Markus 1:21-45
Markus 1:21-45 Norsk Bibel 88/07 (NB)
De gikk så inn i Kapernaum. Og på sabbaten gikk han straks inn i synagogen og lærte. De var slått av undring over hans lære, for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som de skriftlærde. Det var da i synagogen deres en mann med en uren ånd, og han skrek høyt og sa: Hva har vi med deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Du er kommet for å ødelegge oss. Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige! Men Jesus truet den og sa: Ti stille, og far ut av ham! Og den urene ånden rev og slet i ham, skrek med høy røst og for ut av ham. Da ble alle forferdet, og de spurte hverandre: Hva er dette? En ny lære! Med myndighet befaler han til og med de onde åndene, og de adlyder ham. Og ryktet om ham kom straks ut overalt der omkring i Galilea. Straks de var kommet ut fra synagogen, gikk de inn i huset til Simon og Andreas, sammen med Jakob og Johannes. Simons svigermor lå til sengs med feber, og straks talte de til ham om henne. Han gikk bort til henne, grep hånden hennes og reiste henne opp. Og feberen forlot henne, og hun tjente dem. Men da det var blitt kveld og solen var gått ned, brakte de til ham alle som var syke og de som var besatt av onde ånder. Og hele byen var samlet utenfor døren. Han helbredet mange som led av forskjellige slags sykdommer, og drev ut mange onde ånder. Men han tillot ikke åndene å tale, for de kjente ham. Tidlig om morgenen, mens det ennå var ganske mørkt, sto han opp og gikk ut. Han dro bort til et øde sted og ba der. Simon og de som var sammen med ham, skyndte seg etter ham. Og de fant ham og sa til ham: Alle leter etter deg! Han sier til dem: La oss gå andre steder - til småbyene her omkring, så jeg kan forkynne Ordet der også. For det er derfor jeg er kommet. Så dro han omkring i hele Galilea og forkynte i synagogene deres, og han drev ut de onde åndene. Da kom en spedalsk til ham. Han ba ham og falt på kne for ham og sa til ham: Om du vil, så kan du gjøre meg ren! Jesus fikk medynk med ham, rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: Jeg vil, bli ren! Og straks forlot spedalskheten ham, og han var ren. Men Jesus talte strengt til ham og sendte ham straks bort, og sa til ham: Se til at du ikke sier dette til noen. Men gå og vis deg for presten og bær fram det renselsesofferet som Moses har påbudt, til et vitnesbyrd for dem. Men han gikk ut og begynte å kunngjøre det og utbredte ryktet vidt og bredt. Derfor kunne Jesus ikke lenger gå åpenlyst inn i noen by. Han var utenfor, på øde steder, og folk kom til ham fra alle kanter.
Markus 1:21-45 Bibelen – Guds Ord 2017 (BGO)
Så gikk de inn i Kapernaum, og da sabbaten kom, gikk Han inn i synagogen og underviste. De undret seg over undervisningen Hans, for Han lærte dem som en som har myndighet, ikke som de skriftlærde. Det var i deres synagoge en mann som hadde en uren ånd. Han skrek og sa: «La oss være! Hva har vi med Deg å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er Du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem Du er – Guds Hellige!» Men Jesus refset den og sa: «Vær stille, og kom ut av ham!» Den urene ånden kastet ham først omkring, og skrek med høy stemme. Men så kom den ut av ham. Alle ble da så forundret at de søkte sammen og sa: «Hva er dette? Hva slags ny lære er dette? For med myndighet befaler Han til og med de urene åndene, og de adlyder Ham.» Ryktet om Ham ble snart spredd i hele Galilea. Så snart de var kommet ut av synagogen, gikk de hjem til Simon og Andreas, sammen med Jakob og Johannes. Simons svigermor lå syk med feber, og de fortalte Ham om henne med en gang. Han kom bort til henne og reiste henne opp ved å ta henne i hånden. Straks forlot feberen henne, og hun tjente dem. Om kvelden, da solen var gått ned, førte de til Ham alle som var syke og demonbesatte, og hele byen var samlet ved døren. Han helbredet mange som led av forskjellige sykdommer, og drev ut mange demoner. Han tillot ikke demonene å snakke, siden de visste hvem Han var. Tidlig om morgenen, mens det ennå var natt, sto Han opp og gikk ut. Han trakk seg bort til et øde sted og ba der. Men Simon og de som var med Ham, lette etter Ham. Da de fant Ham, sa de: «Alle leter etter Deg.» Men Han svarte: «La oss gå til byene her omkring, så Jeg kan forkynne der også, for det er derfor Jeg er gått ut.» Han forkynte i synagogene deres over hele Galilea og drev ut demonene. Det kommer en spedalsk til Ham, som kneler og bønnfaller Ham: «Hvis Du vil, har Du makt til å gjøre meg ren.» Da ble Jesus grepet av dyp medlidenhet. Han rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: «Jeg vil, bli renset!» Med det samme Han hadde talt, forlot spedalskheten ham, og han var renset. Jesus sendte ham straks bort med en klar advarsel og sa til ham: «Se til at du ikke forteller dette til noen. Men gå av sted, vis deg for presten og ofre for din renselse det Moses har befalt, til et vitnesbyrd for dem.» Men han gikk av sted og begynte å gjøre kjent og spre ryktet om det Jesus hadde gjort. Derfor kunne ikke Jesus lenger gå åpenlyst inn i byen, men holdt seg ute på øde steder. De kom til Ham fra alle kanter.
