Markus 6:1-32
Markus 6:1-32 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Han gikk så bort derfra og kom til sitt hjemsted, og disiplene hans fulgte ham. Da det ble sabbat, begynte han å lære i synagogen. Mange som hørte ham, ble meget forundret, og sa: Hvor har han dette fra? Hva er det for en visdom som er gitt ham? Og slike kraftige gjerninger som skjer ved hans hender! Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn, bror til Jakob, Joses, Judas og Simon? Og er ikke søstrene hans her hos oss? - Og de tok anstøt av ham. Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet andre steder enn på sitt hjemsted, blant sine slektninger og i sitt eget hus. Og han kunne ikke gjøre noen mektig gjerning der, unntatt at han la hendene på noen få syke og helbredet dem. Og han undret seg over deres vantro. Han dro så rundt i landsbyene der omkring og lærte. Han kalte de tolv til seg, og begynte å sende dem ut, to og to. Og han ga dem makt over de urene ånder. Han påla dem at de ikke skulle ta med seg noe annet enn en stav på veien - ikke brød, ikke sekk, ikke kobberpenger i beltet. De skulle ha sko på føttene, men ikke ha på seg to kapper. Og han sa til dem: Når dere tar inn i et hus, så skal dere bo der til dere reiser fra stedet igjen. Er det et sted de ikke tar imot dere og ikke vil høre på dere, så dra derfra, og rist av dere støvet under føttene til et vitnesbyrd mot dem. De dro da ut og forkynte for folket at de skulle omvende seg. Og de drev ut mange onde ånder, og salvet mange syke med olje og helbredet dem. Kong Herodes fikk også høre om ham, for hans navn var nå blitt kjent, og han sa: Døperen Johannes er stått opp fra de døde, derfor virker disse kreftene i ham. Andre sa: Det er Elia. Andre igjen sa: Han er en profet, som en av profetene. Men da Herodes hørte dette, sa han: Johannes, han som jeg halshogde, er stått opp fra de døde! Herodes hadde sendt ut folk for å gripe Johannes, og han hadde latt ham binde og kaste i fengsel. Dette gjorde han på grunn av Herodias, hans bror Filips kone, for han hadde giftet seg med henne. Johannes hadde nemlig sagt til Herodes: Det er ikke tillatt for deg å ha din brors kone. Herodias hadde da lagt Johannes for hat og søkte å få ham drept, men hun kunne ikke få satt det igjennom. For Herodes var redd for Johannes, da han visste at han var en rettferdig og hellig mann, og han holdt sin hånd over ham. Når han hørte på ham, kom han i tvil om mangt og meget, men han hørte ham gjerne. Så kom det en laglig dag. På sin fødselsdag holdt Herodes et gjestebud for sine stormenn og krigshøvdinger, og for de fremste menn i Galilea. Herodias’ datter kom da inn og danset. Både Herodes og gjestene syntes godt om henne, og kongen sa til den unge piken: Be meg om hva du vil, så skal jeg gi deg det! Han sverget på det og sa til henne: Hva du ber meg om, det skal jeg gi deg, om det så er halvdelen av riket mitt. Hun gikk da ut og spurte sin mor: Hva skal jeg be om? Hun svarte: Om døperen Johannes’ hode. Straks skyndte hun seg inn til kongen, og hun ba ham og sa: Jeg vil at du nå med en gang skal gi meg døperen Johannes’ hode på et fat! Da ble kongen meget bedrøvet. Men på grunn av sine eder, og av hensyn til gjestene, ville han ikke avvise henne. Kongen sendte da straks av sted en av livvakten med ordre om å hente hans hode. Han gikk da av sted og halshogde ham i fengselet. Han bar så inn hodet på et fat og ga det til piken, og piken ga det til sin mor. Da disiplene hans fikk høre dette, kom de og hentet hans legeme og la det i en grav. Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham alt det de hadde gjort, og hva de hadde lært folket. Han sier da til dem: Kom med til et øde sted hvor vi kan være for oss selv, og hvil dere litt! For det var mange som kom og gikk, så de ikke engang fikk tid til å spise. Så dro de bort med båten til et øde sted for å være for seg selv.
