Markus 9:14-50

Del

Markus 9:14-50 Norsk Bibel 88/07 (NB)

Da de kom til disiplene, så de en stor folkemengde omkring dem og noen skriftlærde som var i ordstrid med dem. Og straks alt folket fikk se ham, ble de forferdet, og de løp til og hilste ham. Han spurte dem: Hva er det dere strides med dem om? En i folkemengden svarte ham: Mester, jeg har ført til deg sønnen min, som er besatt av en stum ånd. Når den tar tak i ham, sliter den i ham, han fråder og skjærer tenner og visner bort. Jeg sa til disiplene dine at de skulle drive den ut, men de var ikke i stand til det. Han sa da til dem: Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham til meg! De førte gutten til ham, og da han så Jesus, begynte straks ånden å rive og slite i gutten så han falt til jorden, veltet seg og frådet. Og han spurte hans far: Hvor lang tid har det vært slik med ham? Han svarte: Fra barndommen av. Ofte har den kastet ham i ild og i vann for å gjøre ende på ham. Men om du kan gjøre noe, ha medynk med oss og hjelp oss. Jesus sa til ham: Om du kan tro, alt er mulig for den som tror. Straks ropte guttens far: Jeg tror! Hjelp min vantro! Da Jesus så at folket stimlet sammen, truet han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og gå aldri mer inn i ham! Da skrek den høyt og slet hardt i ham og for ut av ham. Han lå som livløs, og mange sa: Han er død. Men Jesus grep ham ved hånden og reiste ham opp, og han sto opp. Da han var kommet inn i hus, spurte disiplene hans ham i enerom: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut? Han sa til dem: Dette slaget kan ikke bli drevet ut uten ved bønn og faste. Da de dro bort derfra, gikk de gjennom Galilea, men han ville ikke at noen skulle få vite det. For han lærte disiplene sine og sa til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, og de skal slå ham i hjel, og når han er ihjelslått, skal han stå opp tre dager etter. Men de skjønte ikke det han sa, og de våget ikke å spørre ham. De kom så til Kapernaum, og da han var kommet inn i huset, spurte han dem: Hva var det dere snakket sammen om på veien? Men de tidde, for på veien hadde de snakket med hverandre om hvem som var den største. Da satte han seg ned, kalte de tolv til seg og sa til dem: Om noen vil være den første, han skal være den siste av alle, og alles tjener. Så tok han et lite barn og stilte det midt iblant dem, og han tok det på armene og sa til dem: Den som tar imot ett slikt lite barn for mitt navns skyld, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar ikke imot meg, men ham som sendte meg. Johannes sa til ham: Mester! vi så en som ikke er i følge med oss, drive ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det fordi han ikke var i følge med oss. Men Jesus sa: Forby ham det ikke! For ingen som gjør en kraftig gjerning i mitt navn, vil snart etter kunne tale ondt om meg. For den som ikke er imot oss, er for oss. For den som gir dere et beger vann å drikke i mitt navn, fordi dere hører Kristus til, sannelig sier jeg dere: Han skal slett ikke miste sin lønn. Men den som forfører én av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om det var hengt en kvernstein om halsen hans og han var kastet i havet. Om din hånd frister deg, da hogg den av! Det er bedre for deg at du går vanfør inn til livet, enn at du har dine to hender og går bort til helvete, til den uslokkelige ild, hvor deres orm aldri dør og ilden ikke slokner. Og om din fot frister deg til fall, så hogg den av! Det er bedre for deg at du går halt inn til livet enn at du har dine to føtter og blir kastet i helvete, hvor deres orm aldri dør og ilden ikke slokner. Og om ditt øye frister deg, da riv det ut! Det er bedre for deg at du går enøyd inn i Guds rike enn at du har to øyne og blir kastet i helvete, hvor deres orm aldri dør og ilden ikke slokner. For hver og en skal saltes med ild, og hvert offer skal saltes med salt. Salt er en god ting. Men hvis saltet mister sin kraft, hva vil dere så salte det med? Ha salt i dere selv og hold fred med hverandre!

