Markus 11:12-25
Markus 11:12-25 Norsk Bibel 88/07 (NB)
Dagen etter, da de gikk ut fra Betania, ble han sulten. Langt borte så han et fikentre med løv, og han gikk for å se om han kanskje kunne finne noe på det. Men da han kom bort til det, fant han ikke annet enn blad, for det var ikke fikentid. Da tok han til orde og sa til det: Aldri i evighet skal noen mer ete frukt av deg! Og disiplene hans hørte dette. De kom så til Jerusalem. Og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i templet, og han veltet pengevekslernes bord og duekremmernes benker. Og han tillot ikke noen å bære redskap gjennom templet. Og han lærte dem og sa: Står det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk? Men dere har gjort det til en røverhule! Dette fikk yppersteprestene og de skriftlærde høre, og de prøvde å finne råd til å få ryddet ham av veien. For de fryktet for ham, fordi hele folket var slått av undring over hans lære. Da det ble kveld, dro han ut av byen. Tidlig om morgenen gikk de forbi fikentreet, og da så de at det var visnet fra roten av. Da mintes Peter hva Jesus hadde sagt, og sa til ham: Rabbi! Se, fikentreet som du forbannet, er visnet! Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud! Sannelig sier jeg dere at den som sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet! - og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, for ham skal det skje. Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnen, tro bare at dere får det, så skal det bli gitt dere. Og når dere står og ber, så tilgi om dere har noe imot noen, for at også deres Far i himmelen skal tilgi dere deres overtredelser.
Markus 11:12-25 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Neste dag, da de var kommet ut fra Betania, ble Han sulten. På lang avstand så Han et løvrikt fikentre. Da gikk Han for å se om Han kunne finne noe frukt på det. Da Han kom bort til det, fant Han ikke noe annet enn løv, for det var ikke årstiden for fiken. Da sa Jesus til treet: «Aldri i evighet skal noen spise frukt av deg.» Og disiplene Hans hørte det. Så kom de til Jerusalem. Da gikk Jesus inn i tempelet og begynte å jage ut dem som kjøpte og solgte i tempelet, og Han veltet bordene til pengevekslerne og stolene til dem som solgte duer. Og Han lot ikke noen bære varer gjennom tempelet. Så begynte Han å undervise og sa til dem: «Står det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folkeslag? Men dere har gjort det til en røverhule. » De skriftlærde og øversteprestene hørte det, og de prøvde å finne en måte de kunne få ryddet Ham av veien på. For de fryktet Ham siden hele folket undret seg over Hans lære. Da kvelden kom, gikk Han ut av byen. Om morgenen, da de gikk forbi, så de at fikentreet var tørket inn fra roten. Peter husket hva Jesus hadde sagt, og sa til Ham: «Rabbi, se! Fikentreet Du forbannet, har visnet bort.» Jesus svarte og sa til dem: «Ha tro til Gud! For sannelig sier Jeg dere: Den som sier til dette fjellet: ‘Løft deg og kast deg i havet!’ og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, han skal få det som han sier. Derfor sier Jeg dere: Alt det dere ber om når dere ber, tro at dere mottar det, og det skal bli gitt dere. Når dere står og ber, hvis dere har noe imot noen, så tilgi den det gjelder, slik at deres Far i Himmelen også kan tilgi dere overtredelsene deres.
