Salmene 77:1-20
Salmene 77:1-20 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Til sangmesteren. For Jedutun*. Av Asaf. En salme. Min røst løfter seg til Gud, og jeg vil rope. Min røst løfter seg til Gud, og han vil vende øret til meg. Den dag jeg er i nød, søker jeg Herren. Min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la seg trøste. Jeg kommer Gud i hu og sukker. Jeg grubler, min ånd mister sin kraft. Sela. Du holder mine øyne åpne i nattevaktene. Jeg er urolig og taler ikke. Jeg tenker på gamle dager, på år langt tilbake. Jeg minnes min sang om natten. Jeg grubler i mitt hjerte, min ånd ransaker. Vil Herren forkaste i all evighet? Vil han aldri mer vise sin nåde? Er det for all tid slutt med hans miskunnhet? Er hans ord blitt til intet for slekt etter slekt? Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede lukket til for sin barmhjertighet? Sela. Da sa jeg: Det er min plage - men jeg vil minnes år fra Den Høyestes høyre hånd. Ja, jeg minnes Herrens gjerninger, jeg minnes de undrene du gjorde før. Jeg vil tenke på alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunne. Gud! Din vei er i hellighet. Hvem er en gud så stor som Gud? Du er den Gud som gjør under. Du har kunngjort din styrke blant folkene. Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. Sela. Vannene så deg, Gud, vannene så deg og bevet, ja, avgrunnene skalv. Skyene øste ut vann, himlene lot sin røst høre. Ja, dine piler fløy til alle kanter. Din tordens røst lød i stormvirvelen, lyn lyste opp jordens krets. Jorden bevet og skalv. Gjennom havet gikk din vei, dine stier gjennom store vann, og dine fotspor ble ikke kjent.
Salmene 77:1-20 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Til sangmesteren. For Jedutun. En salme av Asaf. J eg vendte min røst til Gud, og ropte. Jeg vendte min røst til Gud, og Han la øret til meg. På min trengsels dag søkte jeg Herren. Hele natten var min hånd rakt ut, og den stivnet ikke. Min sjel nektet å la seg trøste. Jeg tenkte på Gud og sukket, jeg klaget, og min ånd visnet. Sela Du holder mine øyelokk åpne. Jeg er så avmektig at jeg ikke kan snakke. Jeg har tenkt på gamle dager, på eldgamle år. Jeg husker min nattlige sang, jeg grunner i mitt hjerte, og min ånd ransaker nøye. Vil Herren støte bort til evig tid? Og vil Han aldri mer vise sitt velbehag? Har Hans godhet opphørt for alltid? Har Hans Ord forstummet for alle slekter? Har Gud glemt å være nådig? Har Han i vrede lukket for sin store barmhjertighet? Sela Og jeg sa: «Dette er min lidelse. Men jeg vil minnes årene fra Den Høyestes høyre hånd.» Jeg vil minnes Herrens gjerninger. Sannelig, jeg vil minnes Dine under fra eldgamle dager. Jeg vil også tenke over alt Ditt verk og grunne på Dine gjerninger. Din vei, Gud, er i helligdommen.Hvilken gud er stor som vår Gud? Du er den Gud som gjør under. Du har åpenbart Din styrke blant folkene. Med Din arm har Du forløst Ditt folk, Jakobs og Josefs barn. Sela Vannene så Deg, Gud. Vannene så Deg, og rystet. Selv dypene skalv. Mørke skyer øste ut vann. Skyene lot røsten lyde. Ja, også Dine piler skjøt fram. Røsten fra Din torden var i virvelvinden. Lynene lyste opp verden. Jorden skalv og rystet. Din vei var i havet, Din sti i de store vann, og Dine fotspor ble ikke kjent.