Markus 9:14-50 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)

Da Han kom til disiplene, så Han en stor folkemengde rundt dem og noen skriftlærde som diskuterte med dem. Med det samme de så Ham, ble hele folket svært forundret, og de løp mot Ham og hilste Ham. Han spurte de skriftlærde: «Hva er det dere diskuterer med dem?» Da svarte en i flokken og sa: «Mester, jeg tok med min sønn til Deg. Han har en stum ånd. Hvor som helst den griper tak i ham, kaster den ham ned. Han fråder om munnen, skjærer tenner og blir helt stiv. Derfor spurte jeg disiplene dine om de kunne drive den ut, men de klarte det ikke.» Han svarte ham og sa: «Du vantro slekt, hvor lenge skal Jeg være hos dere? Hvor lenge skal Jeg bære over med dere? Før ham til Meg!» Da førte de gutten til Ham. Da ånden så Ham, rev den straks i ham. Han falt til jorden og veltet seg, og fråden sto om munnen på ham. Så spurte Jesus hans far: «Hvor lenge har han hatt det slik?» Han svarte: «Fra barndommen. Og ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å ødelegge ham. Men hvis Du makter å gjøre noe, så ha barmhjertighet med oss og hjelp oss!» Jesus svarte ham: «Hvis du kan tro; alt er mulig for den som tror.» Barnets far satte straks i å rope, og sa med tårer: «Herre, jeg tror. Hjelp min vantro!» Da Jesus så at folket kom løpende og samlet seg, refset Han den urene ånden og sa til den: «Døve og stumme ånd, Jeg befaler deg: Far ut av ham og far ikke mer inn i ham!» Da skrek ånden og rev kraftig i ham og for ut av ham. Og han ble som død, så mange sa: «Han er død.» Men Jesus tok ham ved hånden og løftet ham opp, og han reiste seg. Da Han var kommet inn i huset og de var alene, kom disiplene Hans og spurte Ham: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?» Han svarte dem: «Dette slaget kan bare drives ut ved bønn og faste.» Så dro de derfra og reiste gjennom Galilea. Og Han ville ikke at noen skulle vite det. For Han underviste disiplene sine og sa til dem: «Menneskesønnen skal bli forrådt og overgitt i menneskers hender, og de skal slå Ham i hjel. Og etter at Han er slått i hjel, skal Han oppstå på den tredje dag.» Men de forsto ikke denne uttalelsen, og de var redde for å spørre Ham. Så kom Han til Kapernaum. Og mens Han var i huset, spurte Han dem: «Hva var det dere snakket med hverandre om på veien?» Men de ble stille, for på veien hadde de snakket med hverandre om hvem som var den største. Han satte seg, kalte på de tolv og sa til dem: «Hvis noen vil være den første, skal han være den siste av alle og alles tjener.» Så tok Han et lite barn og stilte det midt iblant dem. Da Han hadde tatt barnet i armene sine, sa Han til dem: «Hver den som tar imot et av disse små barna i Mitt navn, tar imot Meg. Og hver den som tar imot Meg, tar ikke bare imot Meg, men Ham som har utsendt Meg.» Johannes svarte Ham: «Mester, vi så en som ikke er i følge med oss, drive ut demoner i Ditt navn. Og vi forbød ham det siden han ikke er i følge med oss.» Men Jesus sa: «Forby ham det ikke, for ingen som gjør en kraftig gjerning i Mitt navn, kan tale ondt om Meg i neste øyeblikk. For den som ikke er imot oss, er for oss. For den som gir dere et glass vann å drikke i Mitt navn, fordi dere tilhører Kristus, sannelig sier Jeg dere: Han skal slett ikke miste sin lønn. Men hver den som fører en av disse små som tror på Meg, til fall – det ville være bedre for ham om en kvernstein ble hengt om halsen hans, og han ble kastet i havet. Hvis din hånd fører deg til fall, så hogg den av! Det er bedre for deg å gå vanfør inn til livet, enn å ha to hender og komme til helvete, inn i ilden som aldri skal slokkes, hvor deres mark ikke dør, og ilden ikke slokkes. Hvis din fot fører deg til fall, så hogg den av! Det er bedre for deg å gå lam inn til livet, enn å ha to føtter og bli kastet i helvete, inn i ilden som aldri skal slokkes, hvor deres mark ikke dør, og ilden ikke slokkes. Og hvis ditt øye fører deg til fall, så riv det ut! Det er bedre for deg å gå enøyd inn i Guds rike, enn å ha to øyne og bli kastet i helvetes ild, hvor deres mark ikke dør, og ilden ikke slokkes. For enhver skal bli saltet med ild, og hvert offer skal saltes med salt. Salt er nyttig, men hvis saltet mister sin kraft, hvordan vil dere da salte det? Ha salt i dere selv, og hold fred med hverandre.»