Markus 11:12-25 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Og den næste dag, da de gikk ut fra Betania, blev han hungrig. Og da han så et fikentre langt borte, som hadde blad, gikk han dit, om han kanskje kunde finne noget på det, og da han kom bort til det, fant han ikke noget uten blad; for det var ikke fikentid. Og han tok til orde og sa til det: Aldri i evighet skal nogen mere ete frukt av dig! Og hans disipler hørte det. Og de kom til Jerusalem; og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han, og han tillot ikke at nogen bar noget kar gjennem templet. Og han lærte og sa til dem: Er det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus for alle folk? Men I har gjort det til en røverhule. Og yppersteprestene og de skriftlærde hørte det, og de søkte råd til å rydde ham av veien; for de fryktet for ham, fordi alt folket var slått av forundring over hans lære. Og når det blev aften, gikk han ut av byen. Og da de gikk forbi tidlig om morgenen, så de at fikentreet var visnet fra roten av. Og Peter kom det i hu og sa til ham: Rabbi! se, fikentreet som du forbannet, er visnet. Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud! Sannelig sier jeg eder at den som sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet! og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, ham skal det vederfares. Derfor sier jeg eder: Alt det I beder om og begjærer, tro bare at I har fått det, så skal det vederfares eder. Og når I står og beder, og I har noget imot nogen, da forlat ham det, forat også eders Fader i himmelen skal forlate eder eders overtredelser!
Markus 11:12-25 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Neste dag, da de gikk fra Betania, ble Jesus sulten. Langt borte så han et fikentre med løv, og han gikk for å se om han kanskje kunne finne noe på det. Men da han kom bort til det, fant han ikke annet enn blad, for det var ikke tiden for fikener. Da sa han til treet: «Aldri mer skal noen spise frukt av deg!» Og disiplene hans hørte det. Da de kom inn i Jerusalem, gikk Jesus opp på tempelplassen og ga seg til å jage ut dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker, og han ga ingen lov til å bære noe med seg over tempelplassen. Og han lærte dem: «Står det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk? Men dere har gjort det til en røverhule .» Overprestene og de skriftlærde fikk høre dette, og de prøvde å finne ut hvordan de kunne få tatt livet av ham. For de var redd ham fordi folket var overveldet av hans lære. Om kvelden dro Jesus og disiplene ut av byen. Da de tidlig om morgenen gikk forbi fikentreet, så de at det var visnet fra roten av. Peter husket Jesu ord og sa: «Rabbi! Se, fikentreet som du forbannet, er visnet.» Og Jesus svarte dem: «Ha tro til Gud! Sannelig, jeg sier dere: Om noen sier til dette fjellet: ‘Løft deg og kast deg i havet!’ og han ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier, vil skje, da skal det også gå slik. Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnene deres – tro at dere har fått det, og dere skal få det. Men når dere står og ber og har noe å anklage en annen for, så tilgi ham, for at deres Far i himmelen kan tilgi dere misgjerningene deres.
Markus 11:12-25 Norsk oversettelse 1978/1985 bokmål (NO7885BM)
Neste dag, da de gikk fra Betania, ble Jesus sulten. Langt borte så han et fikentre med løv, og han gikk for å se om han kunne finne frukt på det. Men da han kom bort til det, fant han ikke annet enn blad; for det var ikke tiden for fikener. Han sa til treet: «Aldri mer skal noen spise frukt av deg.» Dette hørte disiplene. Da de kom til Jerusalem, gikk Jesus inn på tempelplassen og gav seg til å jage ut dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker, og han gav ingen lov til å bære noe over tempelplassen. Og han lærte dem: «Er det ikke skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus for alle folkeslag? Men dere har gjort det til en røverhule.» Overprestene og de skriftlærde fikk høre dette, og de prøvde da å finne en utvei til å få ryddet ham av veien. For de fryktet ham, fordi folket var grepet av hans lære. Da det ble kveld, gikk Jesus og disiplene ut av byen. Tidlig neste morgen gikk de forbi fikentreet og fikk se at det var visnet fra roten av. Peter husket det som hadde hendt, og sa til Jesus: «Rabbi, se! Fikentreet som du forbannet, er visnet.» Men Jesus svarte dem: «Ha tro til Gud! Sannelig, jeg sier dere: Om noen sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet! og han ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier, vil skje, så skal det også gå slik. Derfor sier jeg dere: Alt det dere ber om i bønnene deres – tro at dere har fått det, og dere skal få det. Men når dere står og ber og har noe å anklage en annen for, da tilgi ham, for at dere kan få tilgivelse hos deres Far i himmelen for det dere selv har forbrutt.