Popularne wersety biblijne z Første Mosebok 8

Udostępnij

Så bygde Noah et bønnested for Herren. Han tok et av hvert rent dyr og hver ren fugl og ofret til Gud ved å brenne disse på alteret han hadde lagd. Herren kjente den nydelige duften og gledet seg over den. Da sa Han i sitt hjerte: «Jeg vil aldri mer forbanne jorden for menneskets skyld, selv om mennesket bare skulle ha onde tanker i hjertet helt fra de er unge. Jeg vil heller aldri mer ødelegge hver levende skapning, slik Jeg nå har gjort. Så lenge jorden består, skal det være en tid for såing og en tid for innhøstning, kulde og varme, vinter og sommer, dag og natt. Dette skal ikke ta slutt.»

Så bygde Noah et bønnested for Herren. Han tok et av hvert rent dyr og hver ren fugl og ofret til Gud ved å brenne disse på alteret han hadde lagd. Herren kjente den nydelige duften og gledet seg over den. Da sa Han i sitt hjerte: «Jeg vil aldri mer forbanne jorden for menneskets skyld, selv om mennesket bare skulle ha onde tanker i hjertet helt fra de er unge. Jeg vil heller aldri mer ødelegge hver levende skapning, slik Jeg nå har gjort. Så lenge jorden består, skal det være en tid for såing og en tid for innhøstning, kulde og varme, vinter og sommer, dag og natt. Dette skal ikke ta slutt.»

Men Gud husket på Noah og alle de levende skapningene som var sammen med ham i arken. Gud lot en vind blåse over jorden, og vannet sank. Himmelens kilder og sluser ble stengt, og regnet stanset. Etter 150 dager sank vannet. Vannet trakk seg stadig mer bort fra jorden. I den sjuende måneden, på den syttende dagen i måneden, sluttet arken å flyte, og den ble stående på Araratfjellene. Vannet fortsatte å synke, og i den tiende måneden, på den første dagen i måneden, kom fjelltoppene til syne.

Om kvelden kom duen tilbake. Da hadde hun et friskt olivenblad i nebbet. Så ventet Noah enda sju dager og sendte duen ut på nytt. Da kom hun ikke tilbake. Noah forsto da at vannet hadde sunket fra jorden.