Matteus 21

Jesu møte med Jerusalem

(Kap. 21–23)

Inntoget i Jerusalem

(Mark 11,1–11; Luk 19,29–38; Joh 12,12–16)

1De nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage ved Oljeberget. Da sendte Jesus to disipler av sted 2og sa til dem: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Der skal dere straks finne et esel som står bundet, og med en fole hos seg. Løs dem og før dem til meg! 3Og kommer noen med spørsmål, så si at Herren har bruk for dem. Da skal han straks sende dem med dere.» 4Dette skjedde for at det som er talt ved profeten, skulle oppfylles:

5Si til Sions datter:

Se, din konge kommer til deg,

ydmyk, ridende på et esel,

på trekkdyrets fole. #21,5 Sions datter billedlig uttrykk for Jerusalem og folket der.#Jes 62,11; Sak 9,9

6Disiplene gikk av sted og gjorde som Jesus hadde sagt, 7og hentet eselet og folen. Så la de kappene sine på dem, og han satte seg opp. #1 Kong 1,33 8Mange i folkemengden bredte kappene sine ut over veien, andre skar grener av trærne og strødde på veien. #2 Kong 9,13 9Og mengden som gikk foran og de som fulgte etter, ropte:#21,9 Hosianna hebraisk uttrykk som betyr «Gi frelse». Det ble brukt som hyllingsrop, lik vårt «Vær hilset!» #Sal 118,25f; Matt 23,39

Hosianna, Davids sønn!

Velsignet være han som ¬kommer, i Herrens navn!

Hosianna i det høyeste!

10Da han drog inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse og spurte: «Hvem er dette?» 11Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.»#16,14; 21,46; Mark 6,15; Luk 7,16; 24,19; Joh 4,19; 9,17

Mitt hus skal være et bønnens hus

(Mark 11,15–19; Luk 19,45–48; Joh 2,13–16)

12Jesus gikk så inn på tempelplassen og drev ut alle dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker, #21,12 dem som solgte og kjøpte I den ytre forgård foregikk det handel med offerdyr. #21,12 pengevekslerne Tempelskatten skulle betales med jødisk mynt. 13og sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule.»#Jes 56,7; Jer 7,11

14På tempelplassen kom blinde og vanføre til ham, og han helbredet dem. 15Men overprestene og de skriftlærde så underne han gjorde, og barna som ropte i helligdommen: «Hosianna, Davids sønn!» De ble forarget 16og spurte ham: «Hører du hva de sier?» Jesus svarte: «Ja, men har dere aldri lest:#Sal 8,3

Du har latt småbarn ¬og spedbarn

synge din pris!»

17Da gikk han fra dem og ut av byen til Betania, hvor han ble natten over.

Fikentreet uten frukt

(Mark 11,12–14. 20–24)

18Da han tidlig neste morgen var på vei inn til byen, ble han sulten. 19Han fikk se et fikentre like ved veien og gikk bort til det, men fant ikke annet enn blad. Da sa han til treet: «Aldri mer skal du bære frukt.» Med det samme visnet treet. #Luk 13,6ff; Jer 8,13 20Disiplene undret seg da de så det, og spurte: «Hvordan kunne treet visne så plutselig?» 21Jesus svarte dem: «Sannelig, jeg sier dere: Dersom dere tror og ikke tviler, skal dere ikke bare kunne gjøre det som jeg gjorde med fikentreet. Om dere sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet, så skal det skje. #17,20+ 22Og alt dere ber om i bønnene deres, skal dere få, om dere ber med tro.»#7,7ff+

Jesu fullmakt

(Mark 11,27–33; Luk 20,1–8)

23Han gikk så inn på tempelplassen, og mens han lærte folket, kom overprestene og folkets eldste til ham og spurte: «Med hvilken myndighet gjør du dette? Hvem har gitt deg en slik fullmakt?» #Joh 2,18; Apg 4,7 24Men Jesus sa til dem: «Jeg har også noe å spørre dere om. Svarer dere meg på det, skal jeg si dere hvilken fullmakt jeg har til å gjøre dette. 25Johannes-dåpen, hvor var den fra? Fra himmelen eller fra mennesker?» Dette drøftet de med hverandre: «Om vi svarer: Fra himmelen, vil han si: Hvorfor trodde dere ham da ikke? #Joh 1,6.25.33 26Men å si: Fra mennesker, det våger vi ikke på grunn av folket, siden alle ser på Johannes som en profet.» #11,9+ 27Derfor svarte de: «Vi vet ikke.» Da sa han til dem: «Så sier heller ikke jeg dere med hvilken myndighet jeg gjør dette.»

Lignelsen om de to sønnene

28«Men hva mener dere om dette: En mann hadde to sønner. Han gikk til den ene og sa: Min sønn, i dag skal du gå og arbeide i vingården. 29Nei, jeg vil ikke, svarte han. Men senere angret han og gikk. 30Faren gikk så til den andre og bad ham om det samme. Han svarte: Ja, herre. Men han gikk ikke. 31Hvem av disse to gjorde det faren ville?» Og da de svarte: «Den første», sa Jesus til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Tollere og skjøger kommer før inn i Guds rike enn dere. 32For da Johannes kom til dere på rettferds vei, trodde dere ham ikke. Men tollere og skjøger, de trodde ham. Dere så det, men likevel angret dere ikke, slik at dere trodde på ham.»#Luk 7,29f

Forpakterne og arvingen

(Mark 12,1–12; Luk 20,9–19)

33«Hør en annen lignelse: En husbond plantet en vingård og satte opp et gjerde rundt den, gravde ut en vinpresse i den og bygde et vakttårn. Så forpaktet han vingården bort til noen vindyrkere og reiste ut av landet.#Jes 5,1ff

34Da det led mot frukttiden, sendte han sine tjenere til forpakterne for å få avlingen sin. 35Men de grep tjenerne og slo en av dem, drepte en annen og steinet en tredje. #22,6 36Han sendte da ut andre tjenere, flere enn første gangen, men de gjorde det samme med dem. 37Til slutt sendte han sin sønn til dem, for han tenkte: Min sønn vil de ha respekt for. 38Men da vindyrkerne fikk se sønnen, sa de til hverandre: Der har vi arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel, så blir arven vår. #Hebr 1,2 39Dermed grep de ham, kastet ham ut av vingården og slo ham i hjel.#Hebr 13,12

40Når så vingårdens herre kommer, hva skal han da gjøre med disse vindyrkerne?» 41De svarte: «Disse onde menn skal han gi en ond død og forpakte vingården bort til andre, som gir ham frukten til rett tid.» 42Da sa Jesus til dem: «Har dere aldri lest i skriftene:#Sal 118,22f; Apg 4,11; 1 Pet 2,7

Den steinen ¬bygningsmennene vraket,

er blitt hjørnestein.

Dette er Herrens eget verk,

underfullt er det i våre øyne.

43Derfor sier jeg dere: Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dets frukter. #8,11f; Apg 13,46; Rom 11,11 44Og den som faller mot denne steinen, skal skade seg, men den som steinen faller på, skal bli knust.»

45Da overprestene og fariseerne hørte disse lignelsene, skjønte de at det var dem han siktet til. 46De ville gjerne ha grepet ham, men de var redde for folkemengden, som holdt ham for å være en profet.#21,11+

Currently Selected:

Matteus 21: N78BM

Highlight

Copy