, lebeksogo warom erlakma en, il mesik emin ogo nelaluk welle e, oluk, wenemennei yat horok eberogup ai pam logon emin helaluk wolom no? Mia o. 26Holuk e, his en di wene yu wene wei aʼge tu mia en welat e, lok aʼge ai henede porogu legep ai nopaget. 27Owil sing lek ʼgut lek oso ai pobi tit o. Owil ai owan igoluk e, set hoporak til lagalat, herle tualogo sum ʼgelaʼge egesogulat, togwi modok erlak aʼgeat de, ap ʼgain Salomo welat alli aʼge wogoma erliktogu legesa ai mia epegi o. Owil ai nak e, il amolit op modok ai hemit! 28Holuk e, eʼgela herleʼgela o lei oʼgwe welago aʼge ai re, yogodak ʼgelaʼge, op wolotluk e, loruk oʼgwe re, odoukmu narlik pogwi aʼgeat de, Allah en onosum ʼbuktak onobo ʼgelaʼge op aʼge heliʼgogo enebasu ai hegitsogo, his henebe henebaget opsogo ʼbuktak honobouwa erlak no? Henede Allah ebam heʼberik po puk yu re! 29Honogola en e,
Nonsoʼboru emin, nenegeik emin, noʼgwe nul, oluk, ai aʼgeat logo poluk henede perik wolorogup o. 30Asogo togwi ai ʼberlegat e, is aphwami oʼborl oʼgwe aʼge en ai aʼge logo poluk heratil noʼgwi aʼgeat de, his yu nak e, di aʼge yu aʼge erlak en henerlagaik ʼgelaʼge welegep ai, at henaik Allah ʼbogorl pam aʼge aluk welago yo. 31At Allah eragam ʼgoluk wolomul ai aʼge logo pagup holuk e, his di aʼge yu aʼge ai ebam louksogo wokhontouwayat o.”
“Op aʼge ʼbogorl pam eba honobouwagoluk, perakpogu lomup o,” oluk moʼgulentesi wene
(Matius 6:19-21)
32“Holuk e, his Allah eiyagai egeptik odoktak welegep aʼge henebe wei nak aʼge yu, narilak o! Allah en his at eragam henebaigoluk ede epesirik oruakma re, honogorlok hagup o. 33His henaʼge di aʼge yu aʼge eba oʼgo ʼbalogo saboroguptik e, oʼgo uang odoktogup aʼge ebano is enaʼge erlak welat enerlagaik aʼge ai soʼbusogo wogontomup o. Soʼburontoluk e, uang owi pobut ago erlak aʼge wokho poluk, yagasogo pogulom ʼgelaʼge, henaʼge modok op aʼge erlak ago erlak aʼge, is ap enil ʼberege wiak aʼge en yogorlia wa ʼgugulat, elaluk aʼge en ʼbaliselat, tago modok erlakma ʼbogorl pam eba yagasogo honobouwagoluk pagathwerlai laga lomup o. 34Henaʼge henede hwedik aʼge eba odoksogo oruakma, henede ebayat welema o,” oluk moʼgulentesi.
At Yesus en, “Henebabut heberlogo wolomup o,” oluk moʼgulentesi wene
35-36Asogo moʼgulentesirik e, pobuk moʼgulentasulat e,
“Ap ʼgain aʼge hwami wogontugumu loluk seni noluk wagaimu, osi eragam aʼge yetharok enepe heberlogo oruakma, at togolik wagalat e, ʼgoduk ʼbak-ʼbakhasuam perleneat ʼgoduk huthogwi ʼgelaʼge, his ogo re, honosum opsogo ʼbik-ʼbuk e, esaga ʼgwialogo poluk wolomup o. 37At ʼgain ano eragam aʼge ebano onue yetharok oruakma ebe wagalloma re, onogola enagai aʼbik houwa o. Asogo yetharok oruakma wemarik e, at onue ano osum is onosum ʼgelaʼge ʼbuksogo, at osi ebano seni ano nouwagoluk enebe mesikmu laʼbuksogo huremma re, at en soʼburontouwa, oluk moʼgulhentegis.
