Å ikke tilgi

Å ikke tilgi er ondt. Det er åndelig, emosjonelt og fysisk destruktivt. Det tar og tar og gir ingent tilbake. Hva mer er, er at vi ser i Bibelen at tilgivelsen vi har fått fra Gud er kontingenten på at vi skal tilgi andre. Evigheten, bokstavelig talt henger himmelen og helvete i balansen mellom villigheten vår til å tilgi. Skjebnen til sjelene våre hviler på avgjørelsen vår om å tilgi, eller ikke tilgi hverandre.

Matteus 6,14-15 gjør dette prinsippet klinkende klart. Når vi tilgir våre brødre og søstre som har syndet mot oss, vil Gud tilgi oss. Men når vi ikke tilgir, vil ikke Gud tilgi oss.

Efeserne 4,32 fortsetter med å si at vi må vise den tilgivelsen som Gud har vist oss i Kristus. Vi må vise medfølelse for brødrene og søstrene våre. Hvordan kunne vi latt være? Vi fortjente ikke tilgivelsen Gud viste oss. Hvordan kunne vi i det hele tatt si at noen ikke var verdig tilgivelsen vår?

Forstå dette: vi tilgir ikke andre for deres del. Vi tilgir dem for vår egen del. At vi lar være å tilgi noen holder ikke dem fast. Det holder oss fast. Det er en frihet som kommer når vi tilgir. Mens vi ber i dag vil lenkene som faller falle fra oss. Til og med hvis folk aldri tilgir oss, spiller det ingen rolle. Vi vil bli frie. Gud vil gjøre oss rettferdige.