Markus 1:21-45 Det Norsk Bibelselskap 1930 (NORSK)
Og de gikk inn i Kapernaum, og straks på sabbaten gikk han inn i synagogen og lærte. Og de var slått av forundring over hans lære; for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som de skriftlærde. Og det var i deres synagoge en mann med en uren ånd, og han ropte: Hvad har vi med dig å gjøre, Jesus fra Nasaret? Du er kommet for å ødelegge oss; jeg vet hvem du er, du Guds hellige! Og Jesus truet den og sa: Ti og far ut av ham! Og den urene ånd slet i ham og skrek med høi røst og fór ut av ham. Og de blev alle forferdet, så de spurte hverandre: Hvad er dette? En ny lære! Med myndighet byder han endog de urene ånder, og de er ham lydige! Og ryktet om ham kom straks ut allesteds i hele landet deromkring i Galilea. Og de gikk straks ut av synagogen og gikk inn i Simons og Andreas hus sammen med Jakob og Johannes. Men Simons svigermor lå til sengs og hadde feber, og straks talte de til ham om henne. Og han trådte til og tok henne ved hånden og reiste henne op; og feberen forlot henne, og hun tjente dem. Men da det var blitt aften og solen gikk ned, førte de til ham alle dem som hadde ondt, og de besatte; og hele byen var samlet for døren. Og han helbredet mange som hadde ondt av forskjellige sykdommer, og drev ut mange onde ånder, og han tillot ikke de onde ånder å tale, fordi de kjente ham. Og tidlig om morgenen, mens det ennu var aldeles mørkt, stod han op og gikk ut og drog bort til et øde sted og bad der. Og Simon og de som var med ham, skyndte sig efter ham. Og de fant ham og sa til ham: Alle leter efter dig. Og han sa til dem: La oss gå annensteds, til småbyene heromkring, forat jeg kan forkynne ordet også der! for derfor er jeg gått ut. Og han kom og forkynte ordet i deres synagoger over hele Galilea, og drev ut de onde ånder. Og en spedalsk kom til ham og bad ham og falt på kne for ham og sa: Om du vil, så kan du rense mig. Og han ynkedes inderlig over ham, Og rakte sin hånd ut og rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Og straks forlot spedalskheten ham, og han blev renset. Og han talte strengt til ham og drev ham straks ut, og sa til ham: Se til at du ikke sier det til nogen; men gå og te dig for presten, og bær frem det offer for din renselse som Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem! Men han gikk ut og begynte å tale vidt og bredt om det og å utbrede ryktet, så at Jesus ikke mere kunde gå åpenlyst inn i nogen by; men han var utenfor, på øde steder, og de kom til ham allestedsfra.