Salmene 77:1-20 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Til sangmesteren, for Jedutun; av Asaf; en salme. Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig. Min røst er til Gud, og jeg vil rope; min røst er til Gud, og han vil vende øret til mig. På min nøds dag søker jeg Herren; min hånd er utrakt om natten og blir ikke trett, min sjel vil ikke la sig trøste. Jeg vil komme Gud i hu og sukke; jeg vil gruble, og min ånd vansmekter. Sela. Du holder mine øine oppe i nattevaktene; jeg er urolig og taler ikke. Jeg tenker på fordums dager, på de lengst fremfarne år. Jeg vil komme i hu mitt strengespill om natten, i mitt hjerte vil jeg gruble, og min ånd ransaker. Vil da Herren forkaste i all evighet, og vil han ikke mere bli ved å vise nåde? Er det for all tid ute med hans miskunnhet? er hans løfte blitt til intet slekt efter slekt? Har Gud glemt å være nådig? Har han i vrede tillukket sin barmhjertighet? Sela. Jeg sier: Dette er min plage, det er år fra den Høiestes høire hånd. Jeg vil forkynne Herrens gjerninger; for jeg vil komme dine under i hu fra fordums tid. Og jeg vil eftertenke alt ditt verk, og på dine store gjerninger vil jeg grunde. Gud! Din vei er i hellighet; hvem er en gud stor som Gud? Du er den Gud som gjør under; du har kunngjort din styrke blandt folkene. Du har forløst ditt folk med velde, Jakobs og Josefs barn. Sela. Vannene så dig, Gud, vannene så dig, de bevet, ja avgrunnene skalv. Skyene utøste vann, himlene lot sin røst høre, ja dine piler fløi hit og dit. Din tordens røst lød i stormhvirvelen, lyn lyste op jorderike, jorden bevet og skalv. Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent. Du førte ditt folk som en hjord ved Moses'og Arons hånd.
Salmene 77:1-20 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Til korlederen. Etter Jedutun. Av Asaf. En salme. Jeg roper til Gud, jeg skriker. Jeg roper til Gud, og han hører meg. På nødens dag søker jeg Herren. Om natten strekker jeg hånden ut, den blir ikke trett. Min sjel lar seg ikke trøste. Jeg tenker på Gud og sukker, jeg grubler, og min ånd blir kraftløs. Sela Du holder øynene mine åpne, jeg er urolig, jeg kan ikke snakke. Jeg tenker på gamle dager og minnes fjerne år. Om natten tenker jeg på dette, hjertet grubler, ånden gransker. Vil Herren støte oss bort for alltid og ikke lenger vise godhet? Er hans miskunn slutt for evig, er ordet hans borte for alle slekter? Har Gud glemt å være nådig, har han lukket hjertet i vrede? Sela Jeg sier: «Dette plager meg: Den høyestes høyre hånd er ikke lenger den samme.» Jeg minnes HERRENS verk, minnes dine under fra gammel tid. Jeg grunner på alt du gjorde, og grubler over dine storverk. Gud, i hellighet går du fram. Hvem er en gud så stor som vår Gud? Du er den Gud som gjør under, blant folkene lar du din makt bli kjent. Med sterk arm løste du folket ditt ut, sønnene til Jakob og Josef. Sela Vannet så deg, Gud, vannet så deg og skalv, det store dypet ristet. Skyene øste ut vann, det tordnet fra tunge skyer, dine piler lynte fram og tilbake. Din tordenrøst rullet i stormen, lynene lyste opp verden. Jorden ristet og skalv. Din vei gikk gjennom sjøen, din sti gjennom veldige vann. Ingen kjente dine fotspor.
Salmene 77:1-20 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
Til korlederen. Etter Jedutun. En Asaf-salme. Jeg roper høyt til Gud, jeg roper til Gud, ¬og han hører meg. I trengselstider ¬søker jeg til Herren. Om natten strekker jeg ut ¬min hånd, og den blir ikke trett. Min sjel lar seg ikke trøste. Jeg tenker på Gud og sukker; jeg grubler ¬og kjenner meg kraftløs. Sela Hele natten ¬holder du meg våken. Jeg er så urolig, ¬jeg kan ikke tale. Jeg tenker på gamle dager, og minnes fjerne år. Om natten strever jeg ¬med tanker, jeg grubler, min ånd gransker. Vil Herren forkaste oss for alltid og aldri vise sin godvilje mer? Er hans trofasthet for evig slutt, har hans ord forstummet ¬for alle slekter? Kan Gud ha glemt å være nådig, har han i vrede ¬lukket for sin miskunn? Sela Jeg sier: «Det piner meg at Den Høyeste har trukket ¬sin hånd tilbake.» Jeg minnes Herrens gjerninger, minnes de under du gjorde før. Jeg tenker på hver dåd ¬du gjorde, og grunner på dine storverk. Gud, i hellighet går du fram. Hvor er en gud så stor ¬som Herren? Du er den Gud som gjør under, blant folkene ¬har du vist din kraft. Med velde løste du ut ditt folk, både Jakobs og Josefs ¬sønner. Sela Vannmassene fikk se deg, Gud; vannet så deg og skalv, ja, havdypet skalv av skrekk. Regnet strømmet fra skyene, tordenen drønnet ¬fra skydekt himmel, og dine lyn fór av sted ¬som piler. Din torden rullet som vognhjul, lynene lyste opp jordens krets; jorden ristet og skalv. Din vei gikk gjennom sjøen, din sti gjennom veldig vann; men ingen kjente dine fotspor.