YouVersion Logo
Search Icon

MARK 6

6
Jar Nasared yãã wo Yeso gà
(Mat 13.53-58; Lug 4.16-30)
1Yeso raw men ngel sen go, kal rawge ɓi sir maga se gẽẽ ni mono, jar ma wer ɓen raw wo maŋ blam ɓe lay. 2Day wur Saba mokay, á raw had jar ɓil tiŋ maga á tos wo ni mono. Ngaɓa maga wo de coʼ sug wããren mo ɓuy raw wo ngrisgi debaŋ, raw wo wããge ga : Á daʼ koge re sen gen ɓuy ɓa? Á daʼ koge re sen mo deŋ gen ga á joŋ fẽẽre mbuɗgi lay mo ne? 3Á bay diŋ je ceɗ koon wa yawla? Á diŋ je ni Mari no, hẽn Jaŋ, Joses, Jud wo de Simoŋ. Hẽẽre ɓe ma tenaare wo yoo naa la so lay no. Ɗiggi sen mokay raw maŋ jag ɓaara go ti yããge wããre ɓe. 4Blam sen Yeso raw riŋ rage ga : Á hoo sug ti je siɗ wããre Baa mbe go ɓi sir ma tigriŋ ɓuy, ama ɓi sir maga á biŋ ni, kawre ɓe wo de ɓĩĩni ma ni ɓen hoo wo sug ti ɓe gà. 5Yeso laa joŋ fen mbuɗgi po ni gà so, say diŋ maga á kaŋ doo ne jar cegè po wo ti, pẽɗ ra go mo tawa no. 6Yeso raw ngrisgi wer de bay hãge see ɓaara no.
Yeso laa jar peele ma hwal ti ɓog wo wo siɗ wããre
(Mat 10.5-15; Lug 9.1-6)
Blam sen Yeso raw raŋ ɓi leege ma ti Nasared go ni ɓuy had jare. 7Á raw ɗe jar ma wer ɓe ma hwal ti ɓog wo le, raw car rage go wer kããra ɓog ɓoge, raw hã egre ne hara ma niɗ sõõre wo go lay. 8Á raw riŋ rage doo kay ga : Hor we fẽẽre doo ɓay wa, say diŋ graw boŋ, hoo we rege doo wa lay, hoo we ndar doo wa lay, hoo we solay doo wa lay. 9Her we taarag ɓaale ɓay, ama lag we õõbe ti ɓay ɓog ɓog wa. 10Á raw riŋ rage pa ga : Nday wo we dayge ɓi leege po no, lag we ɓil tiŋ maga à yãã waare ɓay ni mono, hãã de wur maga nday wo men ngel sen go. 11Hayga jar ma ɓi leege po day wo we yãã waare ɓay gà noga day wo we coʼ sug wããre ɓayn gà no, ni nday laa we go, poʼ we ɓurgi ma ɓaale ɓayn go ni, ma kaŋ nen jarn wo ga á yãã wo waare ɓay gà. 12Blam sen jar ma wer ɓen kal wo rawge siɗ wããre ne jar ga : Cor we ɗiggi ɓay ma de ɓlaggen de deele tigriŋ. 13Á raw wo niɗ sõõre wo go debaŋ, pẽɗ wo jar cegè wo go debaŋ de kag ge noo ne hara ti.
Herod ii Jaŋ go
(Mat 14.1-12; Lug 9.7-9)
14Blam sen, Herod waŋ raw laa wããre Yeso, werga ɗúu ɓe kol wo go de rage ti ngel ɓuy. Jar po raw wo wããge ga : Jaŋ ma yog jar fer le go birgi, joŋ fẽẽre mbuɗgi sen wo mo deŋ diŋ se. 15Jar ma lan wo ga : Á diŋ Eli. Jar ma tigriŋ wo pa ga : Á diŋ je siɗ wããre ma jag Baa po go yoo jar siɗ wããre ma jag Baa go ma ɓaa wo.
16Herod wo laa sen mokayn, raw wããge ga : Á diŋ Jaŋ ma joŋ batem jar no. Ndi hay caa ti ɓe go, ama á fer le go birgi. 17Herod de see ɓe hay wii ga Baa Jaŋ, baŋ ne, ɓoʼ ne ti daŋgay. Herod joŋ doosen diŋ wer Herodiyad wãy hẽn ɓe Filip maga se hay maŋn go wer ɓe wãy ɓe mono. 18Werga Jaŋ hay riŋ Herod ga : Faage bay de hãge mo ma maŋ wãy hẽn ɓon go ne hẽn wer wa. 19Ɓil Herodiyad raw sõõge ne Jaŋ ti debaŋ, á raw kiɗ faage ga se iin go, ama se laa kããge gà 20Werga Herod joŋ hẽẽne doo Jaŋ, á de koge ga Jaŋ diŋ je ma de woore de el, á hay koɗge ɓe. Á cor sug wããre ɓen mokay, wããre sen raw ɗiggi ɓe debaŋ, de sen ɓuy á mbe de da laa wããre ɓe no.