Markus 6:1-32 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Så gikk Han ut derfra og kom til sine egne hjemtrakter, og disiplene fulgte med Ham. Da sabbaten kom, tok Han til å undervise i synagogen. Mange som hørte Ham, ble forundret og sa: «Hvor har Han dette fra? Og hva slags visdom er gitt Ham, som gjør at slike mektige gjerninger blir utført ved Hans hender? Er ikke dette tømmermannen, Marias Sønn, og bror til Jakob, Joses, Judas og Simon? Og er ikke Hans søstre her blant oss?» Og de tok anstøt av Ham. Men Jesus sa til dem: «En profet er ikke uten ære noe annet sted enn på sitt hjemsted, blant sine slektninger og i sitt hjem.» Han kunne ikke gjøre noen mektig gjerning der, bortsett fra at Han la hendene sine på noen få syke og helbredet dem. Han undret seg over deres vantro, og så gikk Han til landsbyene i området og underviste. Han kalte nå de tolv til seg og begynte å sende dem ut to og to, og Han ga dem autoritet over de urene åndene. Han forbød dem å ta med seg noe på reisen, bortsett fra en stav – ingen veske, ikke brød, ikke mynter i pengebeltene. De fikk gå med sandaler, men ikke ta på seg to kjortler. Han sa også til dem: «I det huset dere tar inn, skal dere bli til dere drar videre fra det stedet. Dersom noen ikke vil ta imot dere eller høre på dere: Når dere drar derfra, rist da av støvet under føttene deres som et vitnesbyrd mot dem. Sannelig sier Jeg dere, det skal bli lettere for Sodoma og Gomorra på dommens dag enn for den byen!» Så gikk de ut og forkynte at folk skulle omvende seg. De drev ut mange demoner og mange som var syke, salvet de med olje og helbredet dem. Nå fikk også kong Herodes høre om Jesus, for Hans navn var blitt godt kjent. Og han sa: «Døperen Johannes er oppreist fra de døde. Derfor virker disse kreftene i ham.» Andre sa: «Det er Elia.» Og andre sa: «Det er Profeten eller en som er lik en av profetene.» Men da Herodes hørte det, sa han: «Dette er Johannes som jeg halshogde. Han er blitt oppreist fra de døde!» For Herodes hadde selv sendt bud med befaling om å pågripe Johannes. Han fikk ham lenket i fengselet på grunn av Herodias, hans bror Filips kone. For han hadde giftet seg med henne. Johannes hadde sagt til Herodes: «Du har ingen lovlig rett til å ha din brors kone.» Derfor hadde Herodias imot ham og ville gjerne få ham drept, men hun klarte ikke å få gjennomført det. Grunnen til det var at Herodes fryktet Johannes, for han visste at han var en rettferdig og hellig mann, og han beskyttet ham. Når han hørte ham, ble han svært urolig, men hørte likevel gjerne på ham. Så kom en passende dag: På sin fødselsdag holdt Herodes et selskap for sine stormenn, de høye offiserene og de ledende menn i Galilea. Da Herodias’ datter kom inn og danset, ble Herodes og dem som satt sammen med ham, så betatt at kongen sa til piken: «Be meg om hva du vil, og jeg skal gi deg det.» Han sverget også for henne: «Hva enn du ber om, vil jeg gi deg, inntil halve kongeriket.; Så gikk hun ut og sa til sin mor: «Hva skal jeg be om?» Moren svarte: «Døperen Johannes’ hode!» Straks skyndte hun seg inn til kongen og sa: «Jeg vil at du nå med én gang skal gi meg døperen Johannes’ hode på et fat.» Kongen ble dypt bedrøvet. Men likevel, på grunn av edene sine og dem som satt sammen med ham, ville han ikke avvise henne. Kongen sendte straks en soldat av sted og bød at hodet hans skulle bæres inn. Og soldaten gikk og halshogde ham i fengselet, bar hodet hans inn på et fat og ga det til piken. Og piken ga det til sin mor. Da disiplene hans hørte dette, kom de og hentet liket og la det i en grav. Apostlene samlet seg da hos Jesus og fortalte Ham alt, både det de hadde gjort og det de hadde undervist. Han sa til dem: «Kom og vær for dere selv på et øde sted, og hvil dere litt!» For mange kom og gikk, og de fikk ikke engang anledning til å spise. Så dro de av sted med båt til et øde sted for å være alene.
