Markus 15:1-47
Markus 15:1-47 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Og straks om morgenen rådslo yppersteprestene med de eldste og de skriftlærde og hele Rådet. Og de bandt Jesus, førte ham bort og overga ham til Pilatus. Pilatus spurte ham da: Er du jødenes konge? Han svarte ham og sa: Du sier det. Og yppersteprestene kom med mange anklager mot ham. Igjen spurte Pilatus ham og sa: Svarer du ingenting? Se hvor alvorlige anklager de fører mot deg. Men Jesus svarte ikke noe mer, så Pilatus undret seg. Men hver høytid pleide han å gi dem én fange fri, den som de ba om. Nå var det en som hette Barabbas, som satt fengslet sammen med noen andre opprørere. De hadde begått et mord under oppstanden. Folket kom nå opp og begynte å be Pilatus om å gjøre for dem som han pleide. Men Pilatus svarte dem og sa: Vil dere at jeg skal gi dere jødenes konge fri? For han visste at det var av misunnelse yppersteprestene hadde overgitt Jesus til ham. Men yppersteprestene egget folket til å be om at han heller skulle gi dem Barabbas fri. Pilatus tok da igjen til orde og sa til dem: Hva vil dere da jeg skal gjøre med ham dere kaller jødenes konge? De ropte igjen: Korsfest ham! Pilatus sa til dem: Hva ondt har han da gjort? - Men de ropte enda høyere: Korsfest ham! Da Pilatus gjerne ville gjøre folket til lags, ga han dem Barabbas fri. Men Jesus lot han hudstryke og overga ham til å korsfestes. Soldatene førte ham da bort, inn i gården - det er borgen - og kalte sammen hele vaktstyrken. Og de kledde ham i en purpurkappe, og de flettet en tornekrone som de satte på ham. Så begynte de å hilse ham: Vær hilset, du jødenes konge! De slo ham i hodet med en rørstav og spyttet på ham, og de bøyde kne og hyllet ham. Da de slik hadde spottet ham, tok de av ham purpurkappen og kledde ham i hans egne klær. Så førte de ham ut for å korsfeste ham. En mann kom forbi på vei inn fra landet, Simon fra Kyréne, far til Aleksander og Rufus. Ham tvang de til å bære hans kors. Og de førte ham til stedet Golgata, som betyr Hodeskallestedet. De ga ham å drikke vin blandet med myrra, men han tok den ikke. Da korsfestet de ham, og delte klærne hans mellom seg, og kastet lodd om hva hver skulle få. Det var den tredje time da de korsfestet ham. Innskriften med anklagen mot ham lød: Jødenes konge. Sammen med ham korsfestet de to røvere, en på hans høyre og en på hans venstre side. Og Skriften ble oppfylt, som sier: Og han ble regnet blant ugjerningsmenn. De som gikk forbi, spottet ham. De ristet på hodet og sa: Nå, du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager! Frels deg selv og stig ned fra korset! På samme måte spottet også yppersteprestene ham seg imellom, sammen med de skriftlærde, og de sa: Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse. La nå Messias, Israels konge, stige ned fra korset, så vi kan se og tro! Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham. Da den sjette time kom, ble det et mørke over hele landet, og det varte til den niende time. Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: Elo’i, Elo’i, lama sabaktani? Det betyr: Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Noen av dem som sto der og hørte det, sa da: Se, han roper på Elia! En løp da til og fylte en svamp med vineddik. Han satte den på en rørstav og tilbød ham å drikke, og sa: Vent, la oss se om Elia kommer for å ta ham ned! Men Jesus ropte med høy røst og utåndet. Og forhenget i templet revnet i to, fra øverst til nederst. Men da høvedsmannen, som sto der like foran ham, så at han utåndet med slikt et rop, sa han: Sannelig, denne mannen var Guds Sønn! Det var også noen kvinner der som sto på avstand og så på. Blant dem var Maria Magdalena og Maria, mor til Jakob den yngre og Joses og Salome. De hadde fulgt ham og tjent ham da han var i Galilea. Der var også mange andre kvinner som hadde gått med ham opp til Jerusalem. Det var alt blitt kveld. Og da det var forberedelsesdagen, det vil si dagen før sabbaten, kom Josef fra Arimatea, en høyt aktet rådsherre, som selv ventet på Guds rike. Han tok mot til seg og gikk inn til Pilatus og ba om Jesu legeme. Men Pilatus undret seg over at han alt skulle være død. Han kalte til seg høvedsmannen og spurte om det var lenge siden han døde. Da han hadde fått det å vite av høvedsmannen, ga han legemet til Josef. Så kjøpte Josef linklede, tok Jesus ned og svøpte ham i linkledet. Han la ham i en grav som var hogd ut i berget, og rullet en stein for inngangen til graven. Men Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han ble lagt.