38Asogo tua ai re, at ebe o hup ede ʼburl wema ya? O ede weʼgerlisokhwe wema ya. Is yetharok oruakma hentau wagoam, onogola enagai aʼbik houwa o.
39Wene yu honogola eberak wolomup o. Ap owi eiye aʼge mesik ede epasulat e,
O yogo hup e, jam ai pam an nowi pam yema ap mesik yogorlia waigoluk ʼguma, oluk aluk wellepma re, at ebe owi pam ʼgagalak wellepma re, o hebat posogo yogorlia wa ʼgu elep erlak e, henalugat ani o. 40Ai ʼgelaʼge his honogola en e,
At ai erlige wema, oluk opogwi erlakma en wongat oruakma, an abat daklau wegi ano re, arat weik ai, henebe degelak welemis o,” oluk moʼgulentesi.
Ap ʼgain aʼge en eragam aʼge ede heʼberik aʼge holuk, ebabut erle-perlerak aʼge holuk, tago aʼge ebam elitsogo moʼgulentesi wene
(Matius 24:45-51)
41At Yesus en wene asogo moʼgulentesimu at Petrus en disogo moʼgulesi,
“Nue! Wene ebam elitsogo moʼgulnentigen ai re, nis nenebaget nak egen a? At e, aphwami ʼberlegat enemin paget egen a,” oluk moʼgulesimu, 42at nonue ʼgain Onuk Logo aʼge Yesus en e, disogo moʼgulesi,
“Ap ʼgain aʼge mesik eiyagai ʼgwelagentarok welat onsoʼboru no aʼge wogonto hegitsogo wogentasu lemagoluk, at eragam aʼge yoʼgo pasuam ogola ʼgagalak welat ebabut ue iak oso aʼge hegitsogo tago ai sa ʼgelaʼge epegen. At ai ue ano en, edikpoluk lasu o. 43Edikpoluk lasuam, eragam aʼge ano asogo hegitsogo tagoma, at ue ano togolik il hau wago holuk, eragam aʼge ano ogola en agai aʼbik houwa o. 44Asogo op tagoma, hau wemarik e, ue ano en e,
An naʼge yema perlengsogo hat heʼgik pamat welemak o, oluk edikhobouwa o, oluk demat moʼgulhentegis o. 45Aʼgeat de, at eragam aʼge ai ebabut wiak holuk e, ogola en e,
Nue ano perlene wago erlak ai, welemarik en wema hegi, oluk, at ue eragam aʼge logon ap et, hwami et, ʼgoʼbu waronobogulat, soʼboru emin, anggur eʼgen aʼbosu emin, emde lago wiak noluk, ologun pam, anggur eʼgen aʼbosu ai en ebe ede ʼbalagalat, tagalat e, at en e,
46Nue ano o ai erligeat, jam ai pam wema, oluk modok eperlak oruakma, ue ʼgain ano hau wemarik e, eragam aʼge ano ebe ʼgoʼbu modok wusogo re, is aphwami pema enede Allah pam heʼberik pogwi erlak aʼge enebasumu eba peragonobouwa o. 47Ye, ap eragam aʼge mesik ogola en e,
An nue en,
Yabuk disogo wokho nebelep, oluk ogola epasu aʼge aluk welarat de, yabuk ano wogo ebasu erlak welema holuk e, ap ai ʼgoʼbu obotut wiak wosuma ani o. 48Aʼgeat de, eragam aʼge mesik ogola en e,
An nue an,
Yabuk disogo wokho nebelep e, oluk ogola epasu aʼge eperlak welat asogo wogo ebasu erlak ʼgoʼbu obotut wiak woru hegirat wiak tiso holuk, ʼgoʼbu weisogo ʼgelaʼge wosuma o. Aphwami enebe loʼbok aʼbigat wogontouwa aʼge ai, uʼgwarek wagalat aʼbigat ʼgonu ua o. Ye, di aʼge yu aʼge loksogo eneʼgik pam welemagoluk edikpouwa aʼge ai, pobuk,