Markus 6:1-32 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Og han gikk ut derfra og kom til sitt hjemsted, og hans disipler fulgte ham. Og da sabbaten kom, begynte han å lære i synagogen. Og mange som hørte ham, var slått av forundring og sa: Hvorfra har han dette, og hvad er det for en visdom som er ham gitt? Og slike kraftige gjerninger som skjer ved hans hender! Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn og bror til Jakob og Joses og Judas og Simon, og er ikke hans søstre her hos oss? Og de tok anstøt av ham. Og Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og blandt sine slektninger og i sitt hus. Og han kunde ikke gjøre nogen kraftig gjerning der, undtagen at han la sine hender på nogen få syke og helbredet dem; og han undret sig over deres vantro. Og han gikk omkring i byene og lærte. Og han kalte de tolv til sig og begynte å sende dem ut, to og to, og gav dem makt over de urene ånder. Og han bød dem at de ikke skulde ta noget med på veien, uten bare en stav, ikke brød, ikke skreppe, ikke kobber i beltet, men ha sko på, og ikke to kjortler. Og han sa til dem: Hvor I kommer inn i et hus, der skal I bli til I drar videre fra det sted. Og hvor de ikke tar imot eder og ikke hører på eder, der skal I gå ut fra det sted og ryste av støvet under eders føtter til et vidnesbyrd mot dem. Og de gikk ut og forkynte for folket at de skulde omvende sig, og de drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og helbredet dem. Og kong Herodes fikk høre om dette(-)for Jesu navn blev kjent vidt og bredt(-)og han sa: Døperen Johannes er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham. Andre sa: Det er Elias; andre igjen sa: Det er en profet, som en av profetene. Men da Herodes hørte det, sa han: Johannes, som jeg lot halshugge, han er opstanden fra de døde. For Herodes hadde selv sendt folk avsted og grepet Johannes og lagt ham i bånd og kastet ham i fengsel for Herodias'skyld, som var hans bror Filips hustru; for han hadde giftet sig med henne. Men Johannes hadde sagt til Herodes: Det er dig ikke tillatt å ha din brors hustru. Og Herodias bar hat til ham og vilde gjerne slå ham ihjel, men kunde ikke utvirke det. For Herodes fryktet Johannes, fordi han kjente ham som en rettferdig og hellig mann, og han holdt sin hånd over ham, og når han hørte ham, var han i tvil om mangt og meget, og han hørte ham gjerne. Så kom det en beleilig dag, da Herodes gjorde et gjestebud på sin fødselsdag for sine stormenn og krigshøvdingene og de fornemste i Galilea, og Herodias'datter kom inn og danset, og Herodes og de som satt til bords med ham, syntes om henne. Og kongen sa til piken: Be mig om hvad du vil, og jeg vil gi dig det! Og han svor henne til: Hvad du ber mig om, det vil jeg gi dig, om det så var halvdelen av mitt rike. Hun gikk da ut og sa til sin mor: Hvad skal jeg be om? Hun sa: Om døperen Johannes'hode. Og straks skyndte hun sig inn til kongen og bad ham og sa: Jeg vil at du straks skal gi mig døperen Johannes'hode på et fat. Og kongen blev meget bedrøvet; men for sine eders skyld og for deres skyld som satt til bords, vilde han ikke si nei til henne. Og straks sendte kongen en av sin livvakt avsted og bød ham hente hans hode. Han gikk da avsted og halshugget ham i fengslet, og kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og piken gav det til sin mor. Og da hans disipler hørte det, kom de og tok hans legeme og la det i en grav. Og apostlene samlet sig igjen hos Jesus, og fortalte ham alt det de hadde gjort og lært. Og han sa til dem: Kom nu I med mig avsides til et øde sted og hvil eder litt ut! For det var mange som gikk til og fra, og det blev ikke engang tid for dem til å få sig mat. Så drog de avsted i båten til et øde sted for sig selv.
