Apostlenes gjerninger 22

Paulus’ forsvarstale for folket

1«Brødre og fedre, hør hva jeg har å si til mitt forsvar!» #7,2 2Da de hørte at han talte på hebraisk, ble det enda stillere. Han fortsatte:

3Jeg er en jøde, født i Tarsus i Kilikia, men oppvokst her i byen. Ved Gamaliels føtter fikk jeg grundig opplæring i fedrenes lov, og jeg har brent for Guds sak som dere alle gjør det i dag. #5,34; 2 Kor 11,22; Gal 1,13f 4Jeg har arrestert og latt fengsle både menn og kvinner, ja, til døden har jeg forfulgt tilhengerne av denne lære. #8,3 5Det kan både øverstepresten og hele Rådet bekrefte. De gav meg brev til brødrene i Damaskus, og jeg reiste dit for å føre dem som var der, i lenker til Jerusalem og få dem straffet. #9,2 6Men da jeg var underveis og nærmet meg Damaskus ved middagstid, strålte plutselig et lys fra himmelen opp rundt meg. #9,3–19; 26,12–18 7Jeg falt til jorden og hørte en røst si til meg: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» 8Jeg spurte: «Hvem er du, Herre?» Da sa han til meg: «Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.» 9De som var sammen med meg, så lyset, men hørte ikke røsten som talte til meg. 10«Hva skal jeg gjøre, Herre?» spurte jeg. Og Herren sa til meg: «Reis deg opp og gå inn i Damaskus. Der skal du få beskjed om alt du er utsett til å gjøre.» 11På grunn av det blendende lyset kunne jeg ikke se, og de som var med meg, leide meg ved hånden så jeg kom inn i Damaskus.

12Der var det en mann ved navn Ananias, som gudfryktig holdt seg til loven, og som alle jødene på stedet bare hadde godt å si om. 13Han kom og stilte seg foran meg og sa: «Saul, bror, bli seende!» I samme stund kunne jeg se ham. 14Han sa til meg: «Våre fedres Gud har utvalgt deg til å kjenne hans vilje, til å se Den Rettferdige og til å høre hans egen røst. #7,52 15For du skal være hans vitne overfor alle mennesker om det du har sett og hørt. 16Hvorfor nøler du? Kom og la deg døpe og få dine synder vasket bort, idet du påkaller hans navn.»#2,21.38; 9,14+; Tit 3,5+

17Da jeg hadde vendt tilbake til Jerusalem og bad i templet, kom jeg i henrykkelse. #9,26 18Jeg så ham, og han sa til meg: «Skynd deg ut av Jerusalem så fort du kan, for de kommer ikke til å ta imot ditt vitnesbyrd om meg.» 19Men jeg sa til ham: «Herre, de vet jo selv at jeg fikk kastet i fengsel dem som trodde på deg, og lot dem piske rundt om i synagogene. 20Og da blodet rant fra Stefanus, ditt vitne, var jeg selv til stede. Jeg var enig med dem som drepte ham, og passet klærne deres.» #7,58; 8,1 21Men Herren sa: «Dra bort herfra, for jeg vil sende deg ut til hedningfolkene.»#9,15; 13,2; Gal 1,15f; 2,7ff; Ef 3,7f

22Så langt hørte de på ham, men nå begynte de å rope: «Få denne bort fra jordens overflate! Han bør ikke få leve!» #21,36 23De skrek og viftet med kappene sine og kastet støv opp i luften. 24Da befalte kommandanten at han skulle føres inn i borgen, og at han skulle forhøres og piskes, så de kunne få vite grunnen til at de skrek slik mot ham. 25Men da de spente ham fast for å piske ham, spurte Paulus offiseren som var til stede: «Har dere lov til å piske en romersk borger som ikke engang har fått dom?» #16,37 26Da offiseren hørte det, gikk han til kommandanten og meldte: «Mannen er jo romersk borger. Hva er det du tenker på?» 27Kommandanten gikk da selv til Paulus og sa: «Si meg, er du romersk borger?» «Ja,» svarte han. 28Kommandanten sa: «Det kostet meg mange penger å få den borgerretten.» «Men jeg er født til min,» svarte Paulus. 29De som skulle forhøre ham, trakk seg da raskt unna. Og kommandanten ble engstelig da han forstod at han hadde lagt en romersk borger i lenker.

Paulus for Rådet

30Neste dag ville han ha klar beskjed om hva jødene anklaget ham for. Han løste ham derfor fra lenkene og befalte at overprestene og hele Rådet skulle møtes. Så hentet han Paulus og førte ham fram for dem.

Currently Selected:

Apostlenes gjerninger 22: N78BM

Highlight

Copy