Markus 9:1-29

Del

Markus 9:1-29 Norsk Bibel 88/07 (NB)

Og han sa til dem: Sannelig sier jeg dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser at Guds rike er kommet med kraft! Seks dager etter tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell. Der var de for seg selv, helt alene. Og han ble forvandlet for øynene deres. Hans klær ble så skinnende hvite at ingen på jorden som bleker klær, kan få dem så hvite. Og Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de samtalte med Jesus. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Rabbi, det er godt at vi er her; la oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia! Han visste ikke hva han skulle si, for de var slått av frykt. Da kom det en sky og overskygget dem, og en røst lød ut fra skyen: Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham! Og med ett, da de så seg omkring, så de ikke lenger noen hos seg uten Jesus alene. Og da de gikk ned fra fjellet, bød han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde. De holdt fast ved dette ordet, og de talte med hverandre om hva det er å stå opp fra de døde. De spurte ham og sa: Hvorfor sier de skriftlærde at Elia må komme først? Han svarte dem: Elia kommer først og setter alt i rette stand. Og hvordan står det skrevet om Menneskesønnen? At han skal lide meget og bli foraktet. Men jeg sier dere: Elia er kommet, og de gjorde med ham alt det de ville, slik det står skrevet om ham. Da de kom til disiplene, så de en stor folkemengde omkring dem og noen skriftlærde som var i ordstrid med dem. Og straks alt folket fikk se ham, ble de forferdet, og de løp til og hilste ham. Han spurte dem: Hva er det dere strides med dem om? En i folkemengden svarte ham: Mester, jeg har ført til deg sønnen min, som er besatt av en stum ånd. Når den tar tak i ham, sliter den i ham, han fråder og skjærer tenner og visner bort. Jeg sa til disiplene dine at de skulle drive den ut, men de var ikke i stand til det. Han sa da til dem: Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham til meg! De førte gutten til ham, og da han så Jesus, begynte straks ånden å rive og slite i gutten så han falt til jorden, veltet seg og frådet. Og han spurte hans far: Hvor lang tid har det vært slik med ham? Han svarte: Fra barndommen av. Ofte har den kastet ham i ild og i vann for å gjøre ende på ham. Men om du kan gjøre noe, ha medynk med oss og hjelp oss. Jesus sa til ham: Om du kan tro, alt er mulig for den som tror. Straks ropte guttens far: Jeg tror! Hjelp min vantro! Da Jesus så at folket stimlet sammen, truet han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og gå aldri mer inn i ham! Da skrek den høyt og slet hardt i ham og for ut av ham. Han lå som livløs, og mange sa: Han er død. Men Jesus grep ham ved hånden og reiste ham opp, og han sto opp. Da han var kommet inn i hus, spurte disiplene hans ham i enerom: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut? Han sa til dem: Dette slaget kan ikke bli drevet ut uten ved bønn og faste.

Markus 9:1-29 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)

