Salmene 90:1-17
Salmene 90:1-17 Norsk Bibel 88/07 (NB)
En bønn av Moses, Guds mann. Herre! Du har vært en bolig for oss fra slekt til slekt. Før fjellene ble født og du skapte jorden og jorderike - ja, fra evighet til evighet er du, Gud. Du lar mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, menneskebarn! For tusen år er i dine øyne som dagen i går når den farer forbi, som en vakt om natten. Du driver dem bort som en flod, de blir som en søvn. Om morgenen er de som groende gress, om morgenen blomstrer det og gror, om kvelden visner det og blir tørt. For vi har gått til grunne ved din vrede, ved din harme har forferdelse grepet oss. Du har satt våre misgjerninger for ditt åsyn, vår skjulte synd i ditt åsyns lys. For alle våre dager er flyktet bort under din vrede, vi har levd våre år til ende som et sukk. Vårt livs dager er sytti år, og når styrken er stor, åtti år. Dets stolthet er strev og tomhet. Hurtig farer de, vi flyr av sted. Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, slik frykten for deg krever? Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet! Vend tilbake, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere! Mett oss med din miskunn når morgenen kommer, så vil vi juble og være glade alle våre dager! Gled oss like mange dager som du har plaget oss, og like mange år som vi har sett ulykke! La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet for deres barn. Må Herrens, vår Guds velbehag være over oss! Må du fremme våre henders gjerning for oss, ja, fremme våre henders gjerning!
Salmene 90:1-17 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
En bønn av Moses, Guds mann. H erre, Du har vært vår bolig fra slekt til slekt. Før fjellene ble til, ja, før Du dannet jorden og verden, fra evighet til evighet, er Du Gud. Du lar mennesket vende tilbake til støv og sier: «Vend tilbake, dere menneskebarn!» For 1000 år er i Dine øyne som gårsdagen når den er forbi, og som en nattevakt. Du skyller dem bort som en flom. De er som en søvn. Om morgenen er de som spirende gress. Om morgenen blomstrer det og spirer fram. Om kvelden blir det klippet og visner. For vi fortæres under Din vrede, og vi er skrekkslagne over Din harme. Du har satt våre misgjerninger framfor Deg, våre hemmeligheter i Ditt ansikts lys. For ved Din vrede har alle våre dager blitt borte. Vi fullfører årene som et sukk. Våre livs dager er 70 år, og ved større kraft, 80 år. Likevel er deres stolthet bare strev og sorg, for alt er snart slutt, og vi flyr bort. Hvem kjenner styrken i Din vrede? Eller hvem kjenner Din harme slik frykten for Deg krever? Lær oss derfor å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet. Vend tilbake, Herre! Hvor lenge? Og ha medynk med Dine tjenere! Mett oss med Din godhet om morgenen, så vi kan juble og glede oss alle våre dager. Gjør oss glade så mange dager som Du har fornedret oss, så mange år som vi har sett det onde. La Ditt verk bli synlig for Dine tjenere, og Din prakt for deres barn! Og må Herren vår Guds herlighet være over oss og trygge våre henders gjerning for oss! Ja, gjør våre henders gjerning trygg!
Salmene 90:1-17 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt. Før fjellene blev til, og du skapte jorden og jorderike, ja fra evighet til evighet er du, Gud. Du byder mennesket vende tilbake til støv og sier: Vend tilbake, I menneskebarn! For tusen år er i dine øine som den dag igår når den farer bort, som en vakt om natten. Du skyller dem bort, de blir som en søvn. Om morgenen er de som det groende gress; om morgenen blomstrer det og gror, om aftenen visner det og blir tørt. For vi har gått til grunne ved din vrede, og ved din harme er vi faret bort med forferdelse. Du har satt våre misgjerninger for dine øine, vår skjulte synd for ditt åsyns lys. For alle våre dager er bortflyktet i din vrede; vi har levd våre år til ende som et sukk. Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted. Hvem kjenner din vredes styrke og din harme, således som frykten for dig krever? Lær oss å telle våre dager, at vi kan få visdom i hjertet! Vend om, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere! Mett oss, når morgenen kommer, med din miskunnhet, så vil vi juble og være glade alle våre dager! Gled oss så mange dager som du har plaget oss, så mange år som vi har sett ulykke! La din gjerning åpenbares for dine tjenere og din herlighet over deres barn! Og Herrens, vår Guds liflighet være over oss, og våre henders gjerning fremme du for oss, ja, våre henders gjerning, den fremme du!
Salmene 90:1-17 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
En bønn av gudsmannen Moses. Herre, du har vært en bolig for oss i slekt etter slekt. Før fjellene ble født, før jorden og verden ble til, fra evighet til evighet er du, Gud. Du lar mennesket bli til støv igjen og sier: «Menneskebarn, vend tilbake!» For tusen år er i dine øyne som dagen i går da den fór forbi, eller som en nattevakt. Du skyller dem vekk som en søvn om morgenen. De er lik gress som svinner bort. Det blomstrer om morgenen, så svinner det bort. Om kvelden visner det og tørker inn. Vi går til grunne ved din vrede, redsel griper oss ved din harme. Du setter våre synder foran deg, det vi skjuler, stiller du i lyset fra ditt ansikt. Alle våre dager farer forbi, ved din harme går vi til grunne, våre år er som et sukk. Vår levetid er sytti år, åtti når det er styrke til det. De beste årene er fulle av strev og urett. De går fort, og vi flyr av sted. Hvem kjenner styrken i din vrede? Din harme gir grunn til å frykte deg. Lær oss å telle våre dager så vi kan få visdom i hjertet! Vend tilbake, HERRE! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere! Mett oss med din godhet om morgenen så vi kan juble og glede oss alle våre dager. Gled oss like lenge som du har kuet oss, like mange år som vi har lidd vondt. La din gjerning bli synlig for dine tjenere, din herlighet for deres barn! Måtte Herren vår Gud være vennlig mot oss! La våre henders verk lykkes for oss, ja, våre henders verk, la det lykkes!
Salmene 90:1-17 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
En bønn av gudsmannen Moses. Herre, du har vært en bolig for oss fra slekt til slekt. Før fjellene ble født, før jorden og verden ble til, ja, fra evighet til evighet er du, ¬Gud. Du lar mennesket ¬bli til støv igjen og sier: «Vend tilbake, ¬menneskebarn!» For tusen år er i dine øyne som dagen i går ¬da den fór forbi, eller som en nattevakt. Du river menneskene bort, de er som en søvn. Om morgenen er de ¬som groende gress: Om morgenen gror det ¬og blomstrer, om kvelden ¬er det vissent og tørt. Vi går til grunne ved din vrede og rammes av redsel ¬ved din harme. Våre misgjerninger ¬har du for øye, vår skjulte synd blir synlig i ditt åsyns lys. Alle våre dager svinner ¬under din vrede, årene går som et pust. Vår levetid er sytti år, eller åtti år når styrken er stor. Deres herlighet er strev ¬og møye; snart er det slutt, ¬vi flyr av sted. Hvem kjenner styrken ¬i din vrede, hvem frykter deg ¬så han fatter din harme? Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet! Vend tilbake, Herre! ¬Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere! Mett oss med miskunn ¬når morgenen kommer, så vi kan juble og glede oss alle våre dager! Gled oss så lenge ¬som du har ydmyket oss, like mange år ¬som vi har lidd vondt. La dine tjenere få se ¬din gjerning, og vis din herlighet ¬for deres barn! Måtte Herrens velvilje ¬være over oss! Måtte du fremme ¬våre henders verk, ja, fremme våre henders verk!