Loksogo woknemis, oluk ua o,” oluk moʼgulentesi.
At Yesus en, “Is aphwami enebe mesigat aʼge hwerlirak enebaigolugat wegi o,” oluk moʼgulentesi wene
(Matius 10:34-36)
49Asogo moʼgulontoluk eʼberlik disogo moʼgulentesi,
“An e, o ʼgwiangma yema odouk ʼgwelabigoluk wegirikmu no oluk e, odouk ai perlenesogo magale dainuak, oluk nede epasu legi. 50Aphwami yema ik olomu ʼbelabonobogwi ʼgelaʼge, an di obotut yu obotut taknobouwa aʼge re, owan oruakhwe, nogola wiak welegi o. 51His honogola en e,
At ʼgwiangma yema waga ai re, aphwami ʼgwiangma yema aʼge laʼbulogo enebaigoluk waga, oluk epegep a? Erlak o. An e, hwerlirak enebaigoluk wegi o, oluk moʼgulhentasu legi. 52O yogodak hwerli en e, ap mesik eiyagai enemin enebe huaben onowi mesikmu aʼgeat welat, is-is enemin hwerlisogo wiak agalat, enebe henagan en e, enebe ʼbiren onobok ʼbalugulat, ye, nin enebe ʼbiren en e, enebe henagan eriano onobok ʼbalugulat, tua o. 53Enemin asogo hwerlirak welat e, aik en e, omlogo eʼbirek il ʼbalagalat, omlogo en e, aik eʼbirek il ʼbalagalat, ia en e, emalik eʼbirek il ʼbalagalat, emalik en e, ia eʼbirek il ʼbalagalat, iemalhwe en e, iemalhwe eʼbirek il ʼbalagalat, iemalhwe en e, iemalhwe eʼbirek il ʼbalagalat, asogo enemin il ʼbaletil louwa ani o,” oluk moʼgulentesi.
O yogodak orogole agoam pobi tu wene
(Matius 16:2-3)
54Asogo moʼgulentesirik e, aphwami aʼbik ebano wene mesik disogo moʼgulentesi,
“O mo obuk oso hegit etleba en o hena mesik orlu ago holuk e,
Yekha! Moru wema, oluk ogu legep ano hegitsogo re, moru arat wago yo. 55Ye, o sogwei ik obut akhit orogobu en punhau wago holuk e,
Yetha! O hebi dain ua hegi, oluk ogu legep ano hegitsogo re, arat hebi ago yo. 56His henagap pam nak op ʼgelaʼge henede ʼbiren yema re! ʼBogorl ʼgwiang orogole pobirak poluk e,
Asogo ema, oluk, henede weʼgerlak welat, ebabut enagat ʼbalugu legep aʼgeat de, o yogodak welege ya pam disogo ema, oluk, pobirak erlak welegep ai nopaget,” oluk moʼgulentesi.
“Wene henebam pogwi aʼge erlagapsogo ukpemit o,” oluk moʼgulentesi wene
(Matius 5:25-26)
57Asogo moʼgulentesirik e, wene mesik disogo egei,
“Wene honuʼgwarek en ologun wusogo hegirap togu legep erlak ai nopaget. 58Ap mesik en wene hat hebam poluk wene edip ʼbeloʼgogwi aʼge eneʼbek wokhoboluk louwarik, is ap ebano en e, hebe polisi eneʼgigem poma, is en e, eneʼgik herle wusogo onobugumu ebano ʼgwelakhebi louwano oluk e, owan ebelaʼgwe lagalat eria enat heʼbirek wene erlagapsogo ukpomup o. 59Ye, erlagapsogo ukpagun erlak holuk e, heʼgik herle wusogo ʼgwelakhoboma re, oʼgo daksogo modok wogoso erlak holuk e, eba en liplauma modok erlak ani o, oluk moʼgulhentegis ai o,” oluk moʼgulentesi.

Currently Selected:

Lukas 12: WUL

Highlight

Share

Copy

None

Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in