2. Mosebok 15

Herren er høy og herlig

1Da sang Moses og israelittene denne lovsangen for Herren:

Jeg vil lovsynge Herren,

for han er høy og herlig;

hest og kriger styrtet han ¬i sjøen.

2Herren er min kraft ¬og min styrke,

og han er blitt min redning.

Han er min Gud, ham vil jeg ¬love,

min fars Gud, ham vil jeg ¬lovsynge. #Sal 118,14; Jes 12,2

3Herren er en stridsmann,

Herren er hans navn. #3,15+

4Faraos vogner og hans hær

kastet han i sjøen;

i Sivsjøen druknet hans ¬djerveste stridsmenn.

5Vannet fra havdypet ¬skjulte dem,

de sank i dypet som stein.

6Din høyre hånd, Herre, ¬er herlig og sterk,

din høyre hånd knuser ¬fiender, Herre. #Sal 118,15

7I din velde slår du ¬dine motstandere ned;

du slipper løs din brennende ¬vrede,

og den fortærer dem som halm.

8Ved ditt åndepust tårnet ¬vannet seg opp,

bølgene stod som en voll,

og dypets strømmer størknet.

9Fienden sa:

«Jeg følger etter ¬og når dem igjen,

deler bytte og stiller min trang ¬på dem.

Jeg drar sverdet

og utrydder dem ¬med min hånd.»

10Du blåste med din ånde,

og havet dekket dem,

de sank som bly ¬i det veldige vann.

11Hvem er som du blant gudene, ¬Herre?

Hvem er som du, ¬så herlig og hellig,

skremmende i storverk,

underfull i gjerning? #8,10+

12Du rakte ut din høyre hånd,

da slukte jorden dem.

13I din godhet førte du

det folket som du forløste.

Du ledet dem med din kraft

til din hellige bolig. #6,6

14Folkene hørte det og skalv,

angst grep dem som bor ¬i Filisterland.

15Da ble Edoms høvdinger ¬forferdet,

de mektige i Moab ble grepet ¬av redsel,

alle som bor i Kanaan, ¬mistet motet.

16Angst og redsel kom over dem,

ved din veldige arm ¬ble de stumme som stein,

mens ditt folk drog fram, ¬Herre,

mens folket som du hadde ¬vunnet, drog fram.

17Du førte dem ¬inn og plantet dem

på fjellet som er din eiendom,

på det stedet du har gjort ¬til din bolig, Herre,

helligdommen som du har ¬grunnlagt

med dine hender, Herre. #15,17 fjellet Sion-fjellet i Jerusalem.#Sal 78,54

18Herren er konge for evig ¬og alltid. #Sal 93,1+

19Da faraos hester fór ut i sjøen med vogner og menn, lot Herren vannet vende tilbake over dem. Men israelittene gikk gjennom sjøen på tørre bunnen.#14,23ff

20Så tok profetinnen Mirjam, søster til Aron, en tromme i hånden, og alle kvinnene fulgte etter henne, slo på tromme og danset. #Sal 68,26 21Mirjam sang fore:

«Lovsyng Herren,

for han er høy og herlig,

hest og kriger styrtet han ¬i sjøen!»

22Moses lot Israel bryte opp fra Sivsjøen, og de kom ut i ørkenen Sjur. De drog fram gjennom ørkenen i tre dager uten å finne vann. #4 Mos 33,8f 23Så kom de til Mara; men de kunne ikke drikke vannet i Mara, fordi det var beskt. Derfor ble stedet kalt Mara. #15,23 Mara «det beske». 24Og folket murret mot Moses og sa: «Hva skal vi drikke?» 25Da ropte han til Herren, og Herren viste ham et tre. Det kastet han i vannet, og vannet ble godt.

I Mara satte han lov og rett for folket, og der satte han dem på prøve. 26Han sa: «Dersom du hører på Herren din Guds røst og gjør det som er rett i hans øyne, dersom du gir akt på hans bud og holder alle hans forskrifter, da skal jeg spare deg for alle de sykdommer jeg la på egypterne. For jeg er Herren, din lege.»#23,25; 5 Mos 7,15

27Siden kom de til Elim. Der var det tolv kilder og sytti palmetrær. Og de slo leir der ved vannet.#15,27 Elim oase på vestsiden av Sinai-halvøya.

Currently Selected:

2. Mosebok 15: N78BM

Highlight

Copy