Han sa til dem: «Sannelig sier Jeg dere at noen som står her, skal ikke smake døden før de ser at Guds rike er kommet med kraft.» Seks dager etter tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, der de var avsides, for seg selv. Og Han ble forvandlet for øynene på dem. Hans klær ble strålende, skinnende hvite som snø, så hvite at det ikke er noen bleker på jorden som kan få dem så hvite. Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de snakket med Jesus. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. La oss lage tre hytter, én til Deg, én til Moses og én til Elia.» Han visste nemlig ikke hva han skulle si, for de var svært redde. En sky kom og overskygget dem, og en røst lød ut fra skyen og sa: «Dette er Min Sønn, Den Elskede, hør Ham!» I samme stund, da de hadde sett seg omkring, så de ikke lenger noen andre hos seg uten Jesus alene. Da de kom ned fra fjellet, påla Han dem at de ikke skulle fortelle noen om det de hadde sett, før Menneskesønnen hadde stått opp fra de døde. Så holdt de dette ordet for seg selv, og spurte hverandre hva oppstandelse fra de døde betyr. De spurte Ham: «Hvorfor sier de skriftlærde at Elia må komme først?» Da svarte Han: «Sannelig, Elia kommer først og gjenoppretter alle ting. Og hvordan står det skrevet om Menneskesønnen? At Han skal lide mye og bli foraktet. Men Jeg sier dere at også Elia er kommet, og de gjorde med ham alt det de ville, slik det er skrevet om ham.» Da Han kom til disiplene, så Han en stor folkemengde rundt dem og noen skriftlærde som diskuterte med dem. Med det samme de så Ham, ble hele folket svært forundret, og de løp mot Ham og hilste Ham. Han spurte de skriftlærde: «Hva er det dere diskuterer med dem?» Da svarte en i flokken og sa: «Mester, jeg tok med min sønn til Deg. Han har en stum ånd. Hvor som helst den griper tak i ham, kaster den ham ned. Han fråder om munnen, skjærer tenner og blir helt stiv. Derfor spurte jeg disiplene dine om de kunne drive den ut, men de klarte det ikke.» Han svarte ham og sa: «Du vantro slekt, hvor lenge skal Jeg være hos dere? Hvor lenge skal Jeg bære over med dere? Før ham til Meg!» Da førte de gutten til Ham. Da ånden så Ham, rev den straks i ham. Han falt til jorden og veltet seg, og fråden sto om munnen på ham. Så spurte Jesus hans far: «Hvor lenge har han hatt det slik?» Han svarte: «Fra barndommen. Og ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å ødelegge ham. Men hvis Du makter å gjøre noe, så ha barmhjertighet med oss og hjelp oss!» Jesus svarte ham: «Hvis du kan tro; alt er mulig for den som tror.» Barnets far satte straks i å rope, og sa med tårer: «Herre, jeg tror. Hjelp min vantro!» Da Jesus så at folket kom løpende og samlet seg, refset Han den urene ånden og sa til den: «Døve og stumme ånd, Jeg befaler deg: Far ut av ham og far ikke mer inn i ham!» Da skrek ånden og rev kraftig i ham og for ut av ham. Og han ble som død, så mange sa: «Han er død.» Men Jesus tok ham ved hånden og løftet ham opp, og han reiste seg. Da Han var kommet inn i huset og de var alene, kom disiplene Hans og spurte Ham: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?» Han svarte dem: «Dette slaget kan bare drives ut ved bønn og faste.»

Markus 9:1-29 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)

Og han sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Nogen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser at Guds rike er kommet med kraft. Og seks dager derefter tok Jesus med sig Peter og Jakob og Johannes og førte dem avsides op på et høit fjell for sig selv alene. Og han blev forklaret for deres øine, og hans klær blev skinnende, aldeles hvite, så ingen bleker på jorden kan gjøre klær så hvite. Og Elias viste sig for dem sammen med Moses, og de talte med Jesus. Og Peter tok til orde og sa til Jesus: Rabbi! det er godt at vi er her; la oss gjøre tre boliger, en til dig, og en til Moses, og en til Elias! Han visste ikke hvad han skulde si; for de blev meget forferdet. Og en sky kom og overskygget dem, og det kom en røst ut av skyen: Dette er min Sønn, den elskede; hør ham! Og med ett, da de så sig om, så de ikke lenger nogen hos sig uten Jesus alene. Og da de gikk ned av fjellet, bød han dem at de ikke skulde fortelle nogen hvad de hadde sett, før Menneskesønnen var opstanden fra de døde. Og de holdt fast ved det ord, og de talte sig imellem om hvad det er å opstå fra de døde. Og de spurte ham og sa: De skriftlærde sier jo at Elias først må komme? Han sa til dem: Elias kommer først og setter alt i rette skikk, og hvad står det skrevet om Menneskesønnen? At han skal lide meget og bli foraktet. Men jeg sier eder at Elias er kommet, og de gjorde med ham alt det de vilde, som skrevet er om ham. Og da de kom til disiplene, så de meget folk om dem, og nogen skriftlærde som trettet med dem. Og straks alt folket så ham, blev de forferdet, og løp til og hilste ham. Og han spurte dem: Hvad er det I tretter med dem om? Og en blandt folket svarte: Mester! jeg har ført til dig min sønn, som er besatt av en målløs ånd; og når den griper ham, sliter den i ham, og han fråder og skjærer tenner og visner bort; og jeg bad dine disipler drive den ut, og de var ikke i stand til det. Men han svarte dem og sa: Du vantro slekt! hvor lenge skal jeg være hos eder? hvor lenge skal jeg tåle eder? Før ham hit til mig! Og de førte gutten til ham, og da han så ham, rev og slet ånden straks i ham, og han falt på jorden, veltet sig og frådet. Og Jesus spurte hans far: Hvor lang tid har han hatt det slik? Han sa: Fra barndommen av; og ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å gjøre ende på ham; men om du formår noget, så ha medynk med oss og hjelp oss! Men Jesus sa til ham: Om jeg formår? (-)Alt er mulig for den som tror. Straks ropte barnets far: Jeg tror; hjelp min vantro! Men da Jesus så at folket løp til, truet han den urene ånd og sa til den: Du målløse og døve ånd! jeg byder dig: Far ut av ham, og far aldri mere inn i ham! Da skrek den og slet hårdt i ham, og fór ut av ham. Og han blev som død, så de fleste sa: Han er død. Men Jesus tok ham ved hånden og reiste ham op; og han stod op. Og da han var kommet inn i et hus, spurte hans disipler ham i enrum: Hvorfor kunde ikke vi drive den ut? Og han sa til dem: Dette slag kan ikke drives ut uten ved bønn og faste.