Markus 1:21-45 Bibelen 2011 bokmål (N11BM)
Så kom de til Kapernaum, og da det ble sabbat, gikk han inn i synagogen og underviste. Alle var slått av undring over hans lære, for han lærte dem med myndighet og ikke som de skriftlærde. Nå var det i synagogen deres en mann med en uren ånd. Han satte i å rope: «Hva vil du oss, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige!» Men Jesus truet ånden og sa: «Ti stille og far ut av ham!» Og den urene ånden rev og slet i mannen, skrek høyt og fór ut av ham. Alle ble forferdet; de snakket i munnen på hverandre og sa: «Hva er dette? En ny lære – og med myndighet! Han befaler til og med de urene åndene, og de adlyder ham.» Og ryktet om ham kom straks ut overalt i hele Galilea-området. Da de forlot synagogen, gikk de rett hjem til Simon og Andreas; Jakob og Johannes fulgte med. Her lå Simons svigermor til sengs med feber, og de fortalte det straks til Jesus. Han gikk bort til henne, grep henne i hånden og reiste henne opp. Feberen slapp henne, og hun stelte for dem. Da det ble kveld og solen var gått ned, brakte de til ham alle som var syke eller hadde onde ånder. Hele byen var samlet utenfor døren. Han helbredet mange som led av forskjellige sykdommer, og drev ut mange onde ånder. Men han tillot ikke de onde åndene å si noe, for de visste hvem han var. Tidlig neste morgen, mens det ennå var mørkt, sto Jesus opp, gikk ut og dro til et øde sted og ba der. Men Simon og de andre skyndte seg etter ham, og da de fant ham, sa de: «Alle leter etter deg!» Men han sa til dem: «La oss gå videre til småbyene her omkring, så jeg kan forkynne der også. Det er derfor jeg er kommet.» Så dro han gjennom hele Galilea, forkynte i synagogene deres og drev ut de onde åndene. En mann som var spedalsk, kom til ham, falt på kne og ba om hjelp: «Om du vil, kan du gjøre meg ren.» Jesus fikk inderlig medfølelse med ham, rakte ut hånden og rørte ved ham. «Jeg vil», sa han. «Bli ren!» Med det samme var spedalskheten borte, og mannen ble ren. Jesus talte strengt til ham og sendte ham straks bort. «Se til at du ikke sier et ord om dette til noen», sa han. «Men gå og vis deg for presten og bær fram de offer for renselsen din som Moses har påbudt. Det skal være et vitnesbyrd for dem.» Men mannen gikk av sted og ga seg til å fortelle om det som hadde hendt, og gjøre nyheten kjent vidt og bredt. Derfor kunne Jesus ikke lenger vise seg i noen by. Han holdt til utenfor byene, på øde steder. Men folk kom til ham fra alle kanter.
Markus 1:21-45 The Bible in Norwegian 1978/85 bokmål (N78BM)
De kom til Kapernaum, og da det ble sabbat, gikk han inn i synagogen og lærte folket. De var slått av undring over hans lære, for han lærte med myndighet og ikke som de skriftlærde. Nå var det i synagogen deres en mann som var besatt av en uren ånd. Han satte i å rope: «Hva har du med oss å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige!» Men Jesus talte strengt til ånden og sa: «Ti stille, og far ut av ham!» Og den urene ånd rev og slet i mannen, skrek høyt og fór ut av ham. Alle ble forferdet og spurte hverandre: «Hva er dette? En ny lære med makt og myndighet! Han befaler til og med de urene ånder, og de adlyder ham.» Og ryktet om ham kom snart ut overalt i hele Galilea. Fra synagogen gikk de hjem til Simon og Andreas; Jakob og Johannes fulgte med. Her lå Simons svigermor til sengs med feber, og de fortalte det straks til Jesus. Han gikk bort til henne, grep henne i hånden og reiste henne opp. Feberen slapp henne, og hun stelte for dem. Da det ble kveld og solen var gått ned, brakte de til ham alle de syke og besatte, og hele byen var samlet utenfor døren. Han helbredet mange som led av forskjellige sykdommer, og drev ut mange onde ånder. Men han tillot ikke de onde ånder å si noe, for de visste hvem han var. Tidlig neste morgen, mens det ennå var helt mørkt, stod han opp og gikk ut til et ensomt sted og bad der. Men Simon og de andre skyndte seg etter, og da de fant ham, sa de: «Alle leter etter deg!» Men Jesus svarte: «La oss gå videre til småbyene her omkring, så jeg kan forkynne der også. Det er derfor jeg er kommet.» Så drog han omkring i hele Galilea, forkynte i synagogene deres og drev ut de onde ånder. En spedalsk kom til ham, falt på kne og bønnfalt ham: «Om du vil, kan du gjøre meg ren!» Jesus syntes inderlig synd på ham, rakte ut hånden og rørte ved ham. «Jeg vil,» sa han, «bli ren!» Med det samme var spedalskheten borte, og mannen var blitt ren. Men Jesus sendte ham straks bort og sa strengt til ham: «Si ikke et ord om dette til noen! Men gå og vis deg for presten og bær fram de offer som Moses har påbudt for den som lar seg rense. Det skal være et vitnesbyrd for dem.» Likevel gikk mannen av sted og gav seg til å fortelle om det som hadde hendt og gjøre det kjent vidt og bredt. Derfor kunne Jesus ikke lenger vise seg i noen by. Han holdt til utenfor byene, på ensomme steder. Men folk kom til ham fra alle kanter.