Markus 9:14-50 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)

Og da de kom til disiplene, så de meget folk om dem, og nogen skriftlærde som trettet med dem. Og straks alt folket så ham, blev de forferdet, og løp til og hilste ham. Og han spurte dem: Hvad er det I tretter med dem om? Og en blandt folket svarte: Mester! jeg har ført til dig min sønn, som er besatt av en målløs ånd; og når den griper ham, sliter den i ham, og han fråder og skjærer tenner og visner bort; og jeg bad dine disipler drive den ut, og de var ikke i stand til det. Men han svarte dem og sa: Du vantro slekt! hvor lenge skal jeg være hos eder? hvor lenge skal jeg tåle eder? Før ham hit til mig! Og de førte gutten til ham, og da han så ham, rev og slet ånden straks i ham, og han falt på jorden, veltet sig og frådet. Og Jesus spurte hans far: Hvor lang tid har han hatt det slik? Han sa: Fra barndommen av; og ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å gjøre ende på ham; men om du formår noget, så ha medynk med oss og hjelp oss! Men Jesus sa til ham: Om jeg formår? (-)Alt er mulig for den som tror. Straks ropte barnets far: Jeg tror; hjelp min vantro! Men da Jesus så at folket løp til, truet han den urene ånd og sa til den: Du målløse og døve ånd! jeg byder dig: Far ut av ham, og far aldri mere inn i ham! Da skrek den og slet hårdt i ham, og fór ut av ham. Og han blev som død, så de fleste sa: Han er død. Men Jesus tok ham ved hånden og reiste ham op; og han stod op. Og da han var kommet inn i et hus, spurte hans disipler ham i enrum: Hvorfor kunde ikke vi drive den ut? Og han sa til dem: Dette slag kan ikke drives ut uten ved bønn og faste. Og da de gikk derfra, drog de gjennem Galilea, og han vilde ikke at nogen skulde få vite om det; for han lærte sine disipler og sa til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskenes hender, og de skal slå ham ihjel, og når han er ihjelslått, skal han opstå tre dager efter. Men de skjønte ikke dette ord, og de fryktet for å spørre ham. Og de kom til Kapernaum, og da han var kommet inn i huset, spurte han dem: Hvad var det I talte om på veien? Men de tidde; for de hadde talt med hverandre på veien om hvem som var den største. Og han satte sig og kalte på de tolv og sa til dem: Om nogen vil være den første, han skal være den siste av alle, og alles tjener. Og han tok et lite barn og stilte det midt iblandt dem, og tok det i favn og sa til dem: Den som tar imot et sådant lite barn for mitt navns skyld, han tar imot mig, og den som tar imot mig, han tar ikke imot mig, men imot ham som sendte mig. Johannes sa til ham: Mester! vi så en som ikke er i følge med oss, drive ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det, fordi han ikke var i følge med oss. Men Jesus sa: Forbyd ham det ikke! for ingen som gjør en kraftig gjerning i mitt navn, vil snart efter kunne tale ille om mig. For den som ikke er imot oss, er med oss. For den som gir eder et beger vann å drikke i mitt navn, fordi I hører Kristus til, sannelig sier jeg eder: han skal ikke miste sin lønn. Og den som forfører én av disse små som tror på mig, for ham var det bedre om det var hengt en kvernsten om hans hals, og han var kastet i havet. Og om din hånd frister dig, da hugg den av! det er bedre at du går vanfør inn til livet enn at du har dine to hender og kommer i helvede i den uslukkelige ild, hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes. Og om din fot frister dig, da hugg den av! det er bedre at du går halt inn til livet enn at du har dine to føtter og kastes i helvede, hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes. Og om ditt øie frister dig, da riv det ut! det er bedre at du går énøiet inn i Guds rike enn at du har to øine og kastes i helvede, hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes. For enhver skal saltes med ild, og ethvert offer skal saltes med salt. Salt er en god ting; men når saltet mister sin kraft, hvad vil I da salte det med? Ha salt i eder selv, og hold fred med hverandre!

Markus 9:14-50 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)