Markus 15:1-47 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Straks neste morgen holdt øversteprestene en rådslagning med de eldste og de skriftlærde og hele Rådet. De bandt Jesus, førte Ham bort og overga Ham til Pilatus. Da spurte Pilatus Ham: «Er Du jødenes Konge?» Han svarte ham: «Det er som du sier.» Og øversteprestene kom med mange anklager mot Ham, men Han svarte ikke. Da spurte Pilatus Ham igjen: «Svarer Du ikke noe? Se hvor mange anklager de har mot Deg!» Men Jesus svarte fremdeles ikke noe, så Pilatus undret seg. På høytiden var det vanlig å løslate en fange for dem, den som de ba om. Det var en som het Barabbas, og som satt lenket sammen med noen andre opprørere. De hadde begått mord under opprøret. Så skrek folkemengden høyt og begynte å be Pilatus om å gjøre det han alltid hadde gjort for dem. Men Pilatus svarte dem: «Vil dere at jeg skal løslate jødenes Konge for dere?» For han visste at det var på grunn av misunnelse øversteprestene hadde overgitt Jesus til ham. Men øversteprestene hisset opp folkemengden, for at han i stedet skulle løslate Barabbas for dem. Pilatus talte igjen til dem: «Hva vil dere da jeg skal gjøre med Ham som dere kaller jødenes Konge?» Da skrek de på ny: «Korsfest Ham!» Da sa Pilatus til dem: «Hva ondt har Han gjort?» Men de skrek bare enda høyere: «Korsfest Ham!» Pilatus, som gjerne ville gjøre folkemengden til lags, løslot Barabbas for dem. Og etter at han hadde latt Ham piske, overga han Jesus til å bli korsfestet. Så førte soldatene Ham bort og inn i borggården, det er palasset, og de kalte sammen hele vaktstyrken. De kledde Ham i purpur og flettet en krone av torner og satte den på hodet Hans. Og de begynte å hilse Ham: «Vær hilset, jødenes Konge!» Så slo de Ham i hodet med et rør og spyttet på Ham. Og de bøyde kne og tilba Ham. Da de hadde spottet Ham, tok de purpurkappen av Ham, kledde på Ham Hans egne klær og førte Ham ut for å korsfeste Ham. En mann som da kom forbi, Simon fra Kyrene, far til Aleksander og Rufus, tvang de til å bære korset Hans. Han kom ute fra marken. De førte Ham til stedet Golgata, som betyr Hodeskallestedet. Så ga de Ham vin blandet med myrra å drikke, men Han tok ikke imot den. Da de korsfestet Ham, delte de klærne Hans ved å kaste lodd, for å avgjøre hva hver av dem skulle ha. Det var den tredje time, og de korsfestet Ham. Innskriften med anklagen mot Ham var festet ovenfor: JØDENES KONGE Sammen med Ham korsfestet de også to røvere, den ene på Hans høyre og den andre på Hans venstre side. Slik ble Skriften oppfylt, som sier: Og Han ble regnet blant overtredere. De som gikk forbi, spottet Ham, ristet på hodet og sa: «Nå! Du som river ned tempelet og bygger det opp på tre dager, frels Deg selv og kom ned fra korset!» På samme måte spottet også øversteprestene Ham seg imellom, sammen med de skriftlærde, og de sa: «Andre har Han frelst, men seg selv kan Han ikke frelse. La Kristus, Israels Konge, nå stige ned fra korset, så vi kan se og tro.» Også de som var korsfestet sammen med Ham, hånte Ham. Da nå den sjette time var kommet, ble det mørke over hele landet fram til den niende time. Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Eloï, Eloï, lamà sabaktàni?» Det betyr: « Min Gud, Min Gud, hvorfor har Du forlatt Meg? » Da noen av dem som sto ved siden av hørte det, sa de: «Se, Han roper på Elia!» Da sprang en bort og fylte en svamp full av sur vin, satte den på et rør og tilbød Ham å drikke, og sa: «La Ham være! La oss se om Elia vil komme og ta Ham ned.» Men Jesus ropte med høy røst og utåndet. Da revnet forhenget i tempelet i to, fra øverst til nederst. Men da offiseren som sto rett foran Ham, så at Han utåndet mens Han ropte, sa han: «Sannelig, Dette Menneske var Guds Sønn!» Det var også noen kvinner der som sto på avstand og så på, blant dem var Maria Magdalena, Maria, mor til Jakob den yngre og Joses, og Salome, som også hadde fulgt Ham og tjent Ham mens Han var i Galilea, og mange andre kvinner som hadde kommet opp til Jerusalem sammen med Ham. Da det var blitt kveld – det var forberedelsesdagen, det vil si dagen før sabbaten – kom Josef fra Arimatea, et ansett rådsmedlem, som selv ventet på Guds rike. Han tok mot til seg og gikk inn til Pilatus og ba om Jesu kropp. Pilatus undret seg over at Han allerede var død og kalte til seg høvedsmannen og spurte ham om Han hadde vært død lenge. Da han hadde fått vite det av høvedsmannen, ga han kroppen til Josef. Så kjøpte han et fint linklede, tok Ham ned og svøpte Ham i linkledet. Og han la Ham i en grav som var hogd ut i fjellet, og rullet en stein foran åpningen til graven. Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor Han ble lagt.
Markus 15:1-47 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Og straks om morgenen holdt ypperstepresten samråd med de eldste og de skriftlærde, hele rådet, og de bandt Jesus, og førte ham bort og overgav ham til Pilatus. Og Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham og sa: Du sier det. Og yppersteprestene førte mange klagemål imot ham. Da spurte Pilatus ham atter: Svarer du ikke et ord? Se hvor svære klagemål de fører mot dig! Men Jesus svarte ikke mere, så Pilatus undret sig. Men på høitiden pleide han å gi dem en fange fri, hvem de bad om. Nu var det en som hette Barabbas; han var kastet i fengsel sammen med nogen oprørere som hadde gjort et mord under oprøret; og folket kom op og begynte å be Pilatus om det som han alltid pleide å gjøre. Da svarte han dem og sa: Vil I jeg skal gi eder jødenes konge fri? For han visste at det var av avind yppersteprestene hadde overgitt ham til ham. Men yppersteprestene egget folket op til å be om at han heller skulde gi dem Barabbas fri. Da svarte Pilatus atter og sa til dem: Hvad vil I da jeg skal gjøre med ham som I kaller jødenes konge? De ropte igjen: Korsfest ham! Pilatus sa til dem: Hvad ondt har han da gjort? Men de ropte enda sterkere: Korsfest ham! Da nu Pilatus vilde gjøre folket til lags, gav han dem Barabbas fri og lot Jesus hudstryke og overgav ham til å korsfestes. Og stridsmennene førte ham bort, inn i gården, det er borgen, og kalte hele vakten sammen, og de klædde ham i en purpurkappe, og flettet en tornekrone og satte på ham, og begynte å hilse ham: Vær hilset, du jødenes konge! Og de slo ham i hodet med et rør og spyttet på ham og falt på kne og hyldet ham. Og da de hadde spottet ham, tok de purpurkappen av ham og klædde ham i hans egne klær. Så førte de ham ut for å korsfeste ham. Og det møtte dem en mann som kom ute fra landet, Simon fra Kyrene, far til Aleksander og Rufus; ham tvang de til å bære hans kors. Og de førte ham til stedet Golgata, det er utlagt: Hodeskallestedet, og de gav ham vin med myrra i; men han tok den ikke. Og de korsfestet ham og delte hans klær imellem sig og kastet lodd om hvad hver skulde få. Det var den tredje time da de