Første Mosebok 2
2
Hviledagen
1-3Himmelen og jorden ble gjort ferdig med alt det som hørte til. Gud hadde skapt og formet den, og nå var Han ferdig med hele sitt skaperverk. På den sjuende dagen hvilte Han – Han velsignet denne dagen og gjorde den hellig. Dette skulle være en hviledag!
4-5Dette er historien om da Herren Gud skapte himmelen og jorden. Før dette fantes det ikke en gang en busk på jorden, det fantes ikke én plante, for Gud hadde ennå ikke latt det komme regn på jorden, og det fantes ikke noe menneske som kunne dyrke den.
6-7Men så steg det dugg opp fra jorden, og hele jordens overflate ble vannet. Herren Gud formet mennesket av jordens støv, og Han blåste livspust inn i menneskets nese. Slik ble mennesket en levende sjel.
Livet i Guds hage
8-9Mot øst plantet Gud en hage, Eden, og der plasserte Han mennesket som Han hadde skapt. Han lot det vokse opp trær som er fine å se på og gode å spise av. Midt i hagen sto to spesielle trær: Livets tre og et tre som kunne gi kunnskap om godt og ondt.
10-14Ut fra Eden rant det en elv som vannet hagen, og derfra delte den seg i fire hovedstrømmer. Navnet på den første elven var Pisjon. Den strakk seg rundt hele Havilalandet, der det var godt gull. Der var det også duftende gummi og myke steiner en kunne gravere i, kalt onykssteiner. Navnet på den andre elven var Gihon, og den gikk rundt hele Kusj. Navnet på den tredje elven var Hiddekel, og den rant øst for Assur. Den fjerde elven var Eufrat.
15-17Adam ble plassert i Edens hage for å dyrke og ta vare på den. Gud sa klart ifra til Adam: «Du kan spise alt det du har lyst på i hagen, bortsett fra ett tre: Treet som gir kunnskap om godt og ondt. Det skal du ikke spise av, for på den dag du spiser av det, skal du sannelig dø.»
18Gud sa: «Det er ikke godt for Adam å være alene. Jeg vil skape en hjelper til ham, en som passer til ham.»
19-20Gud hadde formet alle markens dyr og luftens fugler av jord. Han førte dem bort til Adam for å se hva han ville kalle dem. Adam ga navn til alle de levende skapningene. Han ga navn til alle husdyr, til fuglene i luften og hvert villdyr på marken. Men blant alle skapningene var det ingen hjelper som passet for Adam.
21-23Så lot Herren Gud det komme en dyp søvn over Adam. Mens han sov, tok Gud ut ett av ribbena hans, og av dette skapte Han en kvinne. Gud ga henne til Adam. Da sa Adam: «Endelig noe kjent. Dette er bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne.»
24-25Mannen skal derfor forlate faren og moren sin. Han skal knytte seg til kona si, og de skal høre sammen som om de var én og samme kropp. Begge var nakne, både Adam og kona, men de skammet seg ikke.
Айни замон обунашуда:
Første Mosebok 2: BGO_Hver
Лаҳзаҳои махсус
Паҳн кунед
Нусха
Want to have your highlights saved across all your devices? Sign up or sign in
Hverdagsbibelen 2018 utgave © Hermon Forlag AS / Bibelforlaget, 2018.