Markus 9:1-29 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)

Og han la til: «Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser at Guds rike er kommet med kraft.» Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Der ble han forvandlet for øynene på dem, og klærne hans ble så skinnende hvite at ingen som bleker klær her på jorden, kan få dem så hvite. Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de snakket med Jesus. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» Han visste ikke hva han skulle si, for de ble grepet av stor frykt. Da kom det en sky og skygget over dem, og det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!» Og med ett, da de så seg omkring, så de ingen annen enn Jesus; bare han var hos dem. På veien ned fra fjellet påla han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde. De tok til seg dette ordet, og de diskuterte seg imellom hva det er å stå opp fra de døde. Og de spurte ham: «Hvorfor sier de skriftlærde at Elia først må komme?» Han svarte: «Elia kommer først og setter alt i rette stand. Men hvordan kan det da stå skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli foraktet? Jo, jeg sier dere: Elia er allerede kommet, og de gjorde med ham som de ville, slik det står skrevet om ham.» Da de kom tilbake til de andre disiplene, så de en stor folkemengde samlet omkring dem, og noen skriftlærde som diskuterte med dem. Straks folk fikk øye på Jesus, ble de forferdet, og de løp mot ham for å hilse ham. Han spurte dem da: «Hva er det dere diskuterer med dem?» En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. «Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» «Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn {{og faste}}.»

Markus 9:1-29 Norsk oversettelse 1978/1985 bokmål (NO7885BM)

Og han la til: «Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser at Guds rike er kommet med kraft.» Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Der ble hans utseende forvandlet for øynene på dem, og hans klær ble så skinnende hvite at ingen som bleker klær her på jorden, kan få dem så hvite. Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de samtalte med Jesus. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» Han visste ikke hva han skulle si, for de var slått av skrekk. Da kom det en sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!» Og med ett, da de så seg om, så de ingen andre hos seg enn Jesus. På veien ned fra fjellet påla han dem at de ikke skulle fortelle noen det de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde. De merket seg dette ordet, og snakket med hverandre om hva det var å stå opp fra de døde. Og de spurte ham: «Sier ikke de skriftlærde at Elia først må komme?» Han svarte: «Jo, Elia kommer først og setter alt i rette stand. Men hva står skrevet om Menneskesønnen? At han skal lide mye og bli foraktet. Og jeg sier dere at Elia allerede er kommet, og de gjorde med ham som de ville – slik det er skrevet om ham.» Da de kom tilbake til de andre disiplene, så de en mengde mennesker samlet omkring dem og noen skriftlærde som snakket ivrig med dem. Da fikk folket plutselig se Jesus; de ble overrasket og løp til og hilste ham. Han spurte dem da: «Hva er det dere er uenige om?» En av mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han er besatt av en ånd som gjør ham stum. Når den tar fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir stiv. Jeg bad disiplene dine drive den ut, men de maktet det ikke.» Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Før gutten til meg!» De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten, så han falt over ende og vred seg og frådet. Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt,» svarte han. «Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om du kan gjøre noe, så ha medlidenhet og hjelp oss!» «Om jeg kan?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» I det samme ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» Da Jesus så folket stimle sammen, truet han den urene ånd og sa: «Jeg befaler deg, du stumme og døve ånd: Far ut av ham, og gå aldri mer inn i ham!» Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå som livløs, og mange sa at han var død. Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg. Da Jesus var kommet i hus, og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?» Han svarte: «Dette slag kan bare drives ut ved bønn og faste.»