21Ti wurpo Herodiyad raw daʼ faage wur maga Herod joŋ few wur naw biŋgi ɓe. Herod raw ɗe jar kluuri ma wer ɓen wo le, de waŋre soode ɓen wo de jar kluuri ma ɓi sir Galile le rege liŋ ni ɓe. 22May ma Herodiyad raw kalge le tiŋma dag jõõ, dagge jõõ mayn raw joŋ ɓil go ne Herod fehe, fug ɓil waŋren wo go lay. Herod raw wii mayn ga : Ndo mo wii ɓa may maga ɓil ɓo dan doo ɓi layblaʼ, ndi hãn mo ɓuy. 23Á raw haʼge go ga : Ndi hãʼ go haʼge ga ndi hã ge fen maga ndo wii ne mono, hay bo ga naa mo ɓes ɓil sir ɓin degaʼ yaw. 24Blam sen may raw kalge go, wii man ɓe ga se mo wii diŋ may la. Man ɓe raw fer wããre ne hẽn ga : Wii ti Jaŋ ma joŋ batem jar no. 25May raw ferge deparday se Herod wiigi ɓe ga : Ndi da ga ndo mo hã ti Jaŋ ma joŋ batem jar me ɓi hãn boo patala tuu. 26Herod raw hrag see go tulus, ama de sen ɓuy á laa fer ɗiggi ɓe blam gà doo ga á hay hãʼ go pel waŋren wo kaʼ ɓuy mono. 27Wersen á raw ɓoʼ je soode ɓe po wo deparday ga á mo a le de ti ngel Jaŋ ma yog jar no. Sooden kal rawge ɓi tiŋ daŋgay caa ti Jaŋ le. 28Blam sen, á raw ferge le de ɓe ɓi taasa, raw hãge ɓe ne mayn doo, mayn raw hãge ɓe ne man ɓe doo lay. 29Jar ma wer Jaŋ wo wo laa wããre sen mokay, raw wo age maŋ húulí ɓe, raw wo ɓoʼ ge ɓe ɓi tuu.
Jar ndar dwee, Yeso hã rege ne hara
(Mat 14.13-21; Lug 9.10-17; Jaŋ 6.1-14)
30Jar peele Yeson raw wo ferge le ɓiŋ ɓe, raw wo riŋgi ɓe de joŋre maga saara joŋ ra, had jar mo ɓuy no. 31Yeso raw riŋ rage ga : A we le, naa see we wo go ti puuli iggi de see naa meʼ ɗa. Werga jar hay wo le coo kããra see Yeso debaŋ, hãã Yeso de jar ma wer ɓen bay wo daʼ nen ma rege draʼ wa. 32Wersen á raw wo ɗii daage, raw wo rawge ti ngel maga jar bay ni wa, de see ɓaara tawa. 33Ama jar debaŋ raw wo ko rage rawge, raw wo laage ga á wo go ti ngel se no, raw wo hragge le ɓi sir ɓaŋla ɓaŋla ɓuy de ɓaale, kal wo heege go kar, kol wo go pel Yeso wo de jar ma wer ɓen wo.
34Yeso wo go ɗiigi gesiŋ mokay, raw ko jar de tay ti ngaɓa debaŋ, saara raw ko decoo nen ɓe debaŋ, werga á ko wo nen ɓe doo sããre maga je koɗ rage bay wa nono. Á raw had rage de wããre debaŋ. 35Wur hay go de coŋge lay, jar ma wer ɓen raw wo yaʼge see ɓe wiigi ɓe ga : Wur go de coŋge lay, ngel sen la go se tiŋ hãã lay. 36Men faage ne jarn wo woge ɓi leege de progre wo yeɗ fẽẽre rege. 37Yeso raw ferge ne hara ga : Nday de see ɓay hã we rege ne hara diŋ nday mbay. Á raw wo ga : Ndo da ga wùr mo wo yeɗ hoole nen solay kis ɓog ma hãge ne hara rege? 38Yeso raw riŋ rage ga : Hoole doo ɓay gãy? See we koge ɓe ɗa.