korsfestet ham. Og innskriften med klagemålet imot ham lød: Jødenes konge. Og sammen med ham korsfestet de to røvere, en på hans høire og en på hans venstre side; og Skriften blev opfylt, som sier: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn. Og de som gikk forbi, spottet ham, og rystet på hodet og sa: Tvi dig, du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager! frels dig selv og stig ned av korset! Likeså spottet også yppersteprestene ham sig imellem sammen med de skriftlærde og sa: Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse! La nu Messias, Israels konge, stige ned av korset, så vi kan se det og tro! Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham. Og da den sjette time var kommet, blev det mørke over hele landet like til den niende time. Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst: Elo'! Elo'! lama sabaktani? det er utlagt: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig? Og da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Se, han roper på Elias! Men en løp frem og fylte en svamp med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke og sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å ta ham ned! Men Jesus ropte med høi røst og utåndet. Og forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst. Men da høvedsmannen, som stod like imot ham, så at han utåndet med et sådant rop, sa han: Sannelig, denne mann var Guds Sønn! Men der var også nogen kvinner som så på i frastand; blandt dem var også Maria Magdalena og Maria, mor til Jakob den yngre og Joses, og Salome, som hadde fulgt ham og tjent ham da han var i Galilea, og mange andre kvinner som hadde draget op med ham til Jerusalem. Og da det alt var blitt aften(-)det var beredelses-dagen, det er dagen før sabbaten(-) kom Josef av Arimatea, en høit aktet rådsherre, som også ventet på Guds rike, og han vågde sig til å gå inn til Pilatus og be om Jesu legeme. Men Pilatus undret sig om han alt skulde være død, og han kalte høvedsmannen for sig og spurte ham om det var lenge siden han døde; og da han hadde fått det å vite av høvedsmannen, gav han liket til Josef. Og Josef kjøpte fint linklæde og tok ham ned og svøpte ham i linklædet og la ham i en grav som var uthugget i klippen, og veltet en sten for døren til graven. Men Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han blev lagt.
Markus 15:1-47 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Straks det ble morgen, og overprestene med de eldste og de skriftlærde, altså hele Rådet, hadde holdt møte, bandt de Jesus, førte ham bort og overga ham til Pilatus. Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» Jesus svarte: «Du sier det.» Overprestene kom nå med mange anklager mot ham. Og Pilatus spurte ham igjen: «Svarer du ingenting? Du hører alt det de anklager deg for.» Men Jesus svarte ikke et ord, og Pilatus undret seg. Hver høytid pleide Pilatus å gi en fange fri, den folket ba om. En som gikk under navnet Barabbas, satt fengslet sammen med de opprørerne som hadde begått et drap under opprøret. Da mengden møtte opp og begynte å be Pilatus gjøre som han pleide, svarte han: «Vil dere at jeg skal løslate jødenes konge?» For han visste at det var av misunnelse overprestene hadde utlevert Jesus. Men overprestene egget opp folkemengden, så de ba ham gi Barabbas fri i stedet. Pilatus tok på ny til orde: «Hva vil dere da jeg skal gjøre med ham som dere kaller jødenes