Markus 6:1-32 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Han gikk derfra og kom til hjemstedet sitt, og disiplene fulgte ham. Da sabbaten kom, begynte han å undervise i synagogen. Mange som hørte ham, var slått av undring og sa: «Hvor har han dette fra? Hva er det for en visdom han har fått? Og slike mektige gjerninger som han gjør! Er ikke dette tømmermannen, sønn av Maria og bror til Jakob, Joses, Judas og Simon? Og bor ikke søstrene hans her hos oss?» Og de ble forarget og avviste ham. Men Jesus sa til dem: «En profet blir ikke foraktet noe annet sted enn på hjemstedet sitt, blant sine slektninger og i sitt eget hus.» Han kunne ikke gjøre noen mektig gjerning der; han bare la hendene på noen få syke og helbredet dem. Og han undret seg over vantroen deres. Så vandret han omkring fra landsby til landsby og underviste. Han kalte de tolv til seg og begynte å sende dem ut, to og to, og han ga dem makt over de urene åndene. Han påla dem at de bare skulle ta en stav med seg på veien – ikke brød, ikke veske, ikke kobbermynter i beltet. De skulle ha sandaler på føttene, men ikke ha på seg mer enn én kjortel. Og han sa til dem: «Når dere har tatt inn i et hus, så bli boende der til dere skal dra videre. Er det et sted de ikke vil ta imot dere og ikke vil høre på dere, skal dere riste støvet av føttene og dra bort derfra. Det skal være et vitnesbyrd mot dem.» Så gikk de ut og forkynte for folket at de skulle vende om. De drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og helbredet dem. Kong Herodes fikk høre om Jesus, for navnet hans var nå blitt kjent. Noen sa: «Døperen Johannes er blitt reist opp fra de døde, derfor virker slike krefter i ham.» Andre sa: «Han er Elia.» Og noen sa: «Han er en profet, som en av de gamle profetene.» Men da Herodes hørte det, sa han: «Det er Johannes, som jeg lot halshugge. Han er blitt vekket opp igjen.» Det var denne Herodes som hadde sendt ut folk for å gripe Johannes og hadde kastet ham i fengsel og bundet ham. Dette hadde han gjort på grunn av Herodias, som hadde vært gift med Filip, en bror av Herodes. Henne hadde Herodes giftet seg med, og Johannes hadde sagt til ham: «Det er ikke tillatt for deg å ha din brors kone.» Herodias var ute etter Johannes og ville gjerne få ham drept, men hun kunne ikke få satt det igjennom. For Herodes hadde respekt for Johannes; han visste at han var en rettferdig og hellig mann, og holdt sin hånd over ham. Når Herodes hørte ham, ble han urolig og rådvill, men likevel hørte han gjerne på ham. Men så bød det seg en anledning: På fødselsdagen sin holdt Herodes et festmåltid for sine fremste embetsmenn, offiserene og de ledende menn i Galilea. Da kom Herodias' datter inn og danset. Herodes og gjestene ble så betatt at kongen sa til henne: «Be meg om hva du vil, så skal jeg gi deg det.» Han sverget på det og sa: «Hva du enn ber meg om, skal jeg gi deg, om det så er halve kongeriket mitt.» Hun gikk ut og spurte sin mor: «Hva skal jeg be om?» Hun svarte: «Hodet til døperen Johannes.» Straks skyndte hun seg inn til kongen og sa hva hun ønsket: «Jeg vil at du med en gang gir meg hodet til døperen Johannes på et fat.» Da ble kongen dypt bedrøvet, men fordi han hadde sverget, og det mens gjestene hørte på, ville han ikke si nei til henne. Og kongen sendte straks en bøddel med ordre om å hente hodet til Johannes. Han dro av sted og halshugget Johannes i fengselet, kom med hodet på et fat og ga det til jenta, og hun ga det til sin mor. Da disiplene hans fikk høre dette, kom de og hentet liket og la det i en grav. Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham om alt de hadde gjort, og alt de hadde lært folket. Og han sa til dem: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!» For det var så mange som kom og gikk at de ikke fikk tid til å spise engang. Så dro de ut med båten til et øde sted for å være alene.