Á wo wo daʼ hoolen mokay, raw wo riŋ gi ɓe ga : Hoole doo wùr la dwee, cẽẽ ti ɓe ni ɓog lay.
39Yeso raw riŋ jar ma wer ɓen wo ga á mo riŋ jarn mo lag wo go ti fíi ma depãy de car ge taʼ taɗe. 40Á raw wo lagge doo dwee doo dwee. 41Blam sen, Yeso raw hoo hoole ma dwee wo de cẽẽ ma ti ɓe ɓog no, raw maŋ nen ɓe ciŋ, raw wii Baa wo ti hoole no, raw car nen hoolen go, raw hãge ɓe ne jar ma wer ɓen wo no, ga á mo ɓes wo go ne jare. Á raw wo ɓes cẽẽ ma ɓogn go ti yoo ɓaara doosen no ɓuy lay. 42Wosela ɓuy yoo ɓaara wùu de rege. 43Jar ma wer ɓen raw wo hoo nen hoolen wo de cẽẽ maga gwaʼ go ni mono, bag wo yããge de ɓe hwal ti ɓoge. 44Jar maga re wo rege sen wo ni nen ndar dwee.
Yeso see ti maarog de ɓaale
(Mat 14.22-23; Jaŋ 6.15-21)
45Blam sen tuuseŋ, Yeso raw wii jar ma wer ɓen wo ga á mo ɗii wo daage wo pel se ma cegaɗ maarog wo go faale ɓi leege Betsayda, se men ngaɓan wo rawge ɗa. 46Blam maga á wo men rage go mokay, á raw ɗiigi ti húulì po tosge. 47Wur wo go coŋge mokay, daagen wo go nen maaroge, Yeso gwaʼ le go gesiŋ boŋ lay. 48Á wo koge ga jar ma wer ɓen wo de gayge doo tuŋ daagen, doo ga leege le de ferge ne hara pel mono. Wo dayge ti roo kag mokay, á raw maŋge wo ti ɓaara ɗeger seege ciŋ ti bii caw, raw joŋge doo ga se raw see ɓaara nono. 49Á wo wo koge ɓe seege ciŋ ti bii mo caw, á raw wo ɗiggi ga á diŋ barkage. Á raw wo ngar jage, 50werga á kon wo ɓuy, hẽẽne raw joŋ rage debaŋ lay. Ama Yeso raw wãã re ne hara tuuseŋ, raw riŋ rage ga : Coɓ we nen ɓay, á diŋ ndi, joŋ we hẽẽne wa.
51Blam sen á raw ɗiigi ɓiŋ ɓaara ɓi daage no, leegen raw men fidgi. Á raw wo ngrisgi debaŋ. 52Á ngris wo werga á laa wo ɗig ti fen mbuɗgi maga á joŋ de hoolen mo gà werga ti ɓaara hay bay go de bulgi laa wer wããre deparday wa ɗa.
Yeso pẽɗ jar cege wo go ɓi sir Jenesared
(Mat 14.34-36)
53Á wo wo cegaɗ maarogn go, raw wo dayge Jenesared, ti ngel maga á saɗ wo daage ɓaaran go ciŋ ni mono. 54Á wo wo ɗiigi go gesiŋ mokay, jar fer wo ko Yeso go, 55raw wo maʼ ɗeere ɓi leege, raw wo horge jar cegè le de suuli ti hiigi ɓaara wo, wo wo de ɓaara ti ngel maga saara laa ga Yeso yaŋ ni mono. 56Ti ngel maga Yeso wo ni mo ɓuy lay, hayba ɓi leege ma kleere wo de ma kluuri, de progre wo, jar á wo lag jar cege ɓaaran wo ti ngel maga jar tay ti ni debaŋ mono. Á raw wo kamge ɓe ga jar cegèn mo wo mbaara duɗ jeŋ õõbe ɓen tawa, blam sen jar maga duɗn wo mo ɓuy, cege ɓaaran raw wo men rage go lay.

Currently Selected:

MARK 6: TUP

Highlight

Share

Copy

None

Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in