konge?» «Korsfest ham!» skrek de tilbake. Pilatus spurte: «Hva ondt har han da gjort?» Men de skrek bare enda høyere: «Korsfest ham!» Pilatus ville gjerne gjøre mengden tilfreds. Han ga dem Barabbas fri, men lot Jesus bli pisket og overga ham til å bli korsfestet. Soldatene førte nå Jesus inn i borggården i det som kalles pretoriet, og kalte sammen hele vaktstyrken. De kledde ham i en purpurkappe og flettet en tornekrone og satte den på hodet hans. Så begynte de å hilse ham: «Vær hilset, du jødenes konge!» De slo ham i hodet med en stokk, spyttet på ham og la seg på kne og hyllet ham. Da de hadde hånt ham, tok de purpurkappen av ham og kledde ham i hans egne klær. Så førte de Jesus ut for å korsfeste ham. Og de tvang en mann som gikk forbi, til å bære korset hans, det var Simon fra Kyréne, far til Aleksander og Rufus. Han var på vei inn fra markene. De førte Jesus ut til et sted som heter Golgata – det betyr Hodeskallen. De ville gi ham vin med myrra i, men han tok ikke imot den. Så korsfestet de ham og delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om hvilket plagg hver skulle få. Det var ved den tredje time de korsfestet ham. Innskriften med anklagen mot ham lød: «Jødenes konge». Sammen med ham korsfestet de to røvere, en på høyre og en på venstre side av ham. {{Og det skriftordet ble oppfylt som sier: Han ble regnet blant lovbrytere. }} De som gikk forbi, ristet på hodet og spottet ham: «Se nå, du som river ned tempelet og bygger det opp igjen på tre dager! Frels deg selv og stig ned fra korset!» På samme måte hånte også overprestene og de skriftlærde ham og sa til hverandre: «Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse! La nå Messias, Israels konge, stige ned fra korset, så vi kan se og tro!» Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham. Da den sjette time kom, falt det et mørke over hele landet helt til den niende time. Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: « Eloï, Eloï, lemá sabaktáni? » Det betyr: « Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? » Noen av dem som sto der, hørte det og sa: «Hør, han roper på Elia.» Da løp en bort og fylte en svamp med vineddik, satte den på en stang og ville gi ham å drikke. Han sa: «Vent, la oss se om Elia kommer for å ta ham ned.» Men Jesus ropte høyt og utåndet. Og forhenget i tempelet revnet i to, fra øverst til nederst. Da offiseren som sto rett foran ham, så hvordan han utåndet, sa han: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!» Det var også noen kvinner der som sto på avstand og så på. Blant dem var Maria Magdalena, Salome og Maria, mor til Jakob den yngre og Joses. De hadde fulgt Jesus og tjent ham da han var i Galilea. Det sto også mange andre kvinner der som var kommet opp til Jerusalem sammen med ham. Det var forberedelsesdagen – det vil si dagen før sabbaten – og det var alt blitt kveld. Josef fra Arimatea, en høyt aktet rådsherre som selv ventet på Guds rike, tok da mot til seg og gikk til Pilatus og ba om å få Jesu kropp. Pilatus fant det underlig at han allerede skulle være død, og tilkalte offiseren og spurte om han hadde vært død lenge. Da han hadde fått det bekreftet fra offiseren, lot han Josef få liket. Han kjøpte da et linklede, tok Jesus ned, svøpte ham i det og la ham i en grav som var hugget ut i bergveggen, og rullet en stein foran inngangen til graven. Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han ble lagt.