Markus 6:1-32 Norsk oversettelse 1978/1985 bokmål (NO7885BM)
Siden gikk han derfra og kom til sitt hjemsted, og disiplene fulgte ham. Da sabbaten kom, begynte han å lære i synagogen. Alle som hørte ham, var helt overveldet og sa: «Hvor har han dette fra? Hva er det for en visdom han har fått? Og slike mektige gjerninger som han gjør! Er ikke dette tømmermannen, sønn av Maria, bror til Jakob, Joses, Judas og Simon? Og har vi ikke søstrene hans blant oss?» Og de ble forarget og avviste ham. Men Jesus sa til dem: «En profet blir ikke foraktet noe annet sted enn på sitt hjemsted, blant slektninger og i sitt hjem.» Han kunne ikke gjøre noen mektig gjerning der, han bare la hendene på noen få syke og helbredet dem. Og han undret seg over deres vantro. Så drog han omkring til landsbyene og lærte folket. Han kalte de tolv til seg og sendte dem ut, to og to, og gav dem makt over de urene ånder. Han påla dem at de bare skulle ta stav med seg på veien, ikke brød, ikke veske, ikke penger i beltet. De skulle ha sandaler på føttene, og ikke ha på seg mer enn én kjortel. Og han sa til dem: «Når dere har tatt inn i et hus, så bli der til dere drar videre. Er det et sted de ikke tar imot dere og ikke vil høre på dere, skal dere riste støvet av føttene og dra bort derfra. Det skal være et vitnesbyrd mot dem.» Så gikk de ut og forkynte for folket at de skulle vende om. De drev ut mange onde ånder, og salvet mange syke med olje og gjorde dem friske. Kong Herodes fikk høre om Jesus, for hans navn var nå blitt kjent. Noen sa: «Døperen Johannes er stått opp fra de døde; det er derfor han har disse kreftene som virker i ham.» Andre sa: «Han er Elia.» Og noen sa: «Han er en profet, likesom en av de gamle profeter.» Men da Herodes hørte det, sa han: «Johannes, som jeg lot halshogge, er stått opp igjen.» For Herodes hadde sendt ut folk for å gripe Johannes og hadde kastet ham i fengsel og bundet ham. Dette hadde han gjort på grunn av Herodias, som hadde vært gift med Filip, en bror av Herodes. Henne hadde Herodes giftet seg med, og Johannes hadde sagt til ham: «Det er ikke tillatt for deg å ha din brors hustru.» Derfor hadde Herodias lagt Johannes for hat og ville gjerne få ham drept, men hun kunne ikke få satt det igjennom. For Herodes hadde respekt for Johannes; han visste at han var en rettsindig og hellig mann, og holdt sin hånd over ham. Når Herodes hørte ham, ble han urolig og rådvill, men likte likevel å høre ham. Men så bød det seg en anledning: På sin fødselsdag holdt Herodes en fest for sine fremste menn og for offiserene og de ledende menn i Galilea. Datteren til Herodias kom da inn og danset. Herodes og gjestene likte dette så godt at kongen sa til piken: «Be meg om hva du vil, så skal jeg gi deg det.» Han sverget på det og sa: «Hva du enn ber meg om, så skal jeg gi deg det, om det så er halvdelen av mitt rike.» Hun gikk ut og spurte sin mor: «Hva skal jeg be om?» Hun svarte: «Hodet til døperen Johannes.» Straks skyndte hun seg inn til kongen og sa hva hun ønsket: «Jeg vil at du med en gang gir meg døperen Johannes’ hode på et fat.» Da ble kongen meget bedrøvet, men fordi han hadde sverget, og det mens gjestene hørte på, ville han ikke si nei til henne. Og kongen sendte straks en av livvakten ut med ordre om å hente Johannes’ hode. Han gikk av sted og halshogde Johannes i fengslet, kom med hodet på et fat og gav det til piken, og hun gav det til sin mor. Da disiplene hans fikk høre dette, kom de og hentet liket og la det i en grav. Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham alt det de hadde gjort og hva de hadde lært folket. Og han sa til dem: «Kom med til et ensomt sted, hvor vi kan være alene, og hvil litt!» For det var så mange som kom og gikk at de ikke engang fikk tid til å spise. Så drog de ut med båten til et ensomt sted, hvor de kunne være for seg selv.