Jona 4
4
Jonas harme og Guds nåde
1Men dette syntes Jona meget ille om, og han ble harm. 2Han ba til Herren og sa: Å Herre! Var det ikke det jeg sa da jeg ennå var i mitt hjemland! Derfor flyktet jeg til Tarsis så fort jeg kunne. For jeg visste at du er en nådig og barmhjertig Gud, langmodig og rik på miskunn, så du angrer det onde. #2Mos 34:6 ff. Joel 2:13. Nah 1:3. 3Så ta nå, Herre, mitt liv! For jeg vil heller dø enn leve. #1Kong 19:4. Job 7:16. 10:1. 4Men Herren sa: Er det med rette du er så harm? #v.9.
5Jona var gått ut av byen, og hadde satt seg østafor den. Der hadde han laget seg en løvhytte og satt i skyggen under den for å se hvordan det gikk med byen.
6Da lot Herren Gud et kikajontre vokse opp over Jona for å skygge over hodet hans, så han kunne bli fri fra sitt mismot. Og Jona hadde stor glede av kikajontreet. 7Men dagen etter, da morgenen brøt fram, lot Gud det komme en orm, som stakk kikajontreet så det visnet. 8Og da solen sto opp, sendte Gud en het østavind. Og solen stakk Jona i hodet så han var helt forkommen. Da ønsket han seg døden, og sa: Jeg vil heller dø enn leve! #v.3. Sal 121:6. Jes 49:10. 9Men Gud sa til Jona: Er det med rette du er så harm for kikajontreets skyld? Han svarte: Ja, med rette, jeg er så harm at jeg kunne dø. 10Da sa Herren: Du har medynk med kikajontreet, som du ikke har hatt noe strev med og ikke har fått til å vokse - det ble til på en natt og ødelagt på en natt. 11Skulle da ikke jeg ha medynk med Ninive, den store byen, hvor det er mer enn tolv ganger ti tusen mennesker som ikke vet forskjell på høyre og venstre - og dertil en mengde dyr!
Currently Selected:
Jona 4: NB
Highlight
Share
Copy
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in
Norsk Bibel AS