Da de kom tilbake til de andre disiplene, så de en stor folkemengde samlet omkring dem, og noen skriftlærde som diskuterte med dem. Straks folk fikk øye på Jesus, ble de forferdet, og de løp mot ham for å hilse ham. Han spurte dem da: «Hva er det dere diskuterer med dem?» En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. «Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» «Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn {{og faste}}.» De brøt opp derfra og la veien gjennom Galilea. Han ville ikke at noen skulle få vite det, for han var opptatt med å undervise disiplene sine. Og han sa til dem: «Menneskesønnen blir overgitt i menneskers hender, og de skal slå ham i hjel, og tre dager etter sin død skal han stå opp.» Men de skjønte ikke hva han sa, og de våget ikke å spørre ham. De kom til Kapernaum, og da de var i hus, spurte han dem: «Hva var det dere snakket om underveis?» Men de tidde, for på veien hadde de snakket med hverandre om hvem som var den største. Da satte han seg ned, kalte de tolv til seg og sa til dem: «Om noen vil være den første, må han være den siste av alle og tjener for alle.» Så tok han et lite barn og stilte det midt iblant dem. Han la armen om barnet og sa til dem: «Den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar ikke imot meg, men ham som har sendt meg.» Johannes sa til ham: «Mester, vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og vi forsøkte å hindre ham, siden han ikke var i følge med oss.» Men Jesus svarte: «Dere skal ikke hindre ham! For ingen som gjør en mektig gjerning i mitt navn, kan straks etter si noe vondt om meg. Den som ikke er mot oss, er med oss. Den som gir dere et beger vann å drikke fordi dere hører Kristus til – sannelig, jeg sier dere: Han skal slett ikke miste sin lønn. Men den som lokker til fall en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om han var kastet i havet med en kvernstein om halsen. Om hånden din lokker deg til fall, så hugg den av! Det er bedre for deg å gå lemlestet inn til livet enn å ha begge hender og komme til helvete, til ilden som aldri slukner, {{der marken som eter dem, ikke dør og ilden ikke slukner. }} Og om foten din lokker deg til fall, så hugg den av! Det er bedre for deg å gå halt inn til livet enn å ha begge føtter og bli kastet i helvete, {{der marken som eter dem, ikke dør og ilden ikke slukner. }} Og om øyet ditt lokker deg til fall, så riv det ut! Det er bedre for deg å gå enøyd inn i Guds rike enn å ha begge øyne og bli kastet i helvete, der marken som eter dem, ikke dør og ilden ikke slukner. For hvert menneske skal saltes med ild, {{og ethvert offer skal saltes med salt.}} Salt er en god ting. Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal dere da gjøre det salt igjen? Ha salt i dere selv og hold fred med hverandre!»

Markus 9:14-50 Norsk oversettelse 1978/1985 bokmål (NO7885BM)

Da de kom tilbake til de andre disiplene, så de en mengde mennesker samlet omkring dem og noen skriftlærde som snakket ivrig med dem. Da fikk folket plutselig se Jesus; de ble overrasket og løp til og hilste ham. Han spurte dem da: «Hva er det dere er uenige om?» En av mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han er besatt av en ånd som gjør ham stum. Når den tar fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir stiv. Jeg bad disiplene dine drive den ut, men de maktet det ikke.» Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Før gutten til meg!» De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten, så han falt over ende og vred seg og frådet. Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt,» svarte han. «Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om du kan gjøre noe, så ha medlidenhet og hjelp oss!» «Om jeg kan?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» I det samme ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» Da Jesus så folket stimle sammen, truet han den urene ånd og sa: «Jeg befaler deg, du stumme og døve ånd: Far ut av ham, og gå aldri mer inn i ham!» Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå som livløs, og mange sa at han var død. Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. Da Jesus var kommet i hus, og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?» Han svarte: «Dette slag kan bare drives ut ved bønn og faste.» De brøt opp derfra og la veien gjennom Galilea. Han ville ikke at noen skulle få vite det, for han var opptatt med å lære disiplene. Da sa han til dem: «Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, og de skal slå ham i hjel, og tre dager etter skal han oppstå.» Dette skjønte de ikke, og de våget ikke å spørre ham. De kom til Kapernaum, og da de var i hus, spurte han dem: «Hva var det dere snakket om på veien?» Men de tidde, for de hadde snakket om hvem som var den største. Da satte han seg ned, kalte de tolv til seg og sa til dem: «Den som vil være den første, må være den siste av alle og tjener for alle.» Så tok han et lite barn og stilte det midt iblant dem, la armene om det og sa til dem: «Den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar ikke imot meg, men ham som har sendt meg.» Johannes sa til ham: «Mester, vi så en mann som ikke er i følge med oss, drive ut onde ånder i ditt navn. Vi forsøkte å hindre ham, siden han ikke er i følge med oss.» Jesus svarte: «Dere skal ikke hindre ham! For den som gjør en mektig gjerning i mitt navn, vil ikke så snart tale ondt om meg. Den som ikke er mot oss, er med oss. Den som gir dere et beger vann å drikke fordi dere hører Kristus til – sannelig, det sier jeg dere, han skal slett ikke miste sin lønn. Men den som forfører en av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om han var kastet i havet med en kvernstein om halsen. Om hånden lokker deg til synd, så hogg den av! Det er bedre for deg å gå vanfør inn til livet enn å ha begge hender og komme til helvete, der marken ikke dør og ilden ikke slokner. Og om foten lokker deg til synd, så hogg den av! Det er bedre å gå halt inn til livet enn å ha begge føtter og bli kastet i helvete, der marken ikke dør og ilden ikke slokner. Og om øyet lokker deg til synd, så riv det ut! Det er bedre å gå enøyd inn i Guds rike enn å ha begge øyne og bli kastet i helvete, der marken ikke dør og ilden ikke slokner. For hver og en skal saltes med ild, og ethvert offer skal saltes med salt. Salt er nyttig, men om saltet mister sin kraft, kan det da bli til salt igjen? Ha salt i dere selv, og hold fred med hverandre!»