Markus 15:1-47 Norsk oversettelse 1978/1985 bokmål (NO7885BM)
Straks det ble morgen, rådslo overprestene med de eldste og de skriftlærde, hele Rådet, og fattet sitt vedtak. De lot Jesus binde, førte ham bort og overgav ham til Pilatus. Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» Jesus svarte: «Det er dine ord.» Overprestene kom nå med mange anklager mot ham. Da spurte Pilatus: «Svarer du ingenting? Du hører alt det de anklager deg for.» Men Jesus svarte ikke et ord, og Pilatus undret seg. Hver høytid pleide Pilatus å gi en fange fri, den folket bad om. En som hette Barabbas, satt fengslet sammen med noen andre opprørere; de hadde begått et drap under oppstanden. Da så mengden møtte opp og begynte å be Pilatus gjøre som han pleide, svarte han: «Vil dere at jeg skal løslate jødenes konge?» For han visste at det var av misunnelse overprestene hadde utlevert Jesus. Men overprestene egget opp mengden, så de i stedet bad om å få Barabbas frigitt. Pilatus tok på ny til orde: «Hva skal jeg da gjøre med ham dere kaller jødenes konge?» «Korsfest ham!» ropte de tilbake. «Hva ondt har han da gjort?» spurte Pilatus. Men de skrek bare enda høyere: «Korsfest ham!» Og Pilatus, som ville gjøre mengden til lags, gav Barabbas fri, men Jesus lot han piske og overgav ham til korsfestelse. Soldatene førte nå Jesus inn i borggården og kalte sammen hele vaktstyrken. De kledde ham i en purpurkappe, flettet en tornekrone og satte den på hodet hans. Så begynte de å hilse ham: «Vær hilset, du jødenes konge!» De slo ham i hodet med en stokk, spyttet på ham og la seg på kne og hyllet ham. Da de slik hadde drevet gjøn med ham, tok de purpurkappen av ham og kledde ham i hans egne klær. Så førte de Jesus ut for å korsfeste ham. En mann som var på vei inn fra landet, Simon fra Kyréne, far til Aleksander og Rufus, tvang de til å bære hans kors. De førte Jesus ut til et sted som heter Golgata, det betyr Hodeskallen. De ville gi ham vin med myrra i, men han tok ikke imot den. Så korsfestet de ham og delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om hva hver skulle få. Det var ved den tredje time de korsfestet ham. Innskriften med anklagen mot ham lød: «Jødenes konge». Sammen med ham korsfestet de to røvere, en på høyre og en på venstre side av ham. Og det skriftordet ble oppfylt som sier: Og han ble regnet blant overtredere. De som gikk forbi, ristet på hodet og spottet ham: «Nå, du som river ned templet og bygger det opp igjen på tre dager! Frels deg selv og stig ned av korset!» På samme måte gjorde også overprestene og de skriftlærde narr av ham og sa til hverandre: «Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse! La nå Messias, Israels konge, stige ned av korset, så vi kan se og tro!» Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham. Da den sjette time kom, falt det et mørke over hele landet, og det varte til den niende time. Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Eloï, Eloï, lamá sabaktáni?» Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Noen som stod der, hørte det og sa: «Hør, han roper på Elia.» Da løp en bort og fylte en svamp med eddikvin, satte den på en stang, og ville gi ham å drikke. Han sa: «Vent, la oss se om Elia kommer for å ta ham ned.» Men Jesus ropte høyt og utåndet. Og forhenget i templet revnet i to, fra øverst til nederst. Da offiseren som stod rett foran ham, så hvorledes han utåndet, sa han: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!» Langt borte stod noen kvinner og så på. Blant dem var Maria Magdalena, Salome og Maria, mor til Jakob den yngre og Joses. De hadde fulgt Jesus og tjent ham da han var i Galilea. Det stod også mange andre kvinner der, som var kommet opp til Jerusalem sammen med ham. Det led alt mot kveld, og det var helgaften, det vil si dagen før sabbaten. Josef fra Arimatea, en høyt aktet rådsherre, som selv ventet på Guds rike, våget seg da inn til Pilatus og bad om å få Jesu legeme. Pilatus fant det underlig at han allerede skulle være død, og tilkalte offiseren og spurte om det var så. Da han hadde fått det bekreftet av offiseren, lot han Josef få liket. Han kjøpte da et linklede, tok Jesus ned, svøpte ham i det og la ham i en grav som var hogd ut i bergveggen, og rullet en stein foran inngangen. Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han ble lagt.