Esekiel 24

Ve den blodige byen!

1Herrens ord kom til meg i det niende året, på den tiende dagen i den tiende måneden, og det lød så: #24,1 i det niende året år 588 f.Kr. Sml. 20,1.#2 Kong 25,1; Jer 52,4 2Menneske, skriv opp for deg selv navnet på denne dagen. For nettopp i dag har babylonerkongen gått til angrep på Jerusalem. 3Du skal fortelle en lignelse til dette gjenstridige folket. Si til dem:

# 11,3–12

Så sier Herren Gud:

Sett gryten over! Sett den over

og øs vann i den!

4Legg kjøttstykker oppi,

bare gode stykker av lår og bog;

fyll gryten med utsøkte knoker! #24,4 fyll gryten kjøttet i gryten er bilde på innbyggerne i den beleirede by Jerusalem, som skal få sin straff. Sml. v. 6 og 9; 11,3.

5Ta av de fineste sauene!

Gjør så opp ild under gryten.

Du skal koke kjøttstykkene ¬i den,

og knokene skal også kokes.

6Så sier Herren Gud:

Ve den blodige byen,

gryten som har rustet,

og som rusten ikke går av.

Ta stykke for stykke ut av den,

uten at noen kaster lodd ¬om dem. #22,2

7For det ble utøst blod ¬der i byen.

De lot det renne ¬på nakne berget

og helte det ikke ut på bakken,

så jorden kunne dekke det.

8For å gi harmen fritt løp,

for å kunne ta hevn

lot jeg blodet renne ¬på nakne berget,

så det ikke skulle dekkes til.

9Derfor sier Herren Gud:

Ve den blodige byen!

Også jeg gjør bålet stort.

10Ta mye ved og tenn opp ild!

Kok kjøttet mørt, ¬og hell suppen ut

så knokene blir brent.

11La gryten stå tom på glørne,

la den bli så varm ¬at kobberet gløder.

Så skal urenheten smeltes ut ¬av den

og rusten bli borte.

12Det har kostet strev og møye.

Men ilden tar ikke bort ¬all rusten.

13Fordi du ble uren ¬ved din skjendige ferd,

og ikke ble kvitt din urenhet

enda jeg ville rense deg,

så skal du ikke bli ren igjen

før jeg får stilt min harme ¬på deg.

14Jeg, Herren, har talt, ¬og det skal skje;

jeg unnlater ikke å gjøre det.

Jeg skåner ingen og angrer ikke.

Etter din ferd ¬og dine gjerninger

skal du bli dømt, ¬sier Herren Gud.

Profetens sorg, et tegn for folket

15Herrens ord kom til meg, og det lød så: 16Menneske, se, ved en brå død tar jeg dine øynes lyst og glede fra deg. Men du skal ikke klage og gråte og ikke felle tårer. 17Du skal bare sukke i stillhet og ikke holde sørgehøytid. Bind turbanen på deg og ta sko på føttene! Dekk ikke skjegget til, og spis ikke sørgebrød!#3 Mos 10,6; 13,45; 2 Sam 15,30; Jer 16,7; Mi 3,7

18Om morgenen talte jeg til folket, og om kvelden døde min kone. Neste morgen gjorde jeg det jeg hadde fått påbud om. 19Da sa folket til meg: «Vil du ikke si oss hvorfor du gjør dette?» 20Jeg svarte: Herrens ord kom til meg, og det lød så:

21Si til Israels ætt: Så sier Herren Gud: Se, jeg vil vanhellige min helligdom, det stolte vern som dere fryder dere over å se, og som dere lengter etter. Sønnene og døtrene som dere lot bli igjen, de skal falle for sverd. 22Da skal dere gjøre som jeg har gjort: Dere skal ikke dekke skjegget til og ikke spise sørgebrød. 23Bind turbanen om hodet og ta sko på føttene! Dere må ikke klage og gråte. Men dere skal visne bort i deres synder og stønne med hverandre. #3 Mos 26,39 24Esekiel skal være et tegn for dere. Akkurat som han har gjort, skal dere gjøre. Når dette skjer, skal dere sanne at jeg er Herren Gud.#12,6.11

25Og du, menneske, den dagen jeg tar fra dem deres vern, deres herlige fryd, det de gleder seg over å se, og det de lengter etter, deres sønner og døtre, 26den dagen skal de som slipper unna, komme til deg og fortelle om det. #33,21ff 27Den dagen, når flyktningene kommer, skal din munn lukkes opp. Du skal ikke lenger være stum, men tale. Du skal være et tegn for dem, og de skal sanne at jeg er Herren.#3,26; 33,22

Currently Selected:

Esekiel 24: N78BM

Highlight

Copy