Salomos Ordspråk 29:1-27
Salomos Ordspråk 29:1-27 Norsk Bibel 88/07 (NB)
En mann som ofte er straffet og likevel gjør sin nakke stiv, vil i et øyeblikk bli brutt ned, og det er ingen legedom. Når de rettferdige kommer til makten, gleder folket seg. Men når en ugudelig mann hersker, sukker folket. En mann som elsker visdom, gleder sin far, men den som holder vennskap med horkvinner, sløser bort sitt gods. En konge trygger sitt land ved rett, men en mann som tar imot bestikkelser, bryter det ned. En mann som smigrer for sin neste, setter opp et garn for hans fot. En ond manns misgjerning er en snare for ham, men den rettferdige skal juble og glede seg. Den rettferdige tar seg av småfolks sak. Den ugudelige skjønner seg ikke på noe. Spottere egger opp byen, men vismenn stiller vreden. Når en vismann har ordskifte med en dåre, så blir dåren enten opphisset eller han ler, og det blir ingen ro. De blodtørstige hater den som er rettskaffen, men de rettsindige søker å redde hans liv. Alt sitt sinne lar dåren strømme ut, men den vise holder vreden tilbake og stiller den. Når en hersker akter på løgnens ord, blir alle hans tjenere ugudelige. Den fattige og den som undertrykker ham, skal møtes. Herren gir begges øyne deres lys. En konge som dømmer småfolk rettferdig, hans trone står fast for alle tider. Ris og tukt gir visdom, men en gutt som er overlatt til seg selv, gjør sin mor skam. Når de ugudelige blir mange, øker synden. Men de rettferdige skal glede seg når de ser at de faller. Tukt din sønn, så skal han gi deg ro og bringe glede til din sjel! Uten åpenbaring blir folket tøylesløst. Men lykkelig er den som holder loven. Ved ord lar en trell seg ikke tukte, for han skjønner dem nok, men adlyder dem ikke. Har du sett en mann som forhaster seg i sine ord - det er mer håp for dåren enn for ham. Om en skjemmer bort sin trell fra ungdommen av, vil han til sist være din arving. Den som er snar til vrede, vekker trette. En hastig mann gjør ofte det som er ondt. Et menneskes stolthet fører ham til fall, men den ydmyke vinner ære. Den som deler med en tyv, hater sitt liv. Han hører oppropet til ed og gir likevel ingen opplysning. Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget. Mange søker en herskers gunst, men fra Herren kommer en manns rett. En urettferdig mann er avskyelig for de rettferdige. Og avskyelig for den ugudelige er den som lever rett.
Salomos Ordspråk 29:1-27 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
En mann som ofte blir irettesatt, men likevel gjør nakken stiv, skal brått bli knust, og det finnes ingen legedom. Når de rettferdige blir i flertall, gleder folket seg. Men når en ugudelig hersker, sukker folket. Den mannen som elsker visdom, gleder sin far. Men den som er venn med horkvinner, ødsler bort rikdommen. Kongen grunnfester landet ved rett, men den som tar imot bestikkelser, river det ned. En mann som smigrer sin neste, legger ut et garn for hans føtter. Ved overtredelse blir en ond mann fanget, men den rettferdige synger og gleder seg. Den rettferdige tar seg av de hjelpeløses sak, men den ugudelige forstår seg ikke på slik kunnskap. Spottere hisser opp byen, men de vise får vreden til å legge seg. Hvis en vis mann trekker den dumme for retten, vil han både rase og le, men ikke holde fred. Den blodtørstige hater den ulastelige, men de oppriktige har omsorg for hans sjel. En dåre gir utløp for alle sine følelser, men en vis mann holder dem tilbake. Hvis en hersker lytter til løgnaktige ord, blir alle hans tjenere ugudelige. Både den fattige og undertrykkeren har dette til felles: Det er Herren som gir begges øyne lys. Kongen som dømmer de hjelpeløse med sannhet, hans trone skal være grunnfestet for evig. Ris og irettesettelse gir visdom, men en gutt som er overlatt til seg selv, fører skam over sin mor. Når de ugudelige blir i flertall, øker overtredelsen. Men de rettferdige skal få se deres fall. Rettled din sønn, så gir han deg ro. Ja, han skal være til velbehag for din sjel. Uten åpenbaring kaster folket alle hemninger. Men salig er den som følger loven. En slave lar seg ikke rettlede bare med ord, for selv om han forstår, bryr han seg ikke om det. Ser du en mann som forhaster seg med sine ord? Det er mer håp for dåren enn for ham. Den som skjemmer bort en slave fra ungdommen av, får til slutt en som vil overta alt etter seg. Den mann som er snar til vrede, pisker opp strid, og den som er oppfarende, får mange overtredelser. Et menneskes hovmod fører ham til fall, men den som er ydmyk i ånden, vinner ære. Den som deler med en tyv, hater sin egen sjel. Han sverger på at han skal fortelle sannheten, men forteller likevel ingenting. Menneskefrykt fører i snare, men den som stoler på Herren, skal være trygg. Mange innynder seg hos herskeren, men mannens rett kommer fra Herren. En urettferdig mann er en styggedom for de rettferdige, og den som følger oppriktighetens vei, er en styggedom for den ugudelige.
Salomos Ordspråk 29:1-27 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
En mann som er ofte straffet og allikevel gjør sin nakke stiv, vil i et øieblikk bli sønderbrutt, og der er ingen lægedom. Når de rettferdige kommer til makten, gleder folket sig; men når en ugudelig mann hersker, sukker folket. En mann som elsker visdom, gleder sin far; men den som holder vennskap med skjøger, øder sitt gods. En konge trygger sitt land ved rett; men en mann som tar imot gaver, bryter det ned. En mann som smigrer for sin næste, setter op et garn for hans fot. En ond manns misgjerning er en snare for ham, men den rettferdige skal juble og glede sig. Den rettferdige tar sig av småfolks sak; den ugudelige skjønner sig ikke på noget. Spottere egger op byen, men vismenn stiller vreden. Når en vismann går i rette med en dåre, så blir dåren vred og ler, og der blir ingen ro. De blodtørstige hater den ustraffelige, men de rettsindige søker å redde hans liv. All sin vrede lar dåren strømme ut, men den vise holder vreden tilbake og stiller den. Når en hersker akter på løgnens ord, blir alle hans tjenere ugudelige. Den fattige og den som undertrykker ham, møtes; Herren gir begges øine deres lys. En konge som dømmer småfolk rettferdig, hans trone står fast for alle tider. Ris og tukt gir visdom; men en gutt som er overlatt til sig selv, gjør sin mor skam. Når de ugudelige får makt, får synden makt; men de rettferdige skal se deres fall med glede. Tukt din sønn, så skal han bli dig til glede og vederkvege din sjel! Uten åpenbaring blir folket tøilesløst; men lykkelig er den som holder loven. Ved ord lar en træl sig ikke tukte; for han skjønner dem nok, men adlyder dem ikke. Har du sett en mann som forhaster sig i sine ord(-)det er mere håp for dåren enn for ham. Forkjæler en sin træl fra ungdommen av, så vil han til sist være sønn i huset. Den som er snar til vrede, vekker trette, og en hastig mann gjør ofte det som er ondt. Et menneskes stolthet fører ham til fall, men den ydmyke vinner ære. Den som deler med en tyv, hater sitt liv; han hører opropet til ed og gir allikevel ingen oplysning. Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget. Mange søker en herskers yndest, men fra Herren kommer en manns rett. En urettferdig mann er en vederstyggelighet for de rettferdige, og en vederstyggelighet for den ugudelige er den som lever rett.
Salomos Ordspråk 29:1-27 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Den som ofte blir talt til rette og enda er stivnakket, vil brått bli knust og kan ikke leges. Når de rettferdige blir mange, gleder folket seg; når en urettferdig hersker, sukker folket. Den som elsker visdom, gleder sin far; den som har omgang med horer, sløser bort det han eier. En konge bygger opp landet med rett, en som lar seg kjøpe med gaver, legger det øde. Den som smisker for sin neste, setter et garn for hans føtter. Synden blir en snare for den som er ond, men den rettferdige kan juble og glede seg. Den rettferdige kjenner de fattiges sak, men den urettferdige er uten innsikt. Spottere hisser opp hele byen, de vise får vreden til å legge seg. Når den vise har sak mot den dumme, blir det sinne eller latter, men ingen ro. De blodtørstige hater den som er from, men de rettskafne vil berge livet hans. En dåre gir utløp for alle sine følelser, den vise holder dem tilbake. En hersker som lytter til løgn, får bare kjeltringer til tjenere. Den fattige og undertrykkeren møtes, HERREN gir begges øyne lys. Når en konge dømmer de fattige rettferdig, står tronen hans støtt for alltid. Ris og tilrettevisning gir visdom, men en gutt med frie tøyler fører skam over sin mor. Blir de urettferdige mange, øker synden, men de rettferdige får se at de faller. Oppdra din sønn, så gir han deg ro og fyller deg med glede. Uten åpenbaring blir folket ustyrlig, salig er den som holder loven. En slave lar seg ikke oppdra med ord, han forstår dem nok, men bryr seg ikke. Ser du en som lar munnen løpe av med seg, er det større håp for dåren enn for ham. Skjemmer en slaven sin bort fra han er ung, ender det med at han blir ulydig. Den bråsinte volder trette, den hissige gjør mange feiltrinn. Hovmod fører et menneske til fall, men den ydmyke vinner ære. Heleren hater sitt eget liv, de tar ham i ed, men han vil ikke vitne. Den som er redd for mennesker, setter en snare for seg selv, men den som stoler på HERREN, har et vern. Mange søker herskerens gunst, men et menneske får sin rett fra HERREN. De rettferdige avskyr den som gjør urett, de urettferdige avskyr den som lever rett.
Salomos Ordspråk 29:1-27 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
En mann som blir refset ¬og enda er stivnakket, han knuses brått ¬og kan ikke leges. Når rettferdige får makten, blir det glede blant folk, når en niding blir hersker, ¬sukker folket. Den som elsker visdom, ¬gleder sin far, den som omgås skjøger, skusler bort sin eiendom. En konge trygger sitt land ¬med rett, den som utsuger landet, ¬legger det øde. En mann som smigrer sin neste, setter et garn for hans føtter. En ond manns synder ¬blir en felle for ham, men den rettferdige ¬kan juble og glede seg. Den rettferdige vet å hjelpe småkårsfolk i retten, men den ugudelige har ikke vett på noe. Spottere hisser opp hele byen, men vismenn får vreden ¬til å stilne. Når en vis mann har sak ¬med en dåre, blir det bråk og latter ¬og ingen ro. De blodtørstige hater ¬en hedersmann, men de rettsindige ¬tar seg av ham. En dåre gir luft for alt sitt sinne, men en vismann ¬holder det tilbake. En hersker som lytter til løgn, får bare kjeltringer til tjenere. Den fattige og voldsmannen ¬møtes, Herren gir begges øyne lys. Når en konge dømmer ¬de fattige rettferdig, står hans trone støtt for alltid. Ris og refsing gir visdom, men en gutt som får gjøre ¬som han vil, fører skam over sin mor. Får nidinger makten, ¬øker synden, men når de faller, ¬blir de rettskafne glade. Tukt din sønn, så gir han deg ro og gjør deg inderlig glad. Uten åpenbaring ¬kommer folket på villspor, lykkelig er den ¬som holder loven. En trell lar seg ikke tukte ¬med ord, han skjønner dem nok, ¬men bryr seg ikke om dem. Ser du en mann som har ¬hastverk når han taler, er det større håp for dåren ¬enn for ham. Når en skjemmer bort trellen ¬fra ungdommen av, blir han strid og ulydig til sist. En bråsint mann ¬volder strid og trette, den som er hissig, ¬gjør mye ondt. Hovmod fører mennesker ¬til fall, men den ydmyke vinner ære. Den som deler med tyver, ¬hater sitt liv, han hører forbannelsen, ¬men sier ikke fra. Den som frykter mennesker, setter feller for seg selv, men den som stoler på Herren, ¬er trygg. Mange søker herskerens gunst, men mennesket får sin rett ¬fra Herren. De rettskafne avskyr den ¬som gjør urett, de gudløse avskyr den